Skoghøy er tilknyttet Kvales avdeling for tvist og prosess.
Skoghøy er tilknyttet Kvales avdeling for tvist og prosess.

Skoghøy: - Lovgivningen er hovedårsaken til høye sakskostnader, ikke advokatenes timepriser

Etter seks måneder som advokat i Kvale, har Skoghøy gjort seg opp noen tanker rundt hvorfor sakskostnadene har skutt i været de seneste årene. - Timeprisene spiller naturligvis inn på den totale økningen, men jeg synes det Skoghøy fremhever, er fornuftig, sier stipendiat Gjermund Aasbrenn.

Publisert

Den 1. september i fjor begynte Jens Edvin A. Skoghøy som advokat i Kvale. Advokatbevillingen har nå vært aktiv i et halvt år, og den tidligere høyesterettsdommeren har kommet godt i gang i sin nye rolle.

- Jeg trives godt i Kvale. Vi har faglig solide folk, og et veldig hyggelig arbeidsmiljø, sier han. 

Skoghøy forteller at han nærmest har fått en in-house rolle i advokatfirmaet.

- Først og fremst bistår jeg de andre advokatene på huset med spesialiserte oppdrag. Typisk kan de komme til meg dersom det oppstår prosessuelle problemstillinger, og få et såkalt raskt svar, sier han.

På innsiden

Det er en veldig annen øvelse å være advokat i 2024, sammenlignet med hva det var på 1980- og 90-tallet, da Skoghøy sist bar tittelen, ifølge han selv.

Blant forskjellene er timeprisene og de tilhørende sakskostnadene i bransjen. Da Advokatbladet intervjuet Skoghøy i juni i fjor, var han opptatt av nettopp dette. Det har blitt for dyrt å bruke advokat, mente han.

Hvorfor kostnadene hadde økt så mye i det siste, var han likevel forsiktig med å ha en sikker mening om.

- Når jeg nå kommer litt mer på innsiden, kan det hende at jeg får noen idéer, sa han i juni. 

Nå har Skoghøy kommet «litt mer på innsiden». Med det har han også gjort seg noen betraktninger rundt hvorfor kostnadene har økt. Dette har ikke bare med markedet å gjøre. Tvert om har prosesslovgivningen mye av skylden, skal vi tro Skoghøy.

Kostnadene eskalerte med tvisteloven

Den tidligere høyesterettsdommeren trekker frem en artikkel fra 2019 – «Sakskostnader på dagsordenen i Høyesterett» - publisert i Lov og Rett, der forfatterne Clement Endresen og Gjermund Aasbrenn undersøkte kostnadsnivået i sivile saker for Høyesterett i perioden 1977–2017. Denne gjennomgangen viser en markant økning i nivået på tilkjente sakskostnader i Høyesterett de senere årene, særlig fra 2007.

- Det at økningen er markant fra og med 2007, er svært interessant. Først og fremst fordi tvisteloven trådte i kraft i 2008, sier Skoghøy.

Han trekker frem tre ulike momenter ved den «nye» loven som, ifølge han selv, har medført økte kostnader. Et annet moment står Høyesterett for. Disse fire momentene er planmøter, sluttinnlegg, disposisjoner og arbeid ved anke til Høyesterett.

Figur for «avdeling og forsterket rett». Denne viser at nivået på tilkjente sakskostnader har økt kontinuerlig siden 1977. Stigningen var mest påfallende i perioden 2007–2017. I denne perioden hadde gjennomsnittsbeløpet i absolutte tall økt fra 165 600 til 373 609 kroner – en økning med ca. 126 %.
Figur for «avdeling og forsterket rett». Denne viser at nivået på tilkjente sakskostnader har økt kontinuerlig siden 1977. Stigningen var mest påfallende i perioden 2007–2017. I denne perioden hadde gjennomsnittsbeløpet i absolutte tall økt fra 165 600 til 373 609 kroner – en økning med ca. 126 %.

Planmøter

- Med tvisteloven § 9-4 og prinsippet om aktiv saksstyring fikk vi innføringen av planmøte under saksforberedelsen. Etter bestemmelsen skal retten straks skal legge opp en plan for den videre behandlingen av saken. Som klar hovedregel gjennomføres det nå saksforberedende møte i alle sivile saker.

- Tidligere, da jeg var advokat på 1980-tallet og tidlig 90-tallet, kunne saken gå seg gradvis til. Motsetningsvis kreves det nå at det foretas svært grundige undersøkelser på et svært tidlig stadium av saken. Med andre ord begynner timene å tikke langt tidligere, noe som klart bidrar til økte kostnader, sier Skoghøy. 

Sluttinnlegg

Advokaten trekker videre frem sluttinnlegg, som var en nyskapning da tvisteloven trådte i kraft i 2008, som et ytterligere «timesluk».

- Disse skal etter loven være «korte». 

Men det er klart at det i praksis nesten alltid medgår betydelig tid til disse innleggene. Som advokat i Kvale registrerer jeg at det legges ned et atskillig antall timer i arbeidet med samtlige sluttinnlegg, sier Skoghøy. 

Disposisjoner

De forventningene som stilles, fortrinnsvis fra Høyesterett, i form av disposisjoner, er et tredje moment, ifølge Skoghøy.

- Dette er ikke lovfestet i tvisteloven, men det forventes av Høyesterett, og det er lagt til grunn i Advokatveiledningen. Her fremgår det at det skal benyttes skriftlig disposisjon i alle saker. Bruken av disposisjoner har også blitt svært vanlig i underinstansene.

- Som advokat i Kvale ser jeg at det går med svært mye arbeid, og svært mange timer, til å utarbeide gode disposisjoner. Dommerne krever at det skal gis oversikt over strukturen og innholdet i advokatens argumentasjon, og dette tar mye tid og krefter, sier han.

Anketillatelse til Høyesterett

Et fjerde moment Skoghøy trekker frem, er arbeidet som går med ved anke over dommer. Særlig forut for et eventuelt samtykke etter tvisteloven § 30-4.

- Når det er gitt samtykke til fremme av anken etter § 30-4, eller unntaksvis gitt tillatelse til direkte anke etter § 30-2, kan nye krav, utvidelse av påstanden til framsatt krav, nytt faktisk grunnlag eller nye bevis ikke gjøres gjeldende uten at særlige grunner taler for det, jf. § 30-7. 

- Denne terskelen, «særlige grunner», er høy, og i praksis må advokatens arbeid derfor legges ned før anken eventuelt slipper inn. Og ankemotparten må alltid legge ned et betydelig arbeid for å sikre at hver sten er snudd. Dette arbeidet må alltid gjøres, og timene tikker og går, sier han.

- Men når Høyesterett likevel bare slipper inn nærmere ti prosent av alle ankene til behandling, viser mye av dette arbeidet seg bortkastet. Men de påløpte timene og tilhørende kostnadene vedvarer, naturligvis, sier han.

- Ingenting er gratis

Selv om arbeidet for advokatene øker, blir sakene samlet sett behandlet mer effektiv i domstolene, sammenlignet med før. Baksiden er økte kostnader, men den baksiden må man ta, mener Skoghøy.

- Momentene jeg har trukket frem forklarer hvorfor kostnadene øker. Samtidig er behandlingen i domstolene i dag langt mer effektiv enn hva den var for tretti år siden. Baksiden med økte kostnader, kommer med på kjøpet. Ingenting er gratis, sier han.

- Fornuftig

Gjermund Aasbrenn, medforfatter av den nevnte artikkelen i Lov og Rett, stiller seg bak momentene som fremheves av den tidligere dommeren.

- Jeg synes det Skoghøy fremhever, er fornuftig, sier han.

- Jeg vil også trekke frem digitaliseringen som en kostnadsdriver. Det er kanskje et paradoks, men digitaliseringen har ført til en betydelig økning i mengden potensielt relevant bevisstoff. Tenk bare på antallet e-poster man gjerne finner i et faktisk utdrag. Man kan da bare forestille seg hvor mye arbeid det innebærer å sortere ut det som skal med. Her er det nok mye dommerne ikke ser, sier Aasbrenn.

- Lærdommen for advokatene får være at de må gjøre dommerne oppmerksomme på slike ting. De alminnelige reglene om bevisbyrde og beviskrav gjelder jo også for sakskostnadskrav, fortsetter han.

Gjermund Aasbrenn (37), er redaktør for Advokatbladets Ju§nytt-sider, og er stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet. Han har bakgrunn som advokatfullmektig, konstituert lagdommer og utreder i Høyesterett.
Gjermund Aasbrenn (37), er redaktør for Advokatbladets Ju§nytt-sider, og er stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet. Han har bakgrunn som advokatfullmektig, konstituert lagdommer og utreder i Høyesterett.

Et annet poeng, ifølge Aasbrenn, er at også rettskildebildet blir stadig mer komplekst. Stikkordene er EMK og EØS.

- Når det er sagt, er verken digitaliseringen eller internasjonaliseringen noe helt nytt, og årsaksbildet er definitivt sammensatt, sier han.

Skoghøy slutter seg til Aasbrenns betraktninger. Advokaten er enig i at digitaliseringen og internasjonaliseringen er med på å farge bildet.

- Timeprisene spiller også en rolle

- Men hva med timeprisene - har du en forklaring på hvorfor disse har økt betydelig sammenlignet med da du sist drev som advokat?

- Det er klart at timeprisene også spiller en rolle. De er blitt mye høyere. Den viktigste årsaken til det, er nok at advokatyrket er blitt betraktelig mer servicepreget, sammenlignet da jeg var tidligere drev som advokat, sier Skoghøy.

- På hvilken måte?

- Det brukes svært mye tid og ressurser på blant annet seminarer for klienter, kontakter og andre. Denne typen arrangementer koster naturligvis penger, og det dekkes gjennom advokathonorarer. Det er én forklaring på økt timepris, sier han.

- Et mer servicepreget yrke; er det en god ting?

- Det er klart at denne typen aktiviteter har som fremste formål å rekruttere klienter. Sett i lys av at konkurransen i advokatbransjen i dag er langt tøffere enn hva den tidligere var, da «klientene bare kom», er dette en nødvendig ting, sier han.

- Vi har næringsfrihet

En annen årsak til økte timepriser er klientenes forventninger, ifølge Skoghøy.

- Denne, særlig den profesjonelle, forventer at det gjøres svært gode og omfattende undersøkelser. Hver sten skal snus, og alt arbeidet skal være juridisk utmerket, uansett hvor kompleks saken er, sier han.

Aasbrenn er også klar på at økte timepriser naturligvis spiller inn på den totale økningen.

Men når det snakkes om sakskostnader, er ikke problemet at advokater tjener mer penger, ifølge stipendiaten.

- Vi har næringsfrihet, og advokater står i utgangspunktet fritt til å ta hva de vil for oppdragene sine.

- Problemet oppstår når sakskostnadene blir så høye at de i praksis hindrer borgernes tilgang til domstolene. Og her er det en forskjell mellom på den ene siden tvister mellom resurssterke parter, typisk mellom selskaper eller mellom et selskap og staten, og på den andre siden tvister hvor en mindre resurssterk part er involvert, typisk en privatperson, sier han.

Powered by Labrador CMS