Høyesteretts ankeutvalg slapp i mai saken inn til behandling (HR-2026-1167-U).
- Risikoen for at en 84 år gammel mann kan overføre så store summer ut fra en inaktiv konto over så kort tid, stammer fra en heldigitalisering av betalingstjenester som bankene tjener milliarder på, sier advokat Petter Dines Olsen i HELP, som har bistått mannen i tingretten og i lagmannsretten.
- Det er i lys av dette at vi mener at bankene har et strengere ansvar enn ting- og lagmannsretten har lagt til grunn – selv når ofrene blir så grundig lurt. Høyesteretts syn på dette kan få svært store konsekvenser, sier han.
Mener banken har brutt omsorgsplikten
Bare i 2025 mottok HELP mer enn 1700 svindelsaker, opplyser selskapet.
- Vi er ukentlig i kontakt med ofre for investerings- og tilbakebetalingssvindel som denne saken kan få store konsekvenser for. Ofrene har i mange tilfeller blitt så manipulert at de har mer tillit til svindlerne enn til banken. Dette er bankenes antisvindelavdelinger godt kjent med. Spørsmålet er hva bankene på bakgrunn av sitt strenge profesjonsansvar er påkrevd å gjøre av tiltak og oppfølging, sier advokat Dines Olsen.
Sakens parter
Saksøkeren, som nå er 87 år gammel, representeres av advokat Petter Dines Olsen i HELP.
Nordea Bank representeres av advokat Vegard Østgaard Steine ved advokatfullmektig Tor Asbjørn Tingulstad Hem i Nordea.
Han anfører i sin anke til Høyesterett at banken har brutt sin omsorgsplikt etter finansavtaleloven § 3 - 1 første ledd, jf. § 3 - 49 første ledd.
I anken vises det til at transaksjonene ble utført av 84-åringen selv, som følge av utstrakt sosial manipulasjon, fremvisning av falske dokumenter og fjernstyring av hans digitale enheter.
Trodde han kjøpte kryptovaluta
Kort om bakgrunnen for saken, hentet fra lagmannsrettens dom (LB-2025-63192).
I 2022 investerte pensjonisten, som er født i 1939, en sum på åtti tusen kroner i det han trodde var kryptovaluta. I realiteten betalte han til svindlere.
Kort tid etter ble pensjonisten kontaktet av en person som opplyste at han var svindlet, men at selskapet «Refundex», som vedkommende jobbet for, kunne bistå med å få pengene tilbake.
Samtidig skal mannen ha blitt forespeilet at investeringen hadde steget til himmels; fra åtti tusen kroner til om lag ti millioner kroner.
«A inngikk en oppdragsavtale med Refundex, og han ble tildelt en saksbehandler ved navn «B». Han fikk også presentert en betalingsgaranti på 841.108 amerikanske dollar som ville bli tilgjengelig for ham etter «gjenopprettingsprosessen», fremgår det av dommen.
Mannen skal ha knyttet sterke bånd til B, og blitt lurt til å tro at han måtte betale skatt til England og provisjon til B for å få utbetalt de ti millioner kronene.
Fikk ikke være kunde i DNB
På dette tidspunktet var mannen kunde i DNB. Banken stanset to overføringer av henholdsvis 500.000 kroner og 474.000 kroner på grunn av mistanke om svindel. Deretter avsluttet DNB kundeforholdet til mannen.
I juni 2023, nærmere to måneder senere, politianmeldte mannen svindlerne.
I månedene som fulgte, overførte han likevel totalt 2,28 millioner kroner til svindlerne i fem ulike overføringer fra en konto i Nordea. Pengene ble overført til et estisk selskaps konto i en spansk bank. Mannen autoriserte overføringene med BankID.
Den første overføringen fra juli 2023 ble gjenstand for manuell kontroll i Nordea. Kundebehandleren ba om informasjon om mottaker, midlenes opprinnelse og formålet med betalingen.
Dissens i Finansklagenemnda
Mannen svarte følgende på meldingen:
«Jeg vilkjøpe maketing fra et firma i Spania. For å state feoretninger på riktige forbindelser. Mottaker av firma er Asterisk Meda som er et marketings og pr firma. Pengene kommer fra mine eksklusive sikrete Konto DNB Bank, dere kan sjekke dette.»
Dagen etter purret mannen banken for å få betalingen gjennomført. Banken overførte pengene, og reagerte ikke på de fire etterfølgende betalingene.
I oktober 2023 informerte mannen Nordea om at han var blitt svindlet. I mars 2024 fremmet han krav om erstatning mot banken. Finansklagenemnda behandlet også saken, og frifant banken under dissens.
Skrivefeil uten betydning
I februar i fjor avsa Oslo tingrett en dom der Nordea ble frifunnet. Også i lagmannsretten ble banken frifunnet.
I dommen vises det til at 84-åringen ga banken feilinformasjon om hvem pengene skulle til, og formålet med transaksjonen.
«Kjernen i situasjonen var den at A bevisst tilbakeholdt informasjon fra banken, og bevisst forledet banken ved å presentere en uriktig forklaring om betalingens bakgrunn. Forklaringen inneholdt ingen indikasjoner på svindel, verken i form eller innhold. At forklaringen om formålet kunne vært klarere og at den inneholder skrivefeil, endrer ikke dette. I en slik situasjon finner lagmannsretten det klart at banken ikke kan holdes ansvarlig», skriver Borgarting.
Og videre:
«A har ikke kunnet gi noen forklaring på hvorfor han gikk videre med transaksjonene etter politianmeldelsen. Nordea hadde ingen informasjon om politianmeldelsen.»
Første sak i Høyesterett
På vegne av sin klient anfører advokat Petter Dines Olsen at banken handlet uaktsomt, og derfor har brutt sin erstatningssanksjonerte omsorgsplikt.
Han mener det er «sikker rett at en bank, ut fra sin alminnelige omsorgsplikt overfor sine kunder, i visse situasjoner har en plikt til å gripe inn dersom det foreligger indikasjoner på svindel mot kunden. Unnlatelse av å handle i slike tilfeller kan medføre erstatningsansvar for banken. Etter at finansavtaleloven av 2020 trådte i kraft 1. januar 2023, knytter denne plikten seg i hovedsak til kravet om «faglig forsvarlighet» i fil. § 3-1, som danner grunnlaget for bankenes profesjonsansvar og krav til god forretningsskikk».
Høyesterett har ikke tidligere behandlet et erstatningskrav fra en forbrukerkunde mot en bank med påstand om brudd på omsorgsplikten, heter det videre i anken.
- Særlig utbredt svindelmetode
Saken reiser spørsmål om hvordan culpanormen skal anvendes overfor rene formuestap, anfører Dines Olsen.
Han viser videre til at Edison-dommen i 2024 (HR-2024-990-A) har ført til at Finansklagenemnda Bank og lavere rettsinstanser har utviklet ny praksis.
«Samlet sett har det også vært en stor økning i kunnskap og bevissthet i samfunnet om svindel gjennom sosial manipulasjon. Dette underbygger behovet for en avklaring av de særegne rettsspørsmålene som disse sakene reiser.»
Og videre:
«Når bankene reduserer treghet og manuelle kontroller for å øke effektiviteten, må dette balanseres med krav om økt kontroll for å forhindre kriminalitet mot kundens konto, samt for å unngå å medvirke til eller tjene på økonomisk kriminalitet. Dette gjelder også i situasjoner hvor kundene selv, ofte etter å ha blitt manipulert, utfører betalingene; en svindelmetode som i dag er særlig utbredt.»
Syntes synd på alenemor
84-åringen anker blant annet over bevisbedømmelsen; at lagmannsretten la til grunn av 84-åringen ikke kunne gi noen forklaring på hvorfor han fortsatte å gjennomføre pengeoverføringer til svindlerne etter at han hadde politianmeldt forholdet.
Ifølge HELP-advokaten, ble det ført bevis for at mannen ble lurt til å tro at hans kontakt B, som angivelig var alenemor, var i ferd med å miste jobben fordi han hadde brutt kontakten og politianmeldt forholdet.
Hun skal ha fremstilt sin nød på en måte som aktiverte 84-åringens omsorgsfølelse.
Videre ble et beløp på drøye 10,5 millioner kroner synlig i nettbanken hans, rett før han gjennomførte transaksjonene.
Lagmannsretten tok ikke hensyn til at det i manipulasjonssvindelsaker er svært vanlig at offeret fortsetter å gjennomføre betalinger, selv etter å ha blitt usikker på situasjonen, anføres det.
- Uholdbar rettsstilling
At lagmannsretten kom til at kontoavtalen mellom partene ikke ga grunnlag for en allmenn forpliktelse for banken om å kontrollere kundens betalingsavgjørelser, og fraværet av en slik plikt, til inntekt for at banken ikke kan holdes erstatningsansvarlig for autoriserte svindeltransaksjoner, gjør forbrukernes rettsstilling uholdbar, skriver 84-åringens advokat i anken.
Han har nedlagt påstand om at Nordea dømmes til å betale erstatning til den nå 87 år gamle mannen på drøye 2,27 millioner kroner, og at Nordea idømmes sakskostnader.
I Borgarting ble mannen dømt til å betale bankens sakskostnader på 155.400 kroner, og i tingretten ble han dømt til å betale sakskostnader på 113.400 kroner, totalt 268.800 kroner.
Nordea: - Ikke naturlig å kommentere
Advokatbladet har spurt Nordea om en kommentar til saken.
- Vi viser til dommene i tingretten og lagmannsretten, og synes det ikke er naturlig å gi noen kommentarer da saken snart skal behandles i Høyesterett, sier Cathrine Graff, pressesjef i Nordea.
