Barn som fryktes utsatt for vold og overgrep skal under pandemien ha høyeste prioritet, mens mindre alvorlige saker kan henlegges, ifølge et direktiv fra riksadvokat Jørn Sigurd Maurud.
Barn som fryktes utsatt for vold og overgrep skal under pandemien ha høyeste prioritet, mens mindre alvorlige saker kan henlegges, ifølge et direktiv fra riksadvokat Jørn Sigurd Maurud.

Riksadvokaten: Mindre alvorlige narko-saker skal ikke straffeforfølges

En rekke nye bestemmelser er innført for å lette straffesaksbehandlingen. Blant annet skal bruk av narkotika og oppbevaring til eget bruk ilegges påtaleunnlatelse i stedet for forelegg.

Publisert Sist oppdatert

Påtaleunnlatelse i narkotikasaker skal ikke benyttes ved innførsel eller salg, og påtaleunnlatelsen bør som hovedregel gjøres betinget med en prøvetid på to år, har riksadvokat Jørn S. Maurud besluttet.

Dette kommer frem i de nye og midlertidige direktivene for straffesaksbehandling, som Riksadvokaten utstedte fredag 3. april, og som i første omgang gjelder frem til 1.juni. Direktivet kan lastes ned her.

Riksadvokaten viser til at korona-pandemien har ført til redusert kapasitet i domstolene, til utsatte hovedforhandlinger og til at politietterforskning generelt er blitt vanskeliggjort av at publikum bare har begrenset mulighet til å møte opp fysisk hos politiet.

«Det er derfor nødvendig å gjøre tiltak som har effekt både på kort og lang sikt», heter det i direktivet.

Mye jobb med narko-saker

Mindre alvorlige narkotikaovertredelser, for eksempel besittelse av narkotika eller oppbevaring til eget bruk, straffes i dag vanligvis med forelegg.

«Disse sakene kan generere mye arbeid for politiet og påtalemyndigheten, blant annet fordi mange av foreleggene ikke besvares og derfor må oversendes domstolene», ifølge direktivet.

Det er derfor altså besluttet at disse sakene skal ilegges påtaleunnlatelse i stedet for forelegg. En påtaleunnlatelse er en strafferettslig reaksjon, og vil fremgå i en uttømmende politiattest.

Også mindre alvorlige trafikkovertredelser skal nå kunne avgjøres ved bruk av påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69.

«Lovtomme» rom

En rekke mindre alvorlige forhold skal kunne henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet.

Eksempler på dette er «mindre alvorlige vinningsforhold og økonomisk kriminalitet, skadeverk, saker som rutinemessig anmeldes som ledd i et forsikringsoppgjør, straffbare forhold som har et sivilrettslig preg og mindre alvorlige trafikksaker».

Hva slags saker som skal kunne henlegges på grunn av saksbehandlingskapasitet, kan rullere, foreslås det i direktivet, men uten at publikum er kjent med hva som til enhver tid gjelder.

«For å unngå «lovtomme» rom kan én mulig fremgangsmåte være at for én periode henlegges en av ovennevnte lovbruddskategorier, og en annen kategori for neste periode. Slike vurderinger skal skje i nært samarbeid med regional embetsleder».

I skrivet heter det også at «for å unngå at allmennprevensjonen svekkes unødig, bør det ikke kommuniseres til publikum hvilke straffbare handlinger som vil bli henlagt av kapasitetsgrunner».

Kjent gjerningsperson

«I den foreliggende situasjon kan kapasitetshenleggelser benyttes ved mindre alvorlige straffbare handlinger selv om gjerningsmannen oppgis å være kjent eller med enkle midler trolig lar seg identifisere, og selv om det er gjennomført en viss etterforsking», heter det i direktivet.

Riksadvokaten understreker at såkalte integritetskrenkelser - fysisk og psykisk skade på person - ikke skal henlegges på grunnlag av manglende kapasitet.

«Kriminalitet som det av allmennpreventive grunner er viktig å reagere mot i situasjonen nå, for eksempel lovbrudd som berører virksomheter som holder stengt eller andre typer lovbrudd som utnytter den situasjonen samfunnet nå står i, skal ikke henlegges på grunn av manglende kapasitet.»

Det samme gjelder straffbare forhold som nå er prioritert for å begrense smitte.

Barn høyest prioritet

Vold og mishandling i nære relasjoner skal prioriteres, og vold og overgrep mot barn skal ha absolutt høyest prioritet.

«Myndighetenes smitteverntiltak innebærer at flere holder seg hjemme og sammen med sine nærmeste, og det er grunn til å frykte at vold og andre type overgrep i nære relasjoner vil øke. Særlig barn, som for tiden ikke er på skole eller i barnehage, har begrensede muligheter for å varsle om straffbare forhold, og slike saker vil også kunne bli vanskeligere å avdekke på annet vis. Det er derfor svært viktig at politiet og påtalemyndigheten prioriterer saker om vold og overgrep i nære relasjoner, både nye saker og de som allerede er anmeldt.»

Betinget fengsel i inntil 45 dager = Forelegg

Dersom påstanden i en straffesak ville vært betinget fengsel i inntil 45 dager, samt eventuelt bot, kan det nå i stedet utstedes forelegg.

Dette gjelder ikke i volds- og seksuallovbruddssaker, samt i saker som gjelder brudd på besøksforbudet.

«Der hvor overtredelsen ville kvalifisert til en kortere betinget fengselsstraff (eventuelt bot i tillegg), bør boten ligge høyere enn det som utmåles for mindre alvorlige overtredelser som vanligvis sanksjoners med forelegg», heter det i direktivet.

«For mindreårige mistenkte bør påtalemyndigheten alltid vurdere betinget forelegg, jf. straffeloven § 53 siste ledd, siste punktum.»

Må ha oppklaringspotensial

Riksadvokaten beordrer også politi og påtalemyndighet til ikke å bruke ressurser på saker som ikke har oppklaringspotensial, men presiserer at dette ikke gjelder alvorlig kriminalitet som drap.

Politiet skal heller ikke bruke ressurser på å etterforske mindre alvorlige saker som normalt vil ende med påtaleunnlatelse.

«Det bør som hovedregel ikke benyttes etterforskingskapasitet for å oppklare straffbare saker som, om de hadde blitt etterforsket i en slik grad at det var mulig å konstatere straffeskyld, ville kvalifisert til påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 70. Slike saker bør normalt henlegges.»

Frykter svekket sosial ro

Riksadvokaten advarer også mot at dersom politi og påtalemyndighet i den nåværende situasjonen bruker for mye ressurser på mindre alvorlige lovbrudd der allmenne hensyn ikke krever påtale - på bekostning av mer alvorlige saker - kan dette bidra til å svekke den sosiale roen i samfunnet.

Henleggelse av slike saker etter straffeprosessloven § 62 a annet ledd, kan også skje i saker der det foreligger tilstrekkelig bevis for skyld, poengterer Riksadvokaten.

«Statsadvokatene må være i nær dialog med politiet om de vurderinger som må gjøres. Sakstypene som kan henlegges på dette grunnlag, vil i hovedsak være de samme som for henleggelse hva gjelder manglende saksbehandlingskapasitet.»

Avhør og barnevernet

Tilrettelagte avhør av barn kan bare i begrenset grad gjennomføres nå på grunn av smitteverntiltakene. Riksadvokaten skriver om hvordan avhør i denne situasjonen skal prioriteres.

Politiet må fortsatt innhente ytterligere opplysninger før tilrettelagt avhør besluttes, og det er nå «enda mer påkrevet enn vanlig at politiet foretar en grundig vurdering av opplysninger som innkommer eller anmeldelser som mottas om mulig mishandling i nære relasjoner (også for voksne) eller seksuelle overgrep».

Det poengteres at barnevernet «heller ikke i den nåværende situasjon skal tjene som «politiets forlengede arm», og barnevernet skal ikke oppfordres til å innhente en forklaring på vegne av politiet til erstatning for tilrettelagt avhør».

Avhør av vitner i tilrettelagte avhør, bortsett fra barn som er vitne til vold, skal nedprioriteres.

Oppnevnelse av bistandsadvokat

Selv om et tilrettelagt avhør er utsatt på ubestemt tid, så skal bistandsadvokat oppnevnes med en gang etterforskingen er iverksatt og det er besluttet at det skal gjennomføret et tilrettelagt avhør. Forsvarer, derimot, skal først oppnevnes når det tilrettelagte avhøret skal gjennomføres, ifølge direktivet.

Adgang til telefonavhør

Direktivet omhandler også telefonavhør, og det tidligere rundskrivet fra 2016 der det het at telefonavhør ikke bør benyttes, skal nå fravikes.

«Adgangen til telefonavhør utvides til også å omfatte der den avhørte skal møte i retten. Det kan tas telefonavhør av alle straffesakens involverte. Avhørene skal ikke gjennomføres på en slik måte at mistenktes/siktedes rettigheter ikke formidles tilstrekkelig klart.»

Men telefonavhør skal ikke benyttes ved helt sentrale avhør i riksadvokatens prioriterte saker, understrekes det.

«For øvrig legges til grunn at telefonavhør benyttes i saker som skal avgjøres ved tilståelsesdom, forelegg eller påtaleunnlatelse.»

Det er påtaleansvarlig som skal avgjøre om det skal foretas telefonavhør, etter gitte kriterier.

Enhetlige løsninger

Riksadvokaten viser til at domstoler rundt om i landet har ulik praksis for gjennomføring av saker, og til at Domstoladministrasjonen er i ferd med å utarbeide enhetlige løsninger.

«Hva gjelder oversendelse av saker til domstolene anbefaler riksadvokaten en viss kritisk gjennomgang av tiltalebeslutninger for å se om de kan tilskjæres ytterligere. Det er spesielt viktig at forhold som kan avgjøres med prosessøkonomisk påtaleunnlatelse ikke medtas i tiltalen hvis dette hindrer pådømmelse som tilståelsessak eller fordrer ekstra vitneførsel».

Det understrekes at det er viktig at påtalemyndigheten samarbeider godt med forsvarere og bistandsadvokater, slik at «saker etter innspill fra disse – og i samarbeid med dommer/saksforberedende dommer – kan få et omfang og en gjennomføringsmåte som ivaretar alle de hensyn som må tas i den situasjonen samfunnet står i. Mer bruk av saksforberedende møter vil være hensiktsmessig.»

Påtalemyndigheten skal ikke godkjenne at forsvarsadvokater sender straffesaksdokumenter til klienter på e-post.

Powered by Labrador CMS