Illustrasjonsfoto: iStock/PhonlamaiPhoto
Illustrasjonsfoto: iStock/PhonlamaiPhoto

Legal tech: - Den største trusselen
kommer fra advokatene selv

Internasjonale rapporter forteller om et økende press på advokatkontorene for å ta i bruk digitale løsninger. Advokater er gjerne fornuftige og logiske, men et fastlåst tankemønster kan hindre dem i å utvikle seg, mener tech-eksperter.

Publisert

McKinsey & Companys analyse «A future that works» anslår at rundt førti prosent av alle danske arbeidstimer kan automatiseres med eksisterende teknologi.

Brytes tallene ned på bransjenivå, slik Juristforbundets danske søsterorganisasjon Djøf har gjort, kommer det frem at mellom 20 og 25 prosent av arbeidsoppgavene til dommere og advokater også kan automatiseres – egentlig nå med det samme.

Hva innebærer dette, og hva er status quo for såkalt legal tech? Og ikke minst; hva er egentlig legal tech?

For lite lekenhet

Vi har tatt en prat med tech-entusiastene Dan Sørensen, senioradvokat i Selmer, Lawbotics-gründer og tidligere forretningsadvokat Merete Nygaard, og direktør i Hjort, Christopher Helgeby.

De tre har alle egne podkaster på nettsiden Lørn.tech om temaer som advokatroboter, jussen rundt selvkjørende biler og mangelen på juridisk lekenhet.

– Advokatbransjen er på veldig mange måter i en endringsprosess nå, men endringsprosessen er ikke nødvendigvis teknologidrevet, sier Hjort-direktør Christopher Helgeby.
– Advokatbransjen er på veldig mange måter i en endringsprosess nå, men endringsprosessen er ikke nødvendigvis teknologidrevet, sier Hjort-direktør Christopher Helgeby.

– Når jeg hører begrepet legal tech, tenker jeg ny og forbedret teknologi for å understøtte leveranser av juridiske tjenester. Det handler om alt fra effektivisering av store advokatfirmaer til tilgjengeliggjøring av jussen, forklarer Dan Sørensen.

– Det som er nytt, er utviklingen. Advokatene har innsett at måten vi jobber på er moden for endring. Det er nok bakgrunnen for at legal tech er på alles lepper nå, mener Christopher Helgeby.

«Akutte» vansker

Det er et økende press mot advokatfirmaer for å ta i bruk tekniske hjelpemidler, ifølge en rapport publisert av britiske The Law Society. Presset skyldes blant annet større og mer kompliserte arbeidsmengder, større demografiske ulikheter mellom advokatene, samt økt forventningspress fra klientene knyttet til effektivitet og pris.

Ifølge rapporten har advokatbransjen «akutte» vansker med å tilpasse seg. Noen av hindringene er grunnleggende for næringen, som partnerskapsmodellen og den tradisjonelle timeprismodellen. I tillegg ansees også frykten for risiko og kunnskapsmangel som utfordringer, ifølge den britiske rapporten.

Ingen disrupsjon

Ifølge Helgeby kan teknologien i utgangspunktet brukes på tre måter.

– Den kan brukes til effektiviserende tiltak for å gjøre ting raskere, man kan bruke den til å transformere noe og gjøre ting på en annen måte, eller man kan ta det siste steget, som er disrupsjon; hvor teknologien gir mulighet til helt nye forretningsmodeller. Jeg tror alle er enige om at det vi ser i dag er effektivisering, og til en viss grad transformasjon. Dessverre tror jeg ikke vi kan snakke om noe disrupsjon ennå, sier Helgeby.

– Advokater kan lett ende med å bli utfordret av folk utenfra advokatbransjen, mener Lawbotics-gründer Merete Nygaard.
– Advokater kan lett ende med å bli utfordret av folk utenfra advokatbransjen, mener Lawbotics-gründer Merete Nygaard.

– Spør man advokater i dag om de benytter legal tech-verktøy, vil de typisk svare at de benytter Aktørportalen, kjører digital hovedforhandling med Ipad, bruker elektronisk signatur, samhandlingsløsninger med kunder, eller en form for dokumentsynkronisering. Når det gjelder automatisering eller AI-verktøy har man i Norge fremdeles ikke kommet lenger enn til startfasen, med testing og prøving, sier Helgeby.

Fra Merete Nygaards perspektiv har ikke arbeidshverdagen til den gjengse advokat endret seg veldig mye.

– Noen har begynt å ta i bruk ulike verktøy for dokumentautomatisering, og jeg tror også mange samhandler bedre med klientene sine når det gjelder deling av dokumenter, selv om det nok er mange som sender usikrede dokumenter til klientene over e-post fremdeles. I tillegg blir e-signering mer brukt.

Forretning ruler

De siste årene er teknologi ikke lenger bare synonymt med drift, men også med forretning, noe som er en veldig fin endring, mener Helgeby.

– Legal tech har fått en «hype» fordi det har en forretningsmessig side. Det ser mer kult ut at et advokatfirma har digitaliserte prosesser og risikostyringssystemer. Det er klart at man da virker mer tiltrekkende. Men hvis man ser på hva som faktisk er tatt i bruk, er det nok mer alminnelig.

For advokatbransjens del handler utviklingen om å møte kundenes forventninger, sier Sørensen.

– Jeg tror vi må samarbeide i større grad om teknologibruk og lære av hverandre, sier Selmer-advokat Dan Sørensen.
– Jeg tror vi må samarbeide i større grad om teknologibruk og lære av hverandre, sier Selmer-advokat Dan Sørensen.

– Det er et skifte som advokatene merker. Fram til nå har mye vært sentrert rundt at «advokaten vet best», men verden har kommet litt lenger. Alle som leverer produkter og tjenester vet at det er kundene som setter premissene, og vi må i større grad etterkomme deres ønsker for å lykkes. Det impliserer bruk av ny eller forbedret teknologi.

– Kundene ønsker økt effektivitet, lavere priser, andre prismodeller, annen type samhandling og mer transparente prosesser. For å kunne gjennomføre denne transformasjonen, er legal tech både en driver og en nødvendighet, sier Sørensen.

Psykologisk brems

Mens noen mener utviklingen gir fremtidshåp, møter andre den med frykt.

– Om man først skal frykte legal tech, er kanskje den største trusselen bransjeglidning, altså at andre aktører enn den tradisjonelle advokaten vil levere juridisk rådgivning. Se bare på bankene, forsikringsselskapene og konsulentfirmaene som allerede har begynt å bevege seg inn på advokatfirmaenes domener. De bruker ofte ny teknologi for å tilgjengeliggjøre og effektivisere rådgivningen. De vil nå et stort publikum, sier Nygaard.

Helgeby tror den største trusselen kommer fra advokatene selv.

– Advokater er avhengig av høy tillit, og kan derfor bli veldig trygghetssøkende. Å være kreativ i problemløsningen samtidig som man er forsiktig med risiko, er en vanskelig kombinasjon, noe mange sliter med.

LEGAL TECH-TRENDER I 2019

1. Utvikling av flere små, spesifikke tjenester

Eks fra New York er nettsiden JustFix.nyc der leieboere kan klage på huseieren i eget digitalt dokument.

2. Betydningen av mikro-automasjon

Løsninger som overtar repetitive og trivielle oppgaver får mer oppmerksomhet.

3. Mer teknologi blant jusstudenter

Flere hackatons og utvikling av enkle, digitale tjenester

4. Større fokus på den menneskelige siden av legal tech

Forståelse også blant utviklere at juss er basert på menneskelig skjønn.

5. Flere løsninger for små firmaer

Flere verktøy og systemer vil utvikles for små firmaer.

6. Hypen roer seg

Ettersom flere praktiske løsninger tas i bruk, vil hype-nivået synke.

Kilde: Autto.io, et London-basert firma som bistår firmaer med digitalisering

– Endringsevnen er nok ganske stor, selv om advokater ikke er så glad i å forandre seg. Men de er logiske, kompetente og fornuftige folk som skjønner at endringen har effekt. Det er mer psykologiske sperrer som hindrer advokater fra å ta i bruk ny teknologi, ikke evnen, fortsetter Hjort-direktøren.

– For advokatene som sådan tror jeg ikke legal tech får så store konsekvenser utover at man må organisere jobben på en annen måte. Noen tror det vil bli behov for færre advokater, men ettersom samfunnet blir stadig mer gjennomregulert, tror jeg at man heller får en vridning knyttet til hva man må kunne, inkludert teknologi i mye større grad, mener Selmer-advokat Sørensen.

Åpner større marked

Merete Nygaard mener hun ser tendenser blant advokatene til økt deling av kunnskap.

– Man deler den bedre og mer, og advokatene er mer åpne om sine ekspertfelt. En annen åpenbar trend er bedre kommunikasjon på tvers av systemer.

Ifølge Advokatforeningens bransjeundersøkelse var totalmarkedet for advokattjenester i fjor på 16,8 milliarder kroner. Nygaard tror det er mer å hente.

– Det er mange som ikke bruker juridisk rådgivning, men som trenger det, sier Nygaard, og peker mot USA, hvor det er anslått at rundt halvparten av alle typiske middelklassehusholdninger har et juridisk problem, men bare tjue prosent faktisk søker hjelp.

– Mulighetene ligger i å anvende teknologien til å nå et større marked. Ved å bruke verktøyene på en bedre måte kan det generere mer business.

Helgeby mener det fremdeles er veldig mye å hente på effektivisering av arbeidsmetoder.

– Jeg tror også vi vil se mer samarbeid mellom advokater og kunde i utvikling av løsninger, for eksempel systemer for internjuridiske avdelinger.

Sørensen tror at spesielt de store firmaene vil konsentrere seg om å få helhetlige, skybaserte teknologiplattformer på plass.

– Jeg tror også at vi kommer til å se mer til avanserte søkemotorer som vil gjøre det enklere for å bedriftene å gjenbruke kunnskap og informasjon. Slike løsninger har jeg veldig tro på.