Bull-advokat og podcast-programleder Elisabeth Hoffmann sammen med advokatfullmektig Henrik Monrad Stranheim Krokå.

– En kamp å være trans eller ikke-binær i advokatbransjen

– Det er en konservativ bransje som stiller strenge krav til hvordan du snakker, kler deg og ter deg. For enkelte skeive kan slike strenge kjønnsnormer være en utfordring, sier advokatfullmektig Henrik Monrad Stranheim Krokå.

Publisert

«Sist gang jeg og kjæresten min holdt hender på gata, ble vi spytta på».

Det forteller Henrik Krokå i en episode av podcasten Null Bull§hit produsert av advokatfirmaet Bull, med tittelen «Hvordan er det egentlig å være skeiv i advokatbransjen?».

Krokå har for tiden et vikariat i Kulturdepartementet, og er derfor i permisjon fra sin fullmektigstilling i firmaet.

Nå som Pride-måneden juni er godt i gang, har en rekke advokatfirmaer gjort forskjellige tiltak for å feire og markere mangfold og skeiv kjærlighet. I samtale med programleder Elisabeth Hoffmann, som er senioradvokat i Bull, delte Krokå både sine egne opplevelser av det å være homofil advokat, sitt syn på Pride-feiringen i bransjen og sine tanker rundt advokatfirmaenes ansvar for inkludering og oppfølging av skeive ansatte.

Strenge og konservative kjønnsnormer

Han tror at det til en viss grad er et generelt inntrykk blant studenter og yngre advokater om at det kan være mer utfordrende å være åpent skeiv i advokatbransjen, sammenlignet med andre bransjer.

– Advokatbransjen er ikke den mest åpne bransjen, og jeg tror nok det er noen iboende egenskaper her som kan være med på å heve terskelen både for å søke jobber og for være åpent skeiv på arbeidsplassen, forteller Krokå i podcasten.

Det vil alltid være spørsmål om hvor mye av deg selv og din identitet du skal kunne kreve å få ta med deg på jobb. Mye, tenker jeg, hvis du skal trives og føle tilhørighet til arbeidsplassen.

Henrik Monrad Stranheim Krokå

Selv om det har skjedd en utvikling når det gjelder kjønnslikestilling i bransjen, er den fortsatt preget av mange hvite, heterofile menn, og forskning har også vist at det stort sett er menn som har størst problemer med skeive, påpeker han.

– Dette kan nok spille inn. I tillegg er advokatbransjen nokså konservativ, og det stilles nok strengere krav her til hvordan man snakker, kler seg og ter seg, sammenlignet med mange andre bransjer. Det finnes mange ulike kjønnsuttrykk, og for enkelte skeive kan strenge kjønnsnormer være en utfordring. Jeg ser for meg at det må være en kamp å skulle jobbe som advokat og være transperson eller ikke-binær, så her har vi virkelig en vei å gå.

– Det vil alltid være spørsmål om hvor mye av deg selv og din identitet du skal kunne kreve å få ta med deg på jobb. Mye, tenker jeg, hvis du skal trives og føle tilhørighet til arbeidsplassen, understreker Krokå.

Noen kritiske til kommersiell Pride-feiring

I forbindelse med Pride ser man at regnbueflagg og Pride-logo pryder både hjemmesider, sosiale medier og kontorer hos en rekke advokatfirmaer landet rundt.

Mange er kritiske til at Pride-flagg brukes i kommersielle sammenhenger, påpeker Krokå.

– De aller mest kritiske vil nok kalle dette for «pink washing» – altså at kommersielle aktører bruker Pride for å fremstå som progressive og tolerante. Dette stemmer nok også for noen, men jeg tenker at det primært er veldig fint at advokatfirmaer markerer Pride. Dette fordi det både sender et tydelig signal til næringslivet og samfunnet for øvrig om at dette er holdningene man har og ønsker, og fordi det kan være holdningsskapende internt i firmaene, forklarer han.

Det er likevel klart at slike Pride-markeringer også medfører visse forpliktelser, understreker Krokå.

– Det har begrenset verdi dersom man kun smeller opp et Pride-flagg på Facebook denne ene måneden i året, men spørsmålet som da melder seg er jo i hvilken grad man forplikter seg, og hva man forplikter seg til. Noen vil kanskje si at det i hovedsak dreier seg om en holdningserklæring, og at det derfor ikke forplikter til noe som helst, mens andre kanskje vil si at du med dette stiller seg bak plattformen til Foreningen FRI. Jeg vil tro at det ligger et sted imellom.

– Må følge opp internt

Advokatfirmaer og andre kommersielle aktører som markeder Pride bør kunne stilles til ansvar for det de markedsfører det er nødvendig, mener han.

– Hvis du markerer pride og bruker det i en kommersiell kontekst, så bør man kunne kreve at du faktisk iverksetter tiltak som sørger for at arbeidsplassen er åpen og inkluderende for skeive mennesker. Fokuset på mangfold og aksept må gjenspeiles i den interne kulturen, og man må forplikte seg til å avdekke og følge opp situasjoner der folk har blitt utsatt for kjipe ting, forklarer Krokå.

Økt kompetanse er også en viktig brikke for å få til dette, mener han.

– Kompetansen bør i alle fall økes hos tillitsvalgte og verneombud, men aller helst bør hele selskapet være opplyst om hvorfor vi feirer Pride, hva man som selskap har å tjene på det, og hva det vil si å møte skeive på en god måte i arbeidslivet.

Det er viktig å huske på at Pride-markeringen ikke er veldedighet, men at det er til advokatfirmaenes beste. Hvis man klarer å tiltrekke seg skeive folk i større grad, så tror jeg virkelig at man øker kompetansen

Henrik Monrad Stranheim Krokå

– Nysgjerrighet er tegn på åpenhet

– Hvordan vil skeive bli møtt, da?

– De fleste vil nok bli møtt som alle andre, og i dette ligger det en forutsetning om at man ikke skal gjøre noe ut av det. Det er også viktig at jeg kan delta i samtaler og fortelle om min hverdag og mitt kjærlighetsliv på lik linje med alle andre. Men samtidig er det jo slik at det ofte blir mange spørsmål og at folk er nysgjerrige, påpeker Krokå.

Oftest er det en god og velment type nysgjerrighet det er snakk om, ifølge ham.

– Det er kjempefint hvis folk er nysgjerrige og stiller spørsmål. Med på lasset får man ofte også dumt formulerte spørsmål og gjentakende spørsmål man har blitt stilt hele livet, men det må man liksom bare ta. Det er jo ofte et tegn på åpenhet – at folk er nysgjerrige og vil vite mer. Får man et dumt spørsmål, kan man gjerne forklare hvorfor det er dumt å spørre om, i stedet for å bli opprørt med en gang.

– Hvis man som skeiv har kapasitet og tør å stå frem og fortelle at «dette er meg og jeg trives godt i jobben min», så tror jeg også at dette er noe som kan bidra positivt både for firmaet og for advokatbransjen ellers, sier han.

– Pride er ikke veldedighet!

– Hva vil du si til de som sitter med spørsmålet «er det plass til en sånn som meg i bransjen»?

– Da vil jeg med en gang bekrefte at det er det! Det er veldig synd hvis det sitter noen studenter der ute som er redde for det. Jeg tror oppriktig at det er plass til alle i advokatbransjen.

– Det er også viktig å huske på at Pride-markeringen ikke er veldedighet, men at det er til advokatfirmaenes beste. Hvis man klarer å tiltrekke seg skeive folk i større grad, så tror jeg virkelig at man øker kompetansen, understreker Krokå.

Hele podcasten kan du høre her.

Powered by Labrador CMS