Advokatetikk
Holdt ikke klienten godt nok orientert, fikk salæret satt ned med 150.000 kroner
Et halvt år uten oppdatering, endret timespris og kjennskap til klientens svake økonomi var noen av momentene Advokatnemnda la vekt på.
Illustrasjonsfoto:
Meinzahn, Istock
Advokatnemnda behandlet 19. juni en sak om salærnedsettelse. En advokat hadde bistått en klient i en sak om tilbakekall av tillatelse til eiendomsmegling, både overfor forvaltningen og senere i domstolen.
Det samlede salæret endte på 762.000 kroner. Klienten, som under oppdraget var under gjeldsordning, klaget inn advokaten for uforholdsmessig høyt salær.
Holdt ikke klienten orientert
Nemnda la i sin beslutning til grunn at det i en periode fra 18. juni til 4. desember 2024 ikke ble sendt løpende fakturaer til klienten. Da fakturaen for denne perioden kom, utgjorde den om lag halvparten av det samlede salæret.
Videre la nemnda til grunn at advokaten allerede i mars samme år visste at klienten var under gjeldsordning. Klienten hadde på det tidspunktet omtalt fakturaene som «overveldende».
Advokatnemnda mente at oppholdet i faktureringen i seg selv utgjorde et brudd på reglene for god advokatskikk punkt 3.1.2, som pålegger advokater å holde klienten løpende orientert om sakens utvikling.
Den manglende orienteringen utgjorde også et brudd på reglenes punkt 3.1.5, som sier at advokaten må varsle dersom kostnadene for et oppdrag blir urimelig høye i forhold til klientens økonomi. At advokaten var kjent med at klienten var under gjeldsordning, utløste derfor en selvstendig varslingsplikt.
Varierende timepris og høy tidsbruk
Antall timer og timeprisen advokaten hadde fakturert med ble også et tema i nemnda.
Etter oppdragsavtalen var avtalt timepris 2900 kr. Likevel hadde advokaten i fakturert med 3200 kroner per time for den siste perioden.
Nemnda aksepterte ikke advokatens forklaring om at prisøkningen skyldtes en årlig justering han hadde tatt forbehold om, men viste til oppdragsbekreftelsen som sa at «timepris for dette konkrete oppdraget vil være 2900 kroner ekskludert merverdiavgift».
I tillegg hadde advokaten i en mail i mars sagt at satsen skulle settes ned til 2500 kroner per time. Sammenlagt utgjorde disse avvikene en overfakturering på 59.375 kroner.
Nemnda mente dessuten at advokaten hadde fakturert et uforholdsmessig høyt antall timer. Selv om saken var omfattende og reiste flere ulike spørsmål, mente nemnda at kompleksiteten ikke kunne forsvare tidsbruken.
Også her ble det lagt vekt på at advokaten ikke hadde holdt klienten tilstrekkelig orientert, samt at han var kjent med klientens økonomiske situasjon.
Etter en samlet vurdering av de avvikende timesprisene og advokatens tidsbruk, kom nemnda til at salæret skulle nedsettes skjønnsmessig med 150.000 kroner.