offentlige anskaffelser
Vil ha tilsynsmyndighet for offentlige anskaffelser
– Endringene som er vedtatt i anskaffelsesloven må tas ut i praksis. Det må stilles flere og strengere krav til ytelsene som leveres, sier advokat Nina Sørensen.
– Hvis de private leverandørene ikke fremsetter klage over en konkret anskaffelse, skjer det i realiteten ingenting, sier Nina Sørensen.
Senioradvokat Nina Sørensen i Simonsen Vogt Wiig har spesialisert seg på rådgivning innenfor offentlige anskaffelser, entrepriserett og generell kontraktsrett. Hun var på plass under Arendalsuka, hvor hun deltok i en debatt om «Klimakrav i lov – men ikke i praksis».
Bakgrunnen er at flere bransjer opplever at det ikke blir stilt miljø- og klimakrav i offentlige anskaffelser – stikk i strid med ambisjonene i lovverket.
– Flere leverandører opplever at oppdragsgivere ikke stiller krav i henhold til hva som er politisk vedtatt. Hva er årsaken, hva er konsekvensene, hva skal man gjøre med dette og hvordan skal man sørge for en effektiv håndheving, spør Sørensen.
Hevet innslagspunktet
Offentlige anskaffelser er et høyaktuelt tema etter at nye endringer i anskaffelsesloven trådte i kraft 1. juli. Blant endringene å merke seg, er at loven nå først trer i kraft fra innkjøp på 500.000 kroner og oppover, sammenlignet med tidligere innslagspunkt på 100.000 kroner. Videre pålegges alle offentlige virksomheter å ha en anskaffelsesstrategi med tilhørende rutiner.
Også klima- og miljøhensyn har fått forhøyet status ved at de løftes fra forskriften og inn i lovens nye formålsbestemmelse.
Det offentliges milliardmakt
De samlede utgiftene til innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor ligger på cirka 860 milliarder kroner i året. Det betyr at anskaffelser utgjør førti til seksti prosent av en offentlig virksomhets samlede kostnader, ifølge Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
Disse enorme summene gjør at offentlige virksomheter har betydelig innkjøpsmakt og påvirkningskraft på markedet, understreker Sørensen.
– Det offentlige har en viktig innkjøpsmakt og kan påvirke leverandørene og markedet. Leverandørene må kunne forholde seg til at oppdragsgiver stiller miljøkrav i praksis og gir uttelling for løsninger som reduserer klimaavtrykk og miljøbelastning, sier hun.
– Hvis leverandører gjør investeringer etter signalene som gis fra lovgiver gjennom klima- og miljøbestemmelsen, skal man i prinsippet være mer konkurransedyktig i kommende konkurranser.
Savner en tilsynsmyndighet
Påståtte brudd på lov om offentlige anskaffelser kan klages inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Avgjørelsene har faglig vekt og påvirker praksis, men de har ikke formell presedens og er ikke rettslig bindene. For at en sak skal behandles i KOFA er man normalt avhengig at en privat leverandør klager inn saken.
– Hvis de private leverandørene ikke fremsetter klage over en konkret anskaffelse, skjer det i realiteten ingenting. Slik regelverket er innrettet, er man i dag prisgitt privat kontroll i den forstand at det er leverandørene som må ta tak, dersom det er noe som gjennomføres i strid med regelverket på dette feltet, påpeker Sørensen.
En offentlig tilsynsmyndighet bygget på samme modell som Konkurransetilsynet kunne gitt bedre forutsetninger for å håndheve anskaffelsesregelverket, mener hun.
– Det er verdt å stille spørsmål om hvorfor vi ikke har en offentlig tilsynsmyndighet for å føre tilsyn over offentlige anskaffelser slik man har på eksempelvis konkurranserettens område. Konkurransetilsynet kan gå etter tips, og også av eget initiativ undersøke lovmessigheten av det som foretas.
