Justisminister Tor Mikkel Wara vil gjenbruke forklaringer i ankesaker. Foto: First House
Justisminister Tor Mikkel Wara vil gjenbruke forklaringer i ankesaker. Foto: First House

Justisministeren: – Vi har god tilgang til rettskildene

Justisminister Tor Mikkel Wara mener den norske befolkningen har god tilgang til rettskildene, og tror ikke at en annen organisering av Lovdata eller Gyldedal Rettsdata vil bidra til en bedre tjeneste for publikum.

Publisert

I kjølvannet av striden mellom Lovdata og Rettspraksis.no, har det oppstått en debatt om allmennhetens tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter.

Like før helgen sendte nestleder i justiskomiteen, Jenny Klinge (Sp), et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp).

Hun ønsket svar på hva statsråden vil gjøre for å øke tilgjengeligheten av rettskildene både for folk flest og for pressen, og spør om det kan finnes andre alternative løsninger utenom et abonnement hos Lovdata Pro til 12 500 kroner i året.

Justisministeren selv er fornøyd med Lovdatas løsning og stiller seg tvilende til at andre alternativer vil fungere like godt.

Les hele svaret Tor Mikkel Wara HER!

Mener rettskildene er godt tilgjengelig

Wara åpner svaret sitt med å påpeke at Norge er på Europa-toppen hva gjelder formidling av rettslig informasjon til befolkningen. Han skriver at:

«Lovene og forskriftene, som sammen utgjør den mest sentrale rettslige informasjonen, er tilgjengelig for enhver bl.a. gjennom Lovdatas nettsider. Nettsidene inneholder også oversettelser av sentral lovgivning til engelsk, og disse mener jeg bidrar særlig til økt rettssikkerhet.»

Justisministeren mener også det er viktig at debatten om tilgjengeliggjøring av rettskilder holde stø kurs, og at den først fremst dreier seg om kvaliteten og organisering av tjenestene - i tillegg til kostnadsberegninger.

Videre redegjør han for hva som faktisk er tilgjengelig gjennom Lovdatas åpne sider og som ikke krever abonnementstilgang:

«Nyere avgjørelser fra Høyesterett og lagmannsrettene, enkelte avgjørelser fra tingrettene, og utvalgte avgjørelser fra menneskerettsdomstolen i Strasbourg, er også publisert på Lovdatas åpne nettsider. Høyesterett har publisert avgjørelsene sine på egne nettsider siden 2008. Det er videre verdt å trekke frem at rettsmøter som hovedregel er offentlige, og at allmennheten har rett på opplysninger om når og hvor rettsmøtene skal avholdes.»

I tillegg viser han til at hver enkelt kan be om innsyn i rettsavgjørelser hos domstolen, samt at noen domstoler selv publiserer dommer på sine nettsider. Han peker også på at man kan få innsikt i historiske dokumenter gjennom Stortingets elektroniske arkiver, og at behandling av aktuelle saker kan følges på Stortingets nettsider, samtidig som at også en rekke dokumenter er tilgjengelig gjennom Nasjonalbiblioteket.

«Dette mener jeg vitner om en god rettskildetilgang», slår Wara fast.

«Medienes kontrollfunksjon ikke under press»

Wara er heller ikke bekymret for pressens kontrollfunksjon, og mener den er godt ivaretatt gjennom særreglene om medienes tilgang til rettsavgjørelser og saksdokumenter, samt domstolens plikt til å organisere saksdokumenter i pressemapper.

«Alt i alt kan jeg ikke se at medienes kontrollfunksjon er under press, og tillitsundersøkelser viser at domstolene har høy tillit i befolkningen.»

Statsråden skriver at et annet alternativ kunne vært å legge finansieringen av Lovdata Pro inn i statsbudsjettet, men mener dette heller ikke er en heldig løsning.

«Finansiering gjennom statsbudsjettet vil medføre en betydelig ekstrakostnad for staten, og disse kostnadene må prioriteres mot andre viktige formål. Jeg mener dagens ordning er god, og jeg tror den gjeldende innretningen bidrar til bedre innovasjons- og omstillingsevne enn alternativene.»

Justisministeren avslutter med å henvise til Lovdatas lange erfaring og konkluderer med at:

«(...) jeg [anser] det som lite sannsynlig at en annen organisering enn dagens vil bidra til en bedre tjeneste for publikum.»

– Kan være verdt en ekstra kostnad

Nestleder i justiskomiteen, Jenny Klinge (Sp), er overrasket over det hun mener er et uvanlig grundig svar fra departementets side.

– Det er jo positivt. Likevel er det tydelig at statsråden ikke har til hensikt å lete etter en alternativ løsning. Jeg spør jo om det kan finnes en annen løsning enn dagens kostbare Lovdata Pro, sier hun.

Spørsmålet blir likevel hvordan man skal sikre bedre og billigere tilgang til rettskildene og hvilke grep som kan gjøres for å oppnå dette, mener Klinge.

– Det kan hende det koker ned til de budsjettmessige prioriteringene som Wara også trekker frem i svaret sitt, at det er penger det handler om. Han skriver at finansiering gjennom statsbudsjettet vil medføre en betydelig ekstrakostnad for staten, uten at han spesifiserer hvor mye penger det kan være snakk om. Jeg synes dette er et interessant spor å følge videre, hvor mye vil det egentlig kunne koste, alt etter hvilken løsning man velger.

Hun påpeker at de alltid må være bevisste på budsjettmessige spørsmål, men sier dette handler om noe så grunnleggende viktig som rettssikkerhet.

– For bedre rettssikkerhet kan det jo opplagt være verdt å ta en ekstra kostnad. Jeg synes foreløpig ikke jeg har fått tilstrekkelig informasjon om mulige alternative løsninger, så denne saken blir det naturlig å se nærmere på fremover, fortsetter hun.