- Som kvinne bør man tørre å ha ambisjoner, sier Åshild Fløisand.

- Det verserer fordomsfulle holdninger til gravide kvinner i vår bransje

Advokat og partner Åshild Fløisand gikk rett tilbake til jobb etter fødsel, blant annet etter å ha opplevd forsøk på utfasing i graviditeten. Nå tar hun et oppgjør med ubevisst diskriminering i advokatbransjen.

Publisert

Åshild Fløisand er partner i SANDS og ekspert på offentlige anskaffelser. Da hun begynte i firmaet i 2006 var det 22 mannlige advokater og kun én kvinnelig advokat ved firmaets kontor i Bergen. Det hadde da aldri vært noen kvinnelige partnere ved kontoret.

I årene som fulgte ble mange flere kvinner ansatt, og blant de ansatte advokatene er i dag et klart flertall av kvinner. Av firmaets ti partnere i Bergen er Fløisand likevel fremdeles den eneste kvinnen. Fløisand mener den største problemstillingen i dag er ubevisste fordommer knyttet til kvinner og minoriteter.

– Det gjør at det kommer til å ta lang tid før vi kommer til å få reell likestilling i partnerskapene. Mange tror at ubevisste fordommer ikke finnes lenger, at dette ikke er en problemstilling. Det tror jeg er feil, sier Fløisand til Advokatbladet.

– For å få bukt med problemene, mener jeg at vi må være ærlige om det som skjer. Når jeg sier fra så er det ikke for å klage eller for å henge ut noen, men for å bidra til fordommene kan bekjempes. Hvis man ikke erkjenner problemene, så blir vi heller ikke kvitt dem, sier hun.

- Risikerer at menn rykker fra

Forsking viser at arbeidsgivers holdning til kvinner endres når kvinnene blir gravide og skal ut i permisjon, forteller hun.

– Når menn får barn, så skjer det ingenting med deres karriereforløp, det har liten eller ingen påvirkning på karrieren. Jeg tror derimot det skjer mye med kvinner, sier Fløisand.

Selv har hun fått to av sine tre barn etter at hun ble partner.

– Da jeg i 2017 var fire måneder på vei, og fortalte at jeg var gravid, gikk det bare noen få dager før en eldre partner spurte om vi ikke snart skulle overføre sakene og klientene til andre. Fire måneder inn i svangerskapet ville han altså starte arbeidet med å fase meg ut, sier Fløisand.

Hun presiser at dette gjaldt kun én av over seksti partnerne i firmaet, og at hun ikke oppfatter ham som en kvinnefiendtlig person.

– Men hvis selv de som tror de er gode på å likebehandle menn og kvinner har en holdning om at gravide automatisk skal fases ut fra de store, krevende oppdragene så snart de blir gravide, risikerer vi at mennene rykker fra kvinnene allerede før de går ut i foreldrepermisjon. Da hjelper det ikke at man har en like lang permisjon heller, sier Fløisand, som også har et annet eksempel å vise til.

Ble trukket penger

– Det samme året fikk jeg et brev fra økonomiavdelingen om overskuddsfordelingen for 2016. Der så jeg at det manglet flere hundre tusen kroner. Svaret var at de hadde hørt at jeg var gravid, og hadde tatt høyde for at jeg nok ville gå drastisk ned i inntekt det påfølgende året, og dermed ikke ville ha penger til å betale inn egenkapitaloppbyggingen for neste år. Derfor ble pengene trukket på forskudd, sier Fløisand.

– Hvilket signal får man som kvinne da? Har de troen på deg, eller er man i utfasingssituasjon? Jeg tok opp saken umiddelbart, og daværende MP Ernst Ravnaas ordnet opp med en gang, presiserer advokaten.

– Men at dette i det hele tatt kan skje, viser med all tydelighet at det verserer fordomsfulle holdninger til gravide kvinner i vår bransje.

Som leder er Fløisand svært opptatt av at kvinner i firmaet som skal ha barn ikke forskjellsbehandles. Alle som skal i permisjon skal få delta i beslutninger om sin egen arbeidssituasjon og de skal spørres om hvordan de ønsker perioden før, under og etter permisjonen.

Fødte torsdag, på jobb igjen mandag

Selv hadde hun ingen fødselspermisjon da hun fikk barn i 2017 og 2019.

- Ideelt burde flest mulig dele foreldrepermisjonen likt, mener Fløisand.

– I 2017 fødte jeg natt til en søndag og var på jobb igjen onsdag. I 2019 fødte jeg på en torsdag og var på jobb igjen mandag. Min mann hadde permisjon og var med på kontoret med sønnene våre slik at jeg kunne ha barna hos meg, og slik at jeg kunne amme dem. Barna våre led ingen nød, og for oss var dette en god løsning.

– Det er vel ikke noen tvil om at det valget dels ble tatt på grunn at jeg ble så provosert av de holdningene jeg ble møtt med i 2017, og som jeg følte behov for å tilbakevise. Men det er selvsagt ikke dette som er normalen, og jeg har ingen forventning om at andre skal velge som oss.

Hun vil nødig legge seg opp i hva den enkelte advokat velger å gjøre.

– Jeg er ingen forkjemper at vi som arbeidsgiver eller bransje skal mene mye om hvordan ansatte tar ut permisjonen sin. Samtidig - sett fra et likestillingsperspektiv - hadde det trolig vært ideelt om flest mulig delte mest mulig av foreldrepermisjonen likt. Samtidig er det ofte mange hensyn å ta, eksempelvis komplikasjoner ved fødselen. Som firma må vi respektere valgene de ulike familiene tar, sier Fløisand.

Hun vil heller endre holdningene i bransjen.

– Som advokat i en oppbyggingsfase er du helt avhengig at noen tar deg med på de mest krevende sakene og satser på deg. Samtidig sitter både kvinnelige og mannlige ledere fremdeles med stereotypiske holdninger om at når kvinner blir gravide, vil de ha fokuset sitt et annet sted. Det vil ta tid å snu denne tankegangen.

Må ha ambisjoner

Hun mener det er særlig to steder der bransjen er bevisste på likestilling; ved ansettelser og partneropptak.

– Derfor får man også tak i mange kvinnelige ansatte i fullmektigstillinger. Men hva skjer i tiden mellom dette og til det punktet der de kan være aktuelle for å bli partnere - og hvem er det vi underveis ser på som de største talentene? Og hvilke refleksjoner ligger bak disse vurderingene? De valgene vi som ledere tar, er med på å styre hvem som er morgendagens partnerkandidater.

Selv føler hun takknemmelighet overfor dem som satset på henne da hun var fersk i bransjen.

– Jeg hadde ikke blitt partner hvis ikke mine daværende mannlige ledere hadde gitt meg muligheter, tatt meg med på spennende saker og gitt meg veiledning om markedsarbeid.

– Hva er ditt beste råd til unge kvinner som drømmer om å bli partner i et større forretningsadvokatfirma?

– Jeg tror det er viktig at man har rollemodeller. En stor fordel er at dette finnes i mye større grad i dag enn det som var tilfellet før. Som kvinne må man også tørre å ta plass, og tørre å ha ambisjoner. Jeg tror at sjansen for å bli satset på også handler om signalene man sender ut. Mange menn tar mye plass, det må unge damer også gjøre. Man bør sette seg selv egne mål, og tørre å kommunisere disse videre. Generelt opplever jeg at mange kvinner er litt mer forsiktige enn menn.

– Vil gå glipp av gode kandidater

Samtidig mener hun en god balanse mellom jobb og fritid er helt avgjørende for at flere vil bli værende i advokatbransjen.

– Jeg har ikke empirisk grunnlag for å si at kvinner er mer opptatt av dette enn menn, men de får ofte et større ansvar på hjemmebane når de får barn.

Da hun begynte å jobbe i SANDS i 2006 var hun alenemor med en to år gammel sønn, og opptatt av å jobbe et sted med tydelige visjoner, men samtidig ha god balanse mellom jobb og fritid.

– Hvis vi som bransje ikke legger oss på en balansert linje på dette punktet, vil vi gå glipp av gode kandidater, både kvinner og menn, sier Fløisand og legger til at hun ikke mener dette er et stort problem i SANDS.

– At det er en reell situasjon i noen firmaer, skremmer nok en del gode kandidater vekk fra advokatyrket. I SANDS har vi en uttalt politikk om å legge til rette for balanse mellom jobb og fritid. Vi mener at man blir en bedre advokat når man har mulighet til å gjøre andre ting også. Selv leverer og henter jeg åtte av ti dager i barnehagen – og mener det er viktig at man kan kombinere det med advokatjobben.

Powered by Labrador CMS