Simen Iskariot Larsen, Nils Leyell Finstad og Henning Stanes i Pride House på Youngstorget i Oslo.
Simen Iskariot Larsen, Nils Leyell Finstad og Henning Stanes i Pride House på Youngstorget i Oslo.

Oppfordrer advokater til å åpne for samtaler om legning og seksualitet med innsatte klienter

Fengselsleder Nils Leyell Finstad i Oslo fengsel mener advokatene kan være viktige bidragsytere for å bedre soningsforholdene for skeive innsatte.

Publisert

Mandag ble det i forbindelse med Oslo Pride arrangert en panelsamtale med tittelen «Pride bak lås og slå», med skeive innsatte og deres soningsforhold i søkelyset.

I panelet satt fengselsleder Nils Leyell Finstad i Oslo Fengsel, Simen Iskariot Larsen i Røverradion og Henning Stanes som er leder for FRI Indre Østfold – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Begge de to sistnevnte er tidligere innsatte, og Stanes har i tillegg personlige erfaringer som åpent homofil i et kriminelt miljø.

– Man er allerede utenfor samfunnet når man er i fengsel, og hvis man er åpent skeiv bak burene havner man i tillegg på utsiden av det lille samfunnet der inne. Det er nok veldig mange skeive som sitter i fengsel med en hemmelighet og som føler seg veldig alene, fortalte Stanes.

Nils Finstad og Henning Stanes.
Nils Finstad og Henning Stanes.

Umiddelbart ekskludert fra miljøet

I femten år var han en sentral figur i et hardt rusmiljø preget av mye kriminalitet, rasistiske og homofobiske holdninger. I tre år pågikk en indre prosess med å erkjenne for seg selv at han var homofil.

– Jeg turte nesten ikke tenke tanken om at jeg var homofil en gang, fordi jeg var så redd for at noen skulle kunne lese tankene mine. Frykten var enorm, og da jeg i 2018 til slutt bestemte meg for å stå frem, ble dette den tøffeste avgjørelsen jeg noensinne har tatt. Like etterpå ble jeg etter en avstemning fullstendig ekskludert fra miljøet. Over natta gikk jeg fra å være respektert og godt likt med en lederrolle i miljøet, til ikke å være en del av det i det hele tatt. Det var utrolig vondt, og det er så ødeleggende å føle at det er noe feil med deg som du ikke kan gjøre noe med, fortalte han.

Da han noen måneder senere ble innlagt for behandling på en rusinstitusjon, ble han hver eneste dag utfordret til å snakke om de vanskelige følelsene.

– Klumpen i magen ble gradvis mindre, og på få år har læringskurven mot å akseptere seg selv skutt i været.

I dag er Stanes leder for FRI Indre Østfold.

– Hypermaskulint fengselsmiljø

Simen Iskariot Larsen, som selv har erfaringer med opphold bak murene, mener fengsel må være en av de absolutt vanskeligste arenaene i Norge å være skeiv på.

– Det er et hypermaskulint miljø hvor folk spiller hverandre litt dårlige, rett og slett, påpekte han.

Simen Iskariot Larsen i Røverradion.
Simen Iskariot Larsen i Røverradion.

Også fengselsleder Nils Finstad tror det er mange skeive som gruer seg til å komme i fengsel nettopp på grunn av at slike holdninger eksisterer. Han er selv åpent homofil, og er opptatt av at alle skal føle seg trygge under soning – uansett legning.

Likevel er nok ikke soningsforholdene for skeive innsatte så ille som mange tror, mener han.

– Det har skjedd veldig mye på få år. I fjor var Oslo fengsel det første fengselet i Norge til å heise Pride-flagget, og det har vi gjort i år også. På denne måten sender vi et kraftig signal om hvilke holdninger vi har og ønsker, i tillegg til at vi sørger for å opplyse de innsatte om hvorfor vi markerer Pride. Vi viser filmer med skeive karakterer, og biblioteket er fullt av bøker som skildrer skeiv kjærlighet. Dette er tiltak som har gått nokså stille for seg, men som er viktige bidragsytere for å skape holdningsendringer, forklarte han.

– Ikke anta at alle er heterofile

De tre siste årene har de også gjennomført et prosjekt om seksuell helse, der kursing av de ansatte har vært et av de viktigste satsningsområdene.

– Et av budskapene vi har ønsket å få frem gjennom dette prosjektet er at ansatte ikke skal ta for gitt at innsatte er heterofile. Det er et utrolig viktig utgangspunkt, og for åpenheten er det et viktig at de heteronormative perspektivene legges til side.

– Et mål for oss er at innsatte skal føle at de kan være hele seg, og vi jobber hele tiden for å signalisere en nulltoleranse for diskriminering og trakassering. Dette er viktig for å hindre at skeive isolerer seg og havner tilbake inn i skapet med en gang de kommer i fengsel. Jeg tror mange innsatte kunne fått det bedre hvis de turte å være åpne, for vi har et stort støtteapparat med gode samtalepartnere å tilby de som velger å stå frem som skeive, forklarte Finstad.

Nils Finstad.
Nils Finstad.

– Ta initiativ til de ærlige samtalene

Det er også en fordel om advokatene innbyr til samtaler med sine innsatte klienter om disse temaene, mener han.

– Det vil nok bety mye for en skeiv innsatt å vite at det er trygt å prate med advokaten om alt – også om ting knyttet til kjønn, legning og seksualitet. Noen vil kanskje kvie seg for å snakke fordi de er redde for at advokaten vil ta det ille opp, og da kan det ofte lønne seg hvis advokaten selv tar initiativ til disse samtalene, og på denne måten signaliserer at det er rom for å dele hva enn det måtte være.

Mye er også gjort om advokatene, på samme måte som de ansatte, unngår å ta for gitt at alle innsatte er heterofile, ifølge Finstad.

– Man behøver ikke nødvendigvis å spørre rett ut, men man må gjerne spørre om klienten for eksempel har noen spesielle utfordringer som kanskje kan gjøre det særlig utfordrende å skulle sone en straff i fengsel. På denne måten lar advokaten det skinne igjennom at det er trygt for klienten å fortelle.

– Hvis man først vet at klienten er skeiv, bør advokaten råde den innsatte til å ta imot de samtaletilbudene som finnes i fengselet – enten det er med presten, imamen, sosialkonsulenter eller andre fagpersoner. Det aller viktigste er å sørge for at den innsatte føler seg trygg, understreket han.

Arrangerte verdens første fengsel-Pride

Som et bidrag til arbeidet for en holdningsendring mot mer aksept blant innsatte, ble det i 2021 arrangert verdens første fengselspride i Eidsberg fengsel. Røverradion og Simen Iskariot Larsen var blant initiativtakerne som dro det hele i gang.

– Det var frivillig å delta i selve paraden, men vi var veldig fornøyde med at det kom 17 innsatte på arrangementet. Av disse 17 var det 13 som deltok i paraden. Det høres kanskje ikke så mye ut, men for oss var det en enorm seier. Når folka fra FRI i tillegg sa at det var den kuleste paraden de hadde gått i – da putter jeg to fjærer i hatten min, fortalte Larsen.

I år gjentas suksessen. Andre fredag i oktober har blitt erklært som «International Prison Pride Parade Day», i tillegg til at verdens første Pride-parade i et kvinnefengsel vil gå av stabelen 14. oktober.

– Hvis arbeidet vi gjør med Pride i fengsel bare hjelper noen få – så lenge vi kan gjøre livet til én person litt enklere – så gjør det alt verdt det, understreket Larsen.

Powered by Labrador CMS