Regjeringen vil utrede erstatning for brudd på menneskerettighetene

Det følger av mandatet at utrederen skal foreta en analyse av EMK artikkel 13, om retten til et effektivt rettsmiddel, samt praksis fra EMD. På den bakgrunn skal det identifiseres hvilke tilfeller det vil kunne kreves erstatning, og hvilke krav som stilles til den nasjonale erstatningsordningen.

I dag finnes det ingen uttrykkelig hjemmel i norsk rett for å tilkjenne erstatning for brudd på menneskerettigheter.

Vil kartlegge Norges forpliktelser

– Å sikre at vi har tilstrekkelige ordninger nasjonalt for å reparere krenkelser av menneskerettighetene, er etter mitt syn en lovgiveroppgave. Jeg er glad for at vi nå får en utredning av dette spørsmålet, slik at vi får et godt grunnlag for å vurdere om det er behov for lovendringer, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl i en pressemelding.

Hun legger til at et eventuelt lovforslag ikke skal gi mer omfattende mulighet til å kreve erstatning enn det som følger av Norges menneskerettslige forpliktelser.

LES MER OM SAKEN:

Oslo tingrett: Kan ikke kreve erstatning for menneskerettighetsbrudd

– Det er viktig for meg å understreke at menneskerettighetskrenkelser i de aller fleste tilfeller kan repareres på andre måter enn ved å utbetale erstatning, for eksempel er det ofte tilstrekkelig at domstolene konstaterer at det har skjedd en krenkelse eller at et forvaltningsvedtak oppheves.

– En merkedag

Tidligere i høst fikk en kvinne og to menn medhold i sitt søksmål mot staten, etter å ha blitt utsatt for flere hundre nakenvisitasjoner i norske fengsler.

Tingretten konkluderte likevel med at det ikke foreligger hjemmel i norsk rett for å tilkjenne erstatning for brudd på menneskerettighetene.

Advokatforeningen var partshjelper i saken, og har vært en pådriver for å få en ny lovhjemmel.

Forsvarer i saken, Maria Hessen Jacobsen, er svært fornøyd med at regjeringen tar grep.

– Det er en tidlig julegave, og en merkedag. Jeg er positiv til initiativet, formuleringen av mandatet og valg av utreder. Vi handler kontinuerlig i strid med EMK ved å ikke kunne tilkjenne erstatning for menneskerettighetskrenkelser, sier hun til Advokatbladet.

– Rettstilstanden er spesiell

Etter dommen fra Oslo tingrett uttalte hun at domstolene må ta ansvar for at Norge skal oppfylle sine forpliktelser til å kompensere for menneskerettighetsbrudd, når lovgiver feiler. De anket saken til lagmannsretten for erstatningsspørsmålet.

LES OM SAKENS BAKGRUNN:

Nå skal retten avgjøre om nakenvisitasjon i fengsel innebærer krenkelse av EMK artikkel 3

Også Justis- og beredskapsdepartementet anket saken, med anførsel om at nakenvisitasjonene ikke var brudd på EMK.

– Det er en interessant situasjon når saken går videre til lagmannsretten med den rettstilstanden vi nå befinner oss i. Jeg vil beskrive den som spesiell. Departementet er vår motpart i saken, samtidig som de har satt i gang en utredning for å se på rettstilstanden rundt erstatningsspørsmålet, sier Hessen Jacobsen.

Det er flere saker på trappene som vil beramme erstatningsspørsmålet, nevner hun.

– Det blir spennende å se hvordan domstolen forholder seg til spørsmålet, parallelt med at det foreligger et utredningsarbeid, sier Hessen Jacobsen.

Advokatforeningen i spissen

I forbindelse med rettssaken om nakenvisitasjoner i fengsel, skrev Advokatforeningen et prosesskriv til Oslo tingrett, hvor de belyste de rettslige spørsmålene i saken som knyttet seg til erstatningen.

«For at staten skal kunne oppfylle sine folkerettslige forpliktelser, mener Advokatforeningen at det må være mulig å anvende EMK artikkel 13, jf. menneskerettsloven § 2, som direkte lovhjemmel for slik erstatning. Om det ikke tilkjennes erstatning direkte i medhold av EMK artikkel 13, må det i alle tilfeller kunne tilkjennes erstatning på ulovfestet grunnlag, som et utslag av våre forpliktelser etter EMK», skrev foreningen videre.

Oslo tingrett kom frem til at det ikke forelå hjemmel for å tilkjenne erstatning, men påpekte at det burde finnes lovgivning på området i norsk rett.