Takker av etter 26 år i lagmannsretten, men har ett oppdrag igjen: - Fin avslutning

- Jeg satte veldig stor pris på å bli spurt. Dette er et spennende og fremtidsrettet arbeid, og en fin måte å avslutte yrkeslivet på før jeg går inn i pensjonisttilværelsen. Mandatet er bredt, vidt og åpent. Hovedinnretningen er hvordan vi kan rendyrke lagmannsretten som overprøvingsinstans, særlig i sivile saker.

Fra politikk til dommerbenk

Engstad ble utnevnt til dommer i 2000 og har 26 år bak seg på benken. Tidlig engasjerte han seg i Dommerforeningen, og kom inn i styret allerede i 2002. To år senere ble han trukket inn i det internasjonale arbeidet som skulle prege ham siden.

- I 2004 ble jeg involvert i Europarådets arbeid for domstolenes uavhengighet og effektivitet, CCJE. Det ble en øyeåpner. Jeg forsto ganske tidlig at troen på at vi gjorde alt like bra og riktig i Norge, ikke nødvendigvis stemte på alle vis. Det er mye å hente fra hvordan domstolene fungerer i andre land - og fra å sette domstolenes funksjon inn i en større rettsstatlig sammenheng, med internasjonale anbefalinger og folkerettslige forpliktelser om uavhengighet.

Et sterkere vern

Fra 1. juli er prinsippet om domstolenes uavhengighet lovfestet, oppå grunnlovsvernet fra 2024. For en som har brukt tiår på nettopp dette, sitter likevel ikke ordet «seier» løst.

– Jeg vil ikke bruke ordet seier. Men det har vært viktig for meg og for Dommerforeningen at vi får et sterkere vern om domstolenes uavhengighet, både institusjonelt og i loven. Grunnlovsendringen er kjempeviktig, for det handler ikke bare om ord, men om rettslige skranker som nå er nedfelt i både Grunnloven og lov. Det er svært gledelig.

Likevel er han ikke i mål. Han skulle gjerne sett at mer ble fulgt opp, særlig Domstolkommisjonens forslag for utnevning av dommere, og spørsmålet om sammensetningen av Domstoladministrasjonens styre.

Samisk rettssikkerhet

Engstad er sjøsame fra Storfjord i Nord-Troms, og har ledet Utmarksdomstolen for Finnmark. Det samiske har gått som en tråd gjennom karrieren.

– Jeg har jobbet mye med samiske saker, og etter hvert også institusjonelt med samisk rettssikkerhet. Det har vært en stor glede. Vi ser at det nytter å drive målbevisst arbeid over tid for å øke bevisstheten om rettssikkerhet generelt, og spesielt om de utfordringene domstolene møter i samiske saker.

- Regjeringspartiet ville tatt over med en gang

- Hvilken lov bør endres fortest mulig?

- Domstollovens bestemmelse om utnevning av dommere. Vi bør følge Domstolkommisjonens forslag og sette klarere skranker mot politisk innflytelse, både i prosessen med å utnevne dommere og i Domstoladministrasjonens styre. I dag ligger dette helt åpent for politisk styring, og av hensyn til domstolenes uavhengighet burde det vært strammet inn. 

– Ja, kan man trekke paralleller til Polen?

- Hadde Polen hatt Norges regler, ville regjeringspartiet tatt over domstolene med en gang. 

- Kunne samfunnet hatt nytte av at riksmediene interesserte seg mer for ditt fagområde?

- Når det gjelder domstolene, ja. De har stor interesse i riksmediene, men det er gjerne enkeltsakene, de spektakulære, som får plass. Kanskje hadde det vært fint om bredden i sakstilfanget ble mer omtalt. Det kunne vært nyttig for folk å lese om andre typer saker enn de mest oppsiktsvekkende.

- Ser alle sider av livet 

- Hvilken sak har du lært mest av i din karriere?

- Å være dommer er en stadig læringsprosess – vi lærer noe nytt hver dag. Det er vanskelig å peke på én enkelt sak.

Hva er det beste og verste med å være dommer?

- Det beste er variasjonen i arbeidshverdagen, og tilførselen av ny kunnskap. Det verste er at man ser alle sider av livet i rettssalen. Vi får livets skyggesider tett på, ser tragedier, og det er saker som setter spor den dag i dag. Livet er mangfoldig.

Frykter at vi er for tilfredse

- Hva er den største trusselen mot den norske rettsstaten akkurat nå?

- Den norske rettsstaten står på ingen måte foran noen kollaps - institusjonene fungerer fortsatt godt. Men der ligger kanskje faren; at vi blir så tilfredse med det vi har at vi ikke er tilstrekkelig oppmerksomme på erosjonen, litt etter litt. At institusjonene som skal beskytte rettsstaten undergraves over tid, og at respekten for den forfaller.

- Den største trusselen er lav årvåkenhet og overdreven tillit og dermed for lite institusjonell kontroll. Det ville eksempelvis være et sykdomstegn dersom forvaltningen sluttet å følge domstolenes avgjørelser lojalt.

- Helt fantastisk

- Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

- «Har du turtips?» Jeg har gått mye på telttur i Finnmark, gjerne med fiskestang. Der er det utallige muligheter - jeg vil trekke fram Stabbursdalen og Varangerhalvøya. Villmark, stillhet, sterkt preget av natur og kulturhistorie, langt unna det moderne samfunnet. Helt fantastisk.

- Hvem er ditt faglige forbilde, og hvorfor?

- Jeg har ikke noe faglig forbilde, men jeg kan nevne Małgorzata Gersdorf, tidligere president i Polens høyesterett. Jeg har møtt henne flere ganger, blant annet på juristdagen. Måten hun sto opp for å beskytte den polske rettsstaten da den var på randen av kollaps, var enormt inspirerende.

- Hva er din guilty pleasure?

– Jeg er svak for Krone-is med jordbær om sommeren.

Hvor går årets sommerferie?

– Det blir norgesferie – Nord-Norge, Romsdalen og Østlandet.