Høyesterettsdommer var ikke inhabil etter uttalelser i juridisk litteratur

I fjor avsa Høyesterett dom i en sak der Aurstad Maskinutleie krevde erstatning fra DLA Piper for uaktsom rådgivning. Høyesterett opphevet lagmannsrettens dom, som hadde konkludert med at advokatrådgivningen ikke var uaktsom.

Etter Høyesterett avsa dommen, krevde DLA Piper saken gjenåpnet som følge av at høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg var inhabil.

Habilitetsspørsmål

Bakgrunnen for anførselen var at Høgetveit Berg hadde utgitt en bok, Beslagsretten, i forkant av behandlingen i Høyesterett. I boken mente DLA Piper at det ble gitt uttrykk for «klare og uforbeholdne standpunkter til uavklarte og prinsipielle rettsspørsmål som var avgjørende for dommens konklusjoner».

Høyesterett tok følgende stilling til om saken skulle gjenopptas som følge av inhabilitet.

Spørsmålet for retten var om Bergs standpunkter i juridisk litteratur medførte at han var inhabil etter domstolloven §108. Det følger av bestemmelsen at en dommer er inhabil dersom «andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet».

Generelle uttalelser er ikke nok

Førstvoterende la til grunn at terskelen er høy for å kunne regnes som inhabil i slike tilfeller.

«Jeg oppsummerer med at det er en høy terskel for at en dommer skal bli inhabil som følge av uttalelser i juridisk litteratur. Generelle uttalelser vil ikke være nok», følger det av dommen.

LES OGSÅ:

Høyesterett: Betinget fengsel i femten dager for krenkende ytringer om kjønnsidentitet

«Inhabilitet vil normalt bare foreligge dersom det er nærliggende å oppfatte dommerens uttalelser som endelige og myntet på den konkrete saken som står til behandling. At uttalelsene i tid faller nær saken, vil kunne bidra til at de oppfattes slik. Et særlig sterkt engasjement som gjør at det fremstår som krevende for dommeren å endre standpunkt, vil også trekke i retning av inhabilitet».

Ikke et uvanlig engasjement

Fagboken ble ferdigstilt i etterkant av tingrettens avgjørelse, og inneholder blant annet fotnoter til dommen. Førstvoterende legger ikke stor vekt på tidspunktet fagboken ble utgitt.

«Boken kom således ut omtrent samtidig med at saken ble anket til Høyesterett. Slik saken er opplyst, er det imidlertid ikke tvilsomt at dette var en tilfeldighet. Boken ville ha kommet ut på dette tidspunktet uavhengig av saken».

«Fremstillingen gir videre en helt generell analyse av de aktuelle rettsspørsmål, og jeg anser det klart at uttalelsene ikke var myntet på saken som begjæres gjenåpnet. Det var heller ikke grunnlag for å oppfatte dem slik».

Førstvoterende mener videre at standpunktene som Høgetveit Berg la frem i boken, ikke bar preg av et uvanlig engasjement.

«Jeg kan videre ikke se at drøftelsene av de aktuelle juridiske spørsmål i Beslagsretten bærer bud om noe engasjement utover det som er vanlig hos en juridisk forfatter. Uavhengig av hva man måtte mene om de aktuelle rettslige spørsmålene, er det vanskelig å si at rettskildene ikke analyseres og drøftes på en balansert og nøktern måte».

Dommer Berg var habil

Høyesterett la videre til grunn at det i dommen ble lagt til grunn juridiske fremstillinger som er på linje med standpunktene som fremgikk i Bergs fagbok.

«Jeg tillegger det liten vekt at flere av formuleringene til førstvoterende – som altså dommer Høgetveit Berg sluttet seg til – har klare likhetstrekk med formuleringer i Beslagsretten. Spørsmålet om habilitet kan ikke bero på i hvilken grad den aktuelle forfatters synspunkter og formuleringer brukes i dommen. For øvrig er det i betydelig grad tale om formuleringer som går igjen hos flere forfattere».

Etter en samlet vurdering kom retten til at dommer Høgetveit Berg ikke var inhabil til å delta i saken, og forkastet med det begjæringen om gjenåpning av saken.