Ryger Advokatfirma ilagt advarsel for brudd på hvitvaskingsreglene

Hittil i år har fire advokatfirmaer blitt ilagt advarsel og fire firmaer er ilagt irettesettelse fra Tilsynsrådet som følge av brudd på hvitvaskingsreglene.

I tillegg er to advokater innberettet til Advokatbevillingsnemnden med forslag om tilbakekall av advokatbevilling etter brudd på hvitvaskingsreglene, opplyser spesialrådgiver Jonas Haugsvold i Tilsynsrådet.

Det var i perioden juni 2020 til januar 2022 at Tilsynsrådet avholdt bokettersyn i Ryger Advokatfirma. Firmaet het tidligere Hammervold Pind, men byttet navn til Ryger i fjor. Bokettersynet gjaldt for perioden 1. januar 2018 til 31. desember 2019.

Da Ernst & Young på oppdrag fra Tilsynsrådet avholdt tilsyn, hadde Ryger kontorer i Oslo, Bergen, Stavanger og Halden, og hadde 44 advokater og ti advokatfullmektiger i staben, pluss 21 administrativt ansatte.

Ifølge Tilsynsrådet ble det avdekket grunnleggende mangler ved advokatenes oppfølging av hvitvaskingsloven.

«Det er også påpekt markante avvik når det gjelder advokatenes klientmiddelbehandling i flere saker», skriver Tilsynsrådet i det tolv sider lange styrevedtaket.

Avvikene og manglene er samlet sett så alvorlige ifølge Tilsynsrådet, at firmaet er ilagt en advarsel i medhold av domstolloven § 225 tredje ledd.

Les styreleder Erik Mykings kommentarer lenger ned på siden.

Kritiserer mal for å være for lite konkret

Rygers risikovurdering var i stor grad basert på Advokatforeningens mal, påpeker Tilsynsrådet.

«De arbeidsrutinene som ble fremlagt ved ettersynet var sist oppdatert av advokatselskapet i august 2019. Rutinene var i stor grad tilsvarende standardrutinen/malen som var utarbeidet av Advokatforeningen. Denne ga i liten grad konkret veiledning når det gjaldt hvilket tiltak som skulle iverksettes for å sikre at advokatene i Advokatfirmaet Hammervoll Pind AS oppfylte sine forpliktelser etter hvitvaskingsregelverket», heter det i vedtaket.

Rygers risikovurdering oppfylte ikke kravene på blant annet disse punktene, ifølge Tilsynsrådet:

• Det var ikke utarbeidet egne risikovurderinger for hvert enkelt kontor.
• Risikovurderingen inneholdt kun en svært kort, skjematisk opplisting av selskapets tjenester og klienter, samt hvilket geografisk område selskapet drev virksomhet innenfor. Det var ikke foretatt en sammenstilling av risikofaktorene og selskapets forretningsområder.
• Risikovurderingen ga ikke tilstrekkelig opplysninger om omfanget av forskjellige type saker og type klienter, med fyllestgjørende oversikt over klientens bakgrunn og bransje.
• Den hadde ikke oversikt over hvor stor andel av firmaets portefølje som falt innenfor hvitvaskingslovens anvendelsesområde.
• Risikovurderingen viste ikke interne sårbarheter i selskapet som skal identifiseres og analyseres. Her skal ansattes risikoforståelse og oppfatning om lovens transaksjonsbegrep, og svakheter ved klientinntaksmodellen, inngå.
• Selskapet hadde ikke konkretisert hvilke typer transaksjoner over klientbankkonto som foretas i selskapet, samt vurdert disse særskilt i den fremlagte risikovurderingen.

Må betale 241.892,50 kroner

«Etter styrets syn var det følgelig ikke mulig ut fra denne risikoanalysen å få en tilfredsstillende oversikt over hvor i advokatvirksomheten risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering var forhøyet», står det i vedtaket.

Ryger Advokatfirma er ilagt en advarsel, samt pålagt å utarbeide en ny risikovurdering av advokatvirksomheten. Firmaet ble også pålagt å dekke Tilsynsrådets utgifter i forbindelse med bokettersynet på nærmere 242.000 kroner.

I vedtaket heter det også at Tilsynsrådet skal avholde et oppfølgende tilsyn hos Ryger Advokatfirma i løpet av 2023.

Ryger: - Man skal aldri anse seg god nok

Advokatbladet har spurt styreleder Erik Myking i Ryger Advokatfirma om firmaet har gjort seg noen erfaringer i tilsynsprosessen som andre advokater kan ha nytte av å høre om.

- Ofte er det etterlevelse av rutinene som er det svakeste punktet. Den viktigste erfaringen fra bokettersynet, er nok at man aldri skal anse seg som gode nok, sier Myking.

Han forteller at firmaet over lengre tid har arbeidet for å etablere gode og betryggende rutiner for håndtering av hvitvaskingsreglementet.

Da bokettersynet ble påbegynt sommeren 2020, satte firmaet i gang en større revisjon og omlegging av egne rutiner, forteller han.

- Etterlevelsen, kontroll og oppfølging involverer nå alle i organisasjonen, og vi har hatt stort fokus på opplæring og holdningsskapende arbeid slik at alle hos oss føler eierskap til rutinene og vet hvor viktig disse er. En alltid tilstedeværende og fremoverlent holdning til disse oppgavene er helt nødvendig, sier Myking.

- Dere er ett av flere advokatfirmaer som har fått advarsel for brudd på hvitvaskingsregelverket. Er det for komplisert å håndheve?

- Hvitvaskingsreglementet kan definitivt være komplisert å håndtere, men det er ikke umulig. Vi har ikke vært flinke nok tilbake i tid, og ønsker ikke å legge skylden på et komplisert regelverk.

- Når det er sagt, så er det generelt krevende for en organisasjon som vår å være underlagt de samme reglene som for eksempel forretningsbanker og andre store finansinstitusjoner. Vi opplever at arbeidet som hvitvaskingsreglementet pålegger oss, er svært ressurskrevende.

Han forteller at det ikke alltid har vært like enkelt å finne praktisk veiledning til regelverket.

- Men i de senere år er det kommet både systemer og programvare som vi har god nytte av. Arbeid etter arbeidsmiljøloven er blitt en obligatorisk del av advokatgjerningen som det også må tas høyde for når tjenestene skal prises.

- Kan bli for opptatt av å lete etter feil

- Har dere noen kommentarer til at selskapet er pålagt å dekke Tilsynsrådets utgifter til revisor i forbindelse med bokettersynet?

- Vi erkjente på et tidlig tidspunkt at bokettersynet sannsynligvis ville ende med en form for kritikk, og at dette i neste omgang kunne føre til ansvar for å dekke utgiftene med ettersynet. Så pålegget kom ikke som en overraskelse. Vi har tatt dette etterretning og kravet er allerede betalt, sier han.

- Det kan likevel være et tankekors at revisjonsfirmaene som påtar seg oppdrag for Tilsynsrådet, med en slik ordning nok kan blir for opptatt av å lete etter feil og mangler som medfører at deres oppdragsgiver selv slipper å betale regningen.

- Har dere sendt inn en foreløpig tilbakemelding, slik Tilsynsrådet påla firmaet?

- Dialogen med Tilsynsrådet for Advokatvirksomhet har vært formålstjenlig og god. Vi akter å holde fast ved dette også i fortsettelsen, med en klar overbevisning om at åpenhet og dialog også tjener våre egne interesser. Det nærmere innholdet i dialogen med Tilsynsrådet ønsker vi imidlertid ikke å kommentere, ut over at vi med glede registrerer at det å ha en god dialog med Tilsynsrådet er fullt mulig.

Tilsynsrådet: Revisjonsselskapene får betalt uavhengig av funn

Advokatbladet har spurt Tilsynsrådet om ordningen med at regningen pålegges tilsynsobjektet kan gi et uheldig insentiv for å finne feil og mangler.

- Revisjonsselskapene som utfører stedlige tilsyn på Tilsynsrådets vegne får betalt for sine oppdrag uavhengig av om det avdekkes feil og mangler i advokatforetaket, og uavhengig av om Tilsynsrådet krever refusjon for sine utgifter, sier spesialrådgiver Jonas Haugsvold.

- Det ligger i Tilsynsrådets mandat å føre tilsyn med advokatenes etterlevelse av anti-hvitvaskingsregelverket. Tilsynsrevisor må derfor også se etter eventuelle feil og mangler på dette området når de er ute på tilsyn, forklarer han.

Han forteller at det heller ikke er slik at alle feil og mangler som finnes, kvalifiserer til refusjonskrav fra Tilsynsrådet.

- Men i tilfeller hvor det avdekkes klare brudd på sentralt regelverk, som for eksempel hvitvaskingsloven, og Tilsynsrådets styre treffer vedtak om en formell reaksjon, har Tilsynsrådets styre praksis for å benytte refusjonshjemmelen i advokatforskriften § 4-7 tredje ledd, sier Haugsvold.

Det var AdvokatWatch som omtalte vedtaket først.