En generell påstand om at kvinners soningsforhold er verre enn menns, er ikke riktig, skriver artikkelforfatteren.

Soningsforhold: - Ikke grunnlag for å hevde at kvinner generelt kommer dårligere ut enn menn

- Min undersøkelse viser at det er menn som har de tøffeste soningsforholdene, skriver forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.

Publisert Sist oppdatert

Advokatbladet har i det siste hatt flere innlegg som hevder at kvinner har verre soningsforhold enn menn. Daglig leder i JURK Petrine Iversen uttaler for eksempel 28. mars at «det er grundig dokumentert fra flere hold at kvinner soner verre, bare fordi de er færre

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Hun er i så fall enten påfallende uvitende om, eller unnlater å nevne en lengre debatt om kvinner og menns soningsforhold, som jeg har ført med nettopp JURK på kjonnsforskning.no. Lenker til innleggene i denne debatten fins nederst i denne kommentaren.

- Ikke foretatt bred, vitenskapelig sammenligning

Bakgrunnen for debatten var en kronikk jeg publiserte på forskning.no, der jeg dokumenterer at det er ikke er grunnlag for å hevde at kvinner generelt kommer dårligere ut enn menn dersom man ser på de mest attraktive soningstilbudene.

Tvert imot kommer menn dårligere ut. En fagfellevurdert artikkel om samme sak som går litt dypere inn i tallene, er også publisert på en nettside for fengselsforskning ved universitetet i Cambridge.

Ragnar Kristoffersen er forsker ved Institutt for kriminalomsorgsstudier ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.

For lesere som ikke er kjent med artiklene og den etterfølgende debatten gjengir jeg kort hovedtrekkene i min argumentasjon:

Ingen av de tidligere kvinnesoningsrapportene som det vises til, har foretatt en bred, vitenskapelig sammenligning av soningsforholdene til kvinner og menn. Alle retter søkelys på noen utvalgte trekk ved kvinners soningsforhold i noen lokale fengsler.

- Ikke vurdert flere soningsgoder

Soningsgoder som ikke er direkte observerbare, er ikke trukket inn i vurderingene, slik som permisjoner, utganger, hjemmesoning, opphold i behandlingshjem og så videre.

Kvinnesoningsrapportene er med andre ord ikke egnet til å trekke generelle konklusjoner om forskjeller i soningsforholdene for menn og kvinner.

For å kunne foreta en komparativ analyse av slike forskjeller, er det et minimumskrav at man i hvert fall tar for seg de mest sentrale tilbudene og sammenligner disse på samme måte, og helst for hele fangebefolkningen.

Det har jeg gjort. Jeg har analysert registerdata over tilbudene til alle innsatte i 2017 og løslatte i årene 2010 – 2014. Selv om mine data er noen år gamle, er det liten grunn til å tro at mønsteret i mine funn har endret seg vesentlig.

- Kvinner får mer av de viktigste soningstilbudene

Min undersøkelse viser at kvinner får mer av de viktigste soningstilbudene til tross for at de i gjennomsnitt soner kortere enn menn. Det er paradoksalt. Man burde forvente at menn får mer ettersom de soner lengre og dermed påføres en tyngre soning.

Når man korrigerer for forskjellen i soningstid mellom kjønnene, viser mine data kort oppsummert følgende:

  • Kvinner får mer permisjon til tross for at relativt sett færre innsatte oppfyller krav til permisjonstid.
  • Kvinner får mer tilgang til soning i fengsler med lav sikkerhet.
  • Kvinner får mer tilgang til heldøgnsopphold i behandlingshjem.
  • Kvinner får mer tilgang til hjemmesoning med fotlenke (elektronisk kontroll).
  • Kvinner får mer tilgang til hjemmesoning uten elektronisk kontroll.
  • Kvinner får ikke mindre tilgang til deltakelse i den interne behandlings- og programvirksomheten når man kontrollerer for forskjellen i soningstid.
  • Kvinner har ikke et dårligere aktivitetstilbud enn menn. Det er små kjønnsforskjeller i sysselsettingstilbudet. Andelen som manglet et aktivitetstilbud er imidlertid vesentlig større hos menn enn kvinner, 20 prosent mot 13 prosent.
  • For ordens skyld: Ovenstående utelukker naturligvis ikke at kvinner kan komme dårligere ut når man sammenligner andre soningsforhold i enkelte fengsler.

    - Stortingsmelding må se på helheten

    SV etterlyser nå en stortingsmelding om kvinners soningsforhold med en plan for hvordan man skal møte «de særlige utfordringene» for kvinnelige innsatte.

Funnene innebærer heller ingen påstand om at kvinners soningsforhold er bra nok som de er. Vurdert samlet er mine funn likevel tilstrekkelige til å konkludere med at en generell påstand om at kvinner har dårligere soningsforhold enn menn, ikke kan være riktig.

Jeg ser gjerne frem til en stortingsmelding som med en bred og uavhengig tilnærming ser på helheten i soningstilbudet til både menn og kvinner, og de særskilte behovene hos begge kjønn.

Men det siste vi trenger nå er enda en utredning som bare ser det ene kjønnet, og der konklusjonen nærmest synes å være gitt på forhånd.

Powered by Labrador CMS