- For meg er det et mysterium at regjeringen skal legge seg opp i dette på denne måten, sier Jon Wessel-Aas.
- For meg er det et mysterium at regjeringen skal legge seg opp i dette på denne måten, sier Jon Wessel-Aas.

Departementet avviser vedtatt endring i Regler for god advokatskikk

Justisdepartementet sier nei til å innlemme en ny menneskerettsregel i advokatforskriften, og ønsker ny utforming av regelen. - Ikke noe å forhandle om, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

Publisert Sist oppdatert

- Advokatforeningen skal ikke, etter en omfattende og god prosess internt da bestemmelsen ble vedtatt, gå i dialog med statens myndigheter om hvilke forpliktelser advokater skal påta seg selv. Det er ikke en forhandlingsposisjon, sier Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas.

Men Justis- og beredskapsdepartementet står på sitt.

- Etter departementets syn oppfyller ikke nytt punkt 1.4 de alminnelige kravene til klarhet og presisjon i lovgivningen, sier statssekretær Lars Jacob Hiim i Justisdepartementet til Advokatbladet.

Levd med regelen i to år

Det var i mai 2018 at representantskapet i Advokatforeningen vedtok et nytt punkt om menneskerettigheter i Regler for god advokatskikk.

Det nye punktet, som nå utgjør punkt 1.4 i Regler for god advokatskikk, lyder slik:

«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»

Bestemmelsen ble etter vedtagelsen oversendt Justis- og beredskapsdepartementet for at den skulle bli innlemmet i advokatforskriften i domstolloven, og dermed gjøres gjeldende for alle landets advokater, ikke bare for medlemmene av Advokatforeningen.

Drøye nitti prosent av alle norske advokater er medlemmer av foreningen.

- Svært vidtrekkende og til dels uklar

I et brev til Advokatforeningen skriver departementet at anmodningen om å stadfeste regelendringen ikke kan etterkommes, og viser til at blant annet Regjeringsadvokaten og Tilsynsrådet hadde innvendinger da den nye regelen i fjor var ute på høring.

«Tungtveiende høringsinstanser har frarådet å stadfeste punkt 1.4 i RGA som en del av advokatforskriften kapittel 12. Justis- og beredskapsdepartementet er enig med Regjeringsadvokaten og Tilsynsrådet i at ordlyden i punkt 1.4 er svært vidtrekkende og til dels uklar, og at dette vil kunne medføre at bestemmelsen blir utfordrende å anvende i praksis, både for advokatene som skal rette seg etter den, og for disiplinærmyndighetene som skal vurdere om det foreligger brudd i det enkelte tilfelle», skriver departementet.

Hvis man leser forarbeidene, er den nye bestemmelsen absolutt ikke vanskelig å forstå, mener Advokatforeningens leder.

- Den nærmere forståelsen av pkt 1.4 er forklart godt i kommunikasjonen i forbindelse med høringsprosessen, i «forarbeidene» som man kan kalle det. Akkurat slik jurister er godt vant til, sier Jon Wessel-Aas.

- Tydelig avgrensning av rekkevidde

Både Regjeringsadvokaten og Tilsynsrådet har misforstått regelen, mener Advokatforeningen, og viser til at presiseringen i regelen som viser til FNs veiledende prinsipper, medfører en avgrensning av bestemmelsens rekkevidde.

«Bestemmelsen omfatter ikke enhver menneskerettslig problematikk som måtte oppstå i en relasjon. (...) Punkt 1.4 retter seg mot advokatens rådgivning overfor klienter som driver næringsvirksomhet, herunder de retningslinjer som også gjelder for offentlige myndigheter etter FNs veiledende prinsipper», presiserer foreningen i et brev til departementet fra i fjor høst.

Bestemmelsen rammer de kvalifisert klanderverdige tilfellene, basert på tilsvarende vurderinger for de øvrige bestemmelsene i RGA, presiserer foreningen videre.

Formuleringen «forstår eller må forstå» er ment å avgrense mot gråsoner og tvilstilfeller med hensyn til om en menneskerettighet er krenket eller ikke, eller eventuell risiko for dette, påpeker foreningen, og viser til at formuleringen må leses på bakgrunn av aktsomhetsplikten advokater har etter FNs veiledende prinsipper.

«Denne aktsomhetsplikten består først og fremst i at advokaten skal bevisstgjøre og veilede sin klient om aktuelle menneskerettslige problemstillinger som kan tenkes å oppstå. I de tilfeller hvor det kan være tale om grove eller systematiske brudd på grunnleggende/sentrale menneskerettslige bestemmelser, så skjerpes terskelen til aktsomhet. Vurderingstemaet er altså om advokaten har gjort en tilstrekkelig aktsom vurdering, men terskelen for å finne brudd på den etiske regel vil være høy, jf. «forstår el/er må forstå»», heter det i brevet fra foreningen.

- Ikke uklar for dem det gjelder

Innvendingene fra Regjeringsadvokaten og Tilsynsrådet treffer ikke, mener Wessel-Aas.

- Tilsynsrådet har gitt noen eksempler på situasjoner der advokater ikke skulle kunne ta prosessoppdrag i saker der menneskerettsspørsmål er relevante, dersom man mener at klienten har en dårlig sak. Dette er misforstått. Regelen uttrykker kun hva man har plikt til å flagge når man rådgir næringslivet eller offentlige etater, sier han.

RGA og advokatforskriften

Regler for god advokatskikk ble inntatt som kapittel 12 i advokatforskriften i 1996 og dermed gjort gjeldende for alle advokater - uavhengig av medlemskap i Advokatforeningen.

Alle endringene i reglene som har blitt vedtatt av Advokatforeningen etter 1997, har blitt stadfestet av Justisdepartementet og innarbeidet i Advokatforskriften.

Gjeldende regler har stått uendret siden 2001.

Kilde: Advokatforeningen

- Jeg vet ikke hva regjeringen er redd for. Dette er ikke en etisk bestemmelse som hindrer advokater i å prosedere klientens sak, selv om denne saken skulle dreie seg om menneskerettigheter. Tvert imot har advokater plikt til å forsvare sin klient utad og i retten. Ingen advokater skal felles for å forsvare klienten sin. Regelen er kun myntet på rådgivningsfasen, sier Wessel-Aas.

- Demokratisk prosess internt

Jon Wessel-Aas synes at departementets avgjørelse både er overraskende og oppsiktsvekkende.

- Regelendringen har vært gjennom en omfattende og demokratisk prosess i Advokatforeningen, med interne høringer og debatter i alle kretser og i utvalg der advokater fra alle typer advokatvirksomheter har deltatt. Den nye regelen er vedtatt av foreningens øverste organ, representantskapet. At regelen skulle være uklar, er vi veldig uenige i. Den har vært klar nok for den profesjonen den gjelder i over to år nå, sier Wessel-Aas.

Etter at regelen trådte i kraft for Advokatforeningens medlemmer, har ingen blitt felt for å ha brutt den.

At regelen er plassert i det første kapittelet i RGA, som omhandler overordnede profesjonsetiske prinsipper, er ikke tilfeldig, understreker han.

- Her presiseres blant annet advokaters plikt til å fremme rett og hindre urett, som jo også er en ganske vag formulering, men som vi lever godt med. Vi snakker uansett ikke om straffebestemmelser, men om profesjonsetiske regler.

- Kan ikke overprøves

Det er Advokatforeningen som skal lage, vedta og oppdatere de profesjonsetiske reglene, ikke myndighetene, understreker han.

- Da Regler for god advokatskikk ble tatt inn som en del av advokatforskriften til domstolloven for over tjue år siden, var det en klar forutsetning at det er Advokatforeningen som selv skal lage de profesjonsetiske reglene for advokater.

- Det har aldri vært meningen at det er regjeringen som skal lage de etiske reglene for advokater. De skal vi lage selv, selv om det bare er regjeringen som har myndighet til å gjøre forskriftsendringer i tråd med Advokatforeningens egne definisjoner. Det har aldri vært tanken at regjeringen skal kunne overprøve denne type endringer. I dette spørsmålet har advokatene valgt å pålegge seg selv ytterligere plikter, og da er det jo litt merkelig at regjeringen plutselig skal vise en slik rørende omsorg for oss at de mener at de må beskyttes oss mot oss selv, sier Wessel-Aas.

- For oss er dette ikke bare en ukontroversiell revidering av advokatenes etiske regler i vår tid, men helt i tråd med samfunnsutviklingen.

Advokatforeningen er stolt over å ha vedtatt en egen menneskerettighetsregel i sitt etiske regelverk, understreker han.

- De veiledende prinsippene er vedtatt av FN-organer som er representative for hele verden, fordi man har identifisert menneskerettsbrudd som et stort problem. Dette er jo den norske regjeringen svært opptatt av på et internasjonalt plan. Hvorfor de da er så redde for å følge på dette på hjemmefronten, ved at advokatene selv påtar seg en plikt til å bidra til bevisstgjøring om dette gjennom sin rådgivning til klienter, det skjønner vi ikke, sier Wessel-Aas.

- En annen holdning utad

Advokatforeningen viser til at staten i den såkalte eierskapsmeldingen om hvordan staten skal utøve sitt eierskap, som ble lagt frem av regjeringen i fjor høst, selv forventer at selskaper arbeider for å ivareta menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter.

- Der viser regjeringen selv uttrykkelig til nettopp FNs veiledende prinsipper, slik vårt punkt i RGA gjør. Innføringen av den nye MR-regelen har i seg selv medført at vi har fått en god debatt og høyere bevissthet rundt dette spørsmålet blant advokater, akkurat som ellers i norsk næringsliv. Vi noterer oss at hovedorganisasjonen Virke og LO støtter innføringen, og endringen er i tråd med regjeringens eierskapsmelding. Så det er rett og slett vanskelig å forstå motivet til regjeringen, når de plutselig er imot at advokater selv skal påta seg et ansvar for å være med på en bevisstgjøring i sin rådgivning overfor sine klienter.

- Det er første gang siden advokatforskriften ble vedtatt at det ikke er samsvar mellom Advokatforeningens egne regler og advokatforskriften, sier Wessel-Aas.

Departementet: - Oppfyller ikke kravene

- Regelen må ikke rekke videre enn tilsiktet, sier Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet.
- Regelen må ikke rekke videre enn tilsiktet, sier Lars Jacob Hiim i Justis- og beredskapsdepartementet.

- Etter Justis- og beredskapsdepartementets syn er det positivt at Advokatforeningen ønsker å fremheve advokatenes ansvar for å bevisstgjøre sine klienter om menneskerettighetene i Regler for god advokatskikk (RGA). Brudd på RGA er imidlertid grunnlag for disiplinære følger for advokaten, og bestemmelser som kan gi slike konsekvenser for enkeltindivider bør utformes slik at de ikke etter sin ordlyd rekker videre enn tilsiktet, sier Lars Jacob Hiim, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet til Advokatbladet.

Derfor må ordlyden endres, mener departementet.

- Etter departementets syn oppfyller ikke nytt punkt 1.4 de alminnelige kravene til klarhet og presisjon i lovgivningen, og bestemmelsen kan på denne bakgrunn ikke stadfestes som en del av advokatforskriften slik den er vedtatt. Departementet har derfor invitert Advokatforeningen til videre dialog om hvordan bestemmelsen kan utformes på en måte som gjør at den likevel vil kunne tas inn i advokatforskriften, sier Hiim.