– Vi ser at stadig flere kvinner oppnevnes som partnere. Vi tror og håper at denne trenden vil vedvare, sier Tina Storsletten Nordstrøm.
– Vi ser at stadig flere kvinner oppnevnes som partnere. Vi tror og håper at denne trenden vil vedvare, sier Tina Storsletten Nordstrøm.

– Man tør ikke å snakke åpent om utfordringene internt

– Jeg tror den kvinnelige advokaten har helt rett i at faktureringsmodellen kan oppleves som en barriere for trivsel som advokat i et advokatfirma. Ofte er måltallene satt så høyt at de nærmest er umulige å nå, dersom man også skal ha familie.

Publisert

Det mener Tina Storsletten Nordstrøm, advokat i LO og leder av Advokatforeningens kvinneutvalg.

– I tillegg opplever mange en stor kontrast mellom antall fakturerbare timer man klarer å produsere før og etter barn, sier hun.

Samtidig vil man som småbarnsforelder gjerne jobbe bedre og smartere, og bli en dyktigere advokat, hevder Nordstrøm.

– Antall fakturerbare timer reflekterer ikke dette. Jeg tror det er en miskommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte om i hvor stor grad oppnåelse av måltall på fakturering vektlegges for videre karriere.

Lever av salg

Likevel må man ta innover seg at bransjen skal tjene penger og selge advokattjenester. Det er det man lever av, minner utvalgslederen om.

– Jeg er imidlertid helt enig i at tiden kanskje er kommet for å tenke nytt rundt prisingen av advokattjenester. For eksempel kan man kanskje i større grad fakturere etter verdien som skapes enn timer brukt.

Nordstrøm har ledet Advokatforeningens kvinneutvalg i en årrekke. Hun mener det er «utrolig trist og urovekkende» at innleggsforfatteren ser seg nødt til å være anonym for å adressere problemstillingene om kvinneflukt fra bransjen.

– Det sier noe om dialogen om dette temaet i selskapene, om bedriftsdemokratiet og den opplevde ytringsfriheten i advokatbransjen. For å endre kultur og holdninger må man snakke om problemene, men også om løsningene. Det må snakkes både internt i selskapene, mellom selskapene og i samfunnet. Sånn sett er jeg helt enig i konklusjonen hennes om at «anerkjennelse av problemstillingen og aktiv involvering er en forutsetning for endring», sier utvalgslederen.

– Dette handler om bedrifts- og bransjekultur, holdninger og organisering.

Nordstrøm tror ikke at kjønnsforskjellene vil jevne seg ut av seg selv.

Mangler ikke vilje

Hun er helt uenig i kvinnens utsagn om at advokatkolleger ikke anerkjenner utfordringene.

– Kvinneutvalget er i seg selv et eksempel på at utfordringene med kvinnefrafallet anerkjennes. Våre seminarer er ofte fullbookede. Det er ikke bare kvinner som møter, men også menn og ledere. Jeg tror heller problemet ligger i at man ikke tør å snakke åpent og ærlig om utfordringene internt. Mange firmaer er bygget opp etter et hierarki med nettopp lite bedriftsdemokrati.

LO-advokaten mener selskapene må vedkjenne seg at det opererer strukturelle barrierer for kvinners karriere i advokatfirmaene, og for så å identifisere disse barrierene.

– Kultur og holdninger må endres i bransjen. Det er partnerskapet som eier kulturen i selskapet og som kan endre den. Det bør være tydelig for enhver ansatt advokat hva som skal til for å få forfremmelse, og man bør i størst mulig grad tilstrebe at slike vurderinger gjøres på objektivt grunnlag, mener Nordstrøm.