Avgjørelsen er den første fra Høyesterett om hatefulle ytringer basert på kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Foto: Henrik Evertsson
Høyesterett: Betinget fengsel i femten dager for krenkende ytringer om kjønnsidentitet
Kalte kvinne som har skiftet kjønn blant annet for «pervers mannegris». Terskelen for straff er lik for alle grupper som er vernet etter straffeloven § 185, mener Høyesterett. - Domfelte er skuffet, sier advokat Jon Wessel-Aas.
For første gang har Høyesterett (HR-2022-1843-A) behandlet en sak om hatefulle ytringer knyttet til det nye tillegget til straffeloven §185 om kjønnsidentitet. Et nytt diskrimineringsvern av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk trådte i kraft 1. januar 2021
Spørsmålet Høyesterett nå har avgjort, var om fire kommentarer på Facebook var kvalifisert krenkende og straffbare, eller om de er tillatt innenfor ytringsfrihetens rammer.
Kjente hverandre fra rollespill-miljø
Litt om bakgrunnen for kommentarene: Den fornærmede kvinnen i saken, som skiftet juridisk kjønn i 2017, hadde kjent den tiltalte mannen i femten-tjue år. De to skal blant annet ha deltatt i rollespill, såkalte «laiv», som er en form for improvisert dramatisering der deltagerne spiller en rolle.
I en diskusjonstråd på en Facebook-profil til en tredjeperson med 585 venner, utviklet deg seg til en diskusjon mellom fornærmede og tiltalte. Den tiltalte mannen skrev blant annet følgende om den fornærmede kvinnen, av retten kalt B:
- «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.»
- «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.»
- «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.»
- «B» eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Bs sinn.»
Mannen ble både i Hordaland tingrett og i Gulating lagmannsrett dømt til 21 dagers betinget fengsel og 15.000 kroner i bot. Nå har Høyesterett satt ned straffen til femten dagers betinget fengsel, og opprettholdt boten på 15.000 kroner. Særlig den første ytringen ligger klart innenfor det som rammes av § 185, mener domstolen.
Skal være stort ytringsrom
I dommen viser Høyesterett til behandlingen av det nye lovtillegget i Stortingets justiskomité. Der advarte flertallet fra partiene Høyre, Frp og Sp at å forby uttalelser om kjønnsidentitet og kjønnspronomen, kunne komme i konflikt med ytringsfriheten.
Sakens parter
Den tiltalte mannen var representert av advokat Jon Wessel-Aas.
Statsadvokat Rudolf Martin Christoffersen representerte påtalemyndigheten.
Dommere i saken var Ragnhild Noer, Bergljot Webster, Wenche Elizabeth Arntzen, Ingvald Falch og Erik Thyness.
«Flertallet vil sterkt advare mot at Norge går i en retning hvor det kan bli kriminalisert å omtale en person ut fra hvordan vedkommende fremstår, selv om vedkommende måtte føle seg som noe annet», uttalte justiskomiteen.
Det følger av dette at det er et stort rom for ytringer knyttet til kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, påpeker Høyesterett i dommen (avsnitt 21).
Og videre:
«Det bestemmelsen rammer, er typisk hets og mobbing med grov nedvurdering av en person eller en gruppe personer som følge av deres kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.»
Mente terskelen burde være høyere
Tiltaltes forsvarer, advokat Jon Wessel-Aas, tok i Høyesterett til orde for at terskelen for å bli dømt for hatefulle ytringer basert på kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, burde være høyere enn for ytringer som gjelder andre grupper.
Wessel-Aas viste til at Norge ikke er forpliktet til å straffe denne formen for diskriminering i internasjonale konvensjoner, og trakk også frem at endring av kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk i en viss forstand er et personlig valg, i motsetning til etnisitet og hudfarge.
Høyesterett er ikke enig i dette.
«Mitt syn er dermed at terskelen for straff er lik for alle de gruppene som er vernet etter straffeloven § 185. Den konkrete vurderingen av straffbarheten kan imidlertid bli påvirket av sårbarheten til den gruppen eller de personene som rammes, eksempelvis ved hatefulle ytringer mot barn, jf. HR-2022-1707-A avsnitt 28 til 30», heter det i dommen.
Domfelte: - Skuffet
- Dommen er nettopp mottatt. Jeg noterer meg at selv om domfellelsen opprettholdes, er straffen redusert. Domfelte er likevel skuffet, sier den tiltalte mannens forsvarer, advokat Jon Wessel-Aas i Lund & Co.
- Ellers bemerker jeg at Høyesterett trekker opp en del grenser når der gjelder hatefulle ytringer på grunn av kjønnsidentitet. Selv om terskelen for det straffbare generelt er lik som for ytringer om etnisitet og hudfarge, fremgår det blant annet, med henvisning til forarbeidene, at det må være rommelig margin for å uttrykke uenighet med og problemer forbundet med skifte av kjønnsidentitet, sier Wessel-Aas.
Han mener dommen på dette punktet gir en god veiledning for fremtidige saker.
- Høyesterett sier også at to av ytringene i saken ikke vil være straffbare isolert sett, men kun er straffbare i konteksten, og at de er helt i nedre sjikt av det straffbare, sier Wessel-Aas.
Strafferamme: Tre års fengsel
Straffverdigheten i denne type saker vil kunne variere mye, for eksempel kan noen ytringer oppfordre til vold, mens andre mer har karakter av nettmobbing, påpeker Høyesterett i dommen.
«I mange tilfeller vil det derfor kunne være tilstrekkelig å reagere med bot alene. Når jeg finner det nødvendig med betinget fengsel i saken her, er det særlig på grunn av den første ytringen, som ligger klart innenfor det som rammes av § 185, og at tiltalte satte fram flere andre straffbare ytringer. Den betingede fengselsstraffen settes ned til 15 dager», skriver Høyesterett i avsnitt 49.
