Petrine Iversen, daglig leder i JURK.

Strakstiltak for kvinner i fengsel: Et lite plaster på et enormt sår?

JURK mener Justis- og beredskapsdepartementets hastetiltak for å bedre kvinners soningsforhold mest av alt likner på brannslukking, og ikke en reell og sårt tiltrengt satsing på kvinner i fengsel, skriver daglig leder i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Etter at Sivilombudet beskrev akutte og alvorlige forhold for kvinnelige innsatte i Bredtveit og Ullersmo fengsel, har regjeringen innført hastetiltak. Skien fengsel blir omgjort til kvinnefengsel, og det skal bli færre innsatte og flere ansatte i Bredtveit kvinnefengsel.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

At situasjonen måtte bli så kritisk for de kvinnelige innsattes liv og helse før myndighetene tok grep, er dypt problematisk i et rettsstatlig perspektiv og en skamplett i norsk likestillingshistorie.

I over førti år har JURK vært en pådriver for å belyse kvinners soningsforhold. I dag er det mange aktører på banen, og det er grundig dokumentert fra flere hold at kvinner soner verre, bare fordi de er færre.

Sikrer et minimum av grunnleggende rettigheter

Varsellampene har altså blinket lenge, men likevel er kvinner i fengsel fortsatt sviktet bak murene. De har ikke blitt viet den politiske viljen, det systematiske arbeidet og de budsjettløftene som har vært nødvendige for å bedre sine soningsforhold.

Strakstiltakene som nå blir en realitet, vil ikke løse alle utfordringer som kvinner møter under soning, ei heller vil de føre til at kvinnelige innsatte får et likeverdig soningstilbud som menn. Det tiltakene gjør, er å sikre de kvinnelige innsatte et minimum av deres grunnleggende menneskerettigheter i en krisesituasjon.

Flyttingen til Skien fengsel, med medfølgende kutt i soningstilbud andre steder, vil dessuten føre til at desto flere kvinnelige innsatte mister muligheten til å sone i nærheten av sine hjem. Det å kunne opprettholde meningsfulle relasjoner med familie og venner er like viktig for kvinner som for menn, og en sentral forutsetning for å kunne vende tilbake til samfunnet etter endt soning.

Brannslukking, ikke en reell satsing

Det er et steg i riktig retning at de ansatte får mer tid til å følge opp den enkelte innsatte, slik regjeringen nå legger til rette for. Vi etterlyser samtidig at det kommer tiltak på bordet raskt som kan styrke tilgangen på psykisk helsehjelp for de som trenger det.

Mange av de innsatte som henvender seg til JURK, og samtlige av våre fengselsrapporter, beskriver et mangelfullt psykisk helsetilbud innenfor murene. FNs kvinnekomité har kritisert Norge på dette punktet flere ganger – senest i sine anbefalinger fra februar i år.

Vi håper at den siste tidens utvikling markerer starten på et systematisk og målrettet arbeid for å bedre kvinnelige innsattes soningsforhold. Den hasteresponsen som vi var vitne til i forrige uke ligner mest av alt på brannslukking, og ikke en reell og sårt tiltrengt satsing på kvinner i fengsel.

Powered by Labrador CMS