Illustrasjonsfoto: Istock/Peter Aprahamian
Illustrasjonsfoto: Istock/Peter Aprahamian

Kritikk mot ny MR-regel for advokater

Den nye menneskerettighetsregelen i Regler for god advokatskikk bør ikke bli en del av Advokatforskriften, mener Regjeringsadvokaten og Tilsynsrådet. Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen mener motstanden er oppsiktsvekkende.

Publisert   Sist oppdatert

Representantskapet i Advokatforeningen vedtok i fjor vår en ny regel om menneskerettigheter i Regler for god advokatskikk. Regelen, punkt 1.4, lyder slik:

Dette mener et utvalg av høringsinstansene:

Vil fjerne frase

Riksadvokaten er positiv til at bestemmelsen blir gjort til en del av advokatforskriften, men mener at frasen «som advokaten forstår eller må forstå» kan utgå.

Klargjørende

Amnesty International støtter forslaget, og mener at regelen vil klargjøre at alle advokater har et ansvar for å respektere menneskerettighetene. «Også på verdensbasis har flere ledende advokatfirma inntatt menneskerettighetsklausuler i sine oppdragsbekreftelser. IBA har videre vedtatt en lignende menneskerettighetsforpliktelse for advokater.»

– Etterlater tvil

Finans Norge støtter forslaget, men mener det etterlater tvil om hvor langt rådgivningsforbudet rekker, og om det i realiteten gjelder en rådgivningsplikt for advokaten. «Finans Norge stiller spørsmål om det ut fra ordlyden er tilstrekkelig hjemmel til å pålegge dette.»

– Ikke alltid entydig

Likestillings- og diskrimineringsombudet har merket seg at enkelte er kritiske til forslaget, blant annet fordi FNs menneskerettigheter ikke alltid er entydige, og viser til at en sak som f eks gjelder kulturkollisjoner på arbeidsplassen vil ulike menneskerettigheter synes å kollidere.

«Spørsmålet er da om en advokat skal være avskåret fra å bistå i slike saker, fordi rådet kan medføre en risiko for menneskerettsbrudd», skriver ombudet, Hanne Bjurstrøm, og viser til at Advokatforeningen selv har påpekt at ordlyden «forstår eller må forstå» skal bidra til å holde gråsoner utenfor.

Dette kan fremstå selvsagt for Advokatforeningen, påpeker hun, og skriver at hun mener det er viktig at foreningen følger opp en eventuell forskriftsendring med omfattende veiledning for advokater.

Les flere høringsuttalelser i mai-utgaven av Advokatbladet!

«En advokat skal ikke gi råd som advokaten forstår eller må forstå vil innebære krenkelse av noens menneskerettigheter eller en betydelig risiko for dette. Med menneskerettigheter menes det samme som i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.»

Advokatforeningen anmodet Justis- og beredskapsdepartementet i juni i fjor om å innlemme regelen i Advokatforskriften slik at den blir gyldig for alle advokater, og i januar i år sendte departementet forslag ut på høring.

Da høringsfristen gikk ut i begynnelsen av april, hadde en rekke organisasjoner svart. Mens mange støtter forslaget, er enkelte kritiske.

- Privatiserer menneskerettigheter

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet skriver i sitt høringssvar at det først og fremst er en statlig oppgave å påse at noens menneskerettigheter ikke blir krenket. Advokatforeningens forslag innebærer at ansvaret overføres til privatpersoner, hevder Tilsynsrådet.

«Etter Tilsynsrådets syn er det en svakhet at ikke Advokatforeningen, hverken i sitt anmodningsbrev eller i «Rapport om næringsliv og menneskerettigheter for advokater», reiser noen motforestillinger mot å gi FN-konvensjoner direkte rettslig virkning overfor den enkelte privatpraktiserende advokat».

Denne omleggingen er av stor prinsipiell betydning, og bestemmelsen bør derfor ikke innføres før det er gjort en bredere vurdering og utredning av virkningene, mener Tilsynsrådet.

Tilsynsrådet peker også på at FN-prinsippene ikke er ment å være rettslig bindende, og peker på at «ingen andre land, etter det Tilsynsrådet er kjent med, (har) vedtatt å la FNs menneskerettighetskataloger få direkte rettslig virkning overfor privatpraktiserende advokater».

Den nye bestemmelsen kan også få følger for advokaters uavhengighet, og for advokatenes taushetsplikt, mener Tilsynsrådet.

Rammer for bredt

Også Regjeringsadvokaten er negativ. Plikten som ligger i bestemmelsen rammer vesentlig bredere enn forslagets intensjon tilsier, og ordlyden er lite presis, skriver advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten i høringssvaret.

Dersom regelen blir en del av Advokatforskriften, vil den også gjelde for eksempel for advokater i offentlige etater som Helsedirektoratet, Utlendingsnemnda og Bane NOR, og legge begrensninger på disse, påpeker han.

«Punkt 1.4 vil imidlertid etter sin ordlyd legge begrensninger på andre former for advokatvirksomhet og andre advokater enn forslagsstillerne synes å være opptatt av.»

Utilsiktet begrensninger?

Menneskerettighetene er ikke hugget i stein, og det er betydelig usikkerhet om normenes innhold og rekkevidde, heter det videre.

«Forslaget reflekterer ikke de betydelige kompliserende faktorene som gjør seg gjeldende på dette (retts)området».

Det kan stilles spørsmål om forslaget faktisk inneholder utilsiktede begrensninger på advokatenes rolle nettopp i å ivareta også egne klienters menneskerettigheter, mener Regjeringsadvokaten.

«Regjeringsadvokaten vil påpeke at menneskerettigheter generelt, og EMK spesielt, påberopes i et meget stort antall saker hvert år både overfor forvaltningen og i domstolene. (…) For advokater som har i oppdrag å forsvare forvaltningens vedtak og handlinger, vil oppgaven være å argumentere for at den menneskerettslige situasjonen ikke er brutt (som ofte også vil være tilfelle). Det vil også i mange situasjoner være tale om avveininger mellom konkurrerende menneskerettslige regler, der den ene taler for én løsning, og den andre en annen. Tar man forslaget til forskriftsendring på ordet, vil ingen av partenes advokater i en slik situasjon kunne gi råd til sine klienter», skriver Regjeringsadvokaten.

Advokater ut mot bestemmelsen

Flere av høringsinstansene viser til at advokatene Brynjar Østgård, Steinar Mageli og Øivind Østberg i et innlegg i Dagens Næringsliv i januar gikk ut mot den nye bestemmelsen i RGA.

«Hva med advokater som får i oppdrag å bistå en arbeidsgiver i en sak som gjelder en typisk kulturkollisjon på arbeidsplassen? Skal advokaten på forhånd være avskåret fra for eksempel å råde sin klient til å starte en oppsigelsesprosess mot for eksempel en eiendomsmegler som nekter å håndhilse på kvinner, en servitør som nekter å servere alkohol og svinekjøtt eller en kvinnelig barnehagelærer som plutselig ønsker å gå fullt tildekket på grunn av sin religiøse overbevisning?», skrev de tre i innlegget.

«De ansvarlige regjeringspolitikerne bør tenke seg om to ganger før de setter landets advokater på denne karusellen», het det i DN-innlegget.

– Bør få ny struktur

Advokat Brynjar Østgård er motstander av at Regler for god advokatskikk nå har et eget MR-punkt. Foto: Henrik Evertsson
Advokat Brynjar Østgård er motstander av at Regler for god advokatskikk nå har et eget MR-punkt. Foto: Henrik Evertsson

Brynjar Østgård, som sitter i Advokatforeningens representantskap, mener at Regjeringsadvokatens og Tilsynsrådets kritikk er treffende, dekkende og relevant.

– Lignende innvendinger ble også fremført av min bror Hallvard under representantskapsmøtet i fjor, der foreningen vedtok å sende dette til departementet, uten at det vant gehør, forteller Østgård.

Han mener at Representantskapet fikk for lite tid til å debattere forslaget.

I etterkant av fjorårets representantskapsmøte har Brynjar Østgård fremmet et forslag om at det opprettes et formannskap i representantskapet som kan styre møtenes dagsorden.

– Oppsiktsvekkende motstand

– Det er oppsiktsvekkende at de offentlige ansatte advokatene ser det som problematisk å forholde seg til de menneskerettslige rammene i sin rådgiving, sier Else Leona McClimans, leder i Advokatforeningens MR-utvalg.

– Deres klienter er direkte bundet av menneskerettighetskonvensjonene, og disse advokatene må vel uansett råde sine klienter til å holde seg innenfor de menneskerettslige rammene når advokaten «forstår eller må forstå» at enkeltpersoners rettigheter vil bli krenket. Det er vanskelig å se at den nye regelen innfører noen nye begrensninger for de offentlige advokatene, sier hun.

– Vårt inntrykk er at klienter ønsker seg advokater som sier fra når det er risiko for å bli innblandet i menneskerettskrenkelser eller andre alvorlige forhold, sier Else Leona McClimans, leder i Advokatforeningens menneskerettsutvalg. Foto: Henrik Skjevestad
– Vårt inntrykk er at klienter ønsker seg advokater som sier fra når det er risiko for å bli innblandet i menneskerettskrenkelser eller andre alvorlige forhold, sier Else Leona McClimans, leder i Advokatforeningens menneskerettsutvalg. Foto: Henrik Skjevestad

Hun minner om at den etiske regelen allerede gjelder for Advokatforeningens medlemmer.

– Den ble vedtatt etter en omfattende og grundig behandling i foreningen, sier hun.

Hun er glad for at mange av høringsinstansene støtter forslaget om å innlemme regelen i Advokatforskriften. Hun er ikke enig i at den nye bestemmelsen kan få følger for advokaters uavhengighet, og for advokatenes taushetsplikt.

– Det er godt etisk advokatarbeid å trekke menneskerettsrisikoene inn i rådgivningen advokaten skal foreta for en klient. Valgene er det selvfølgelig alltid klienten som gjør. Jeg kan ikke se at denne reglen medfører vesentlige begrensinger i advokatenes uavhengighet. Advokaten skal jo alltid gi rådgivning som er til klientens beste. Regelen omhandler kun advokatens rådgivning, og legger ikke begrensninger på det forsvar som advokaten kan gi en klient i prosess, sier McClimans.