- Jeg har bidratt på ufattelig mange måter

Det er finvær i Tullinkvartalet. Gradestokken har krøpet seg opp mot tretti grader. Det er fredag. I det klokken slår elleve, ringer han på.

- Hei, det er Jens Edvin A. Skoghøy.

Jens Edvin A. Skoghøy

Alder: 68

Opprinnelig fra: Ringvassøya

Antall timer på̊ jobb i uken: Juss er en livsstil

Yrke: Advokat

Bare dagen i forveien hadde Advokatbladet kontaktet ham. Skoghøy var positiv til å bli intervjuet. Han er ofte det. Nordlendingen er en ytringsfrihetens mann.

Vi setter oss ned på møterom «Alf Nordhus» - et navn Skoghøy synes mye om.

- Nordhus var en legende. Han hadde evne til å stå frem, sier han.

Det har Skoghøy også. Få har det blitt skrevet, sagt og ment mer om det siste året. Forgiftning, demens, ærekrenkelser, varslingssak, nådeavskjed og erstatningssøksmål er ord vi har blitt vant med å se ved siden av 68-åringens navn.

- Plutselig var jeg tilbake som advokat

Tidligere denne sommeren var han igjen på alles lepper. Gjennom en pressemelding fra Advokatfirma Kvale en sen torsdagskveld ble det nemlig kjent at Skoghøy vender tilbake til advokatbransjen. Den 1. september kan Skoghøy kalle seg Kvale-advokat. Avtalen med firmaet går til han er sytti.

- Det startet med at jeg traff Per Conradi Andersen, leder av Kvales prosedyreavdeling, i en eller annen sammenheng. Vi snakket en del sammen, og det ene ordet tok det andre. Plutselig var jeg tilbake som advokat, sier Skoghøy.

Flere alternativer

Han forteller at han fort kunne endt opp i et annet advokatfirma. Men han kjenner flere i Kvale, beundrer deres sterke fagmiljøer, og setter pris på at de har en egen prosedyreavdeling. Dessuten har de kontorer i Tromsø, en by som ligger Skoghøys hjerte nær.

- Jeg er født og oppvokst på Ringvassøya, fastlands-Norges sjette største øy. Her har jeg en fritidseiendom, og jeg vil kunne komme meg inn til Kvales kontorer på en drøy time derfra.

- Jeg ser da for meg å bo på Ringvassøya noe mot vårparten, eller noe mer mot høsten. Kombinere.

Gleder seg

Sist gang Skoghøy prosederte som advokat i Høyesterett var i 1997. Totalt har han vært på besøk hos den øverste domstolen som advokat åtte ganger. I Kvale kommer han ikke til å prosedere, men ser likevel frem til ny jobb.

- Jeg ser for meg at jeg først og fremst kommer til å hjelpe til med å forberede saker og bistå når det kommer opp vanskelige rettsspørsmål. Jeg kommer nok også til å fungere som en rådgiver når det skal prosederes.

- Kvale sier at de også ser for seg å leie deg ut. Er du enig i det?

- Ja, dersom noen vil leie meg inn, er jeg absolutt åpen for det, sier Skoghøy.

- Det har blitt veldig dyrt

Nesten tretti år har altså gått siden sist Skoghøy var innom advokatbransjen. Og selv om han verdsetter den økte graden av spesialisering og profesjonalisering, er det særlig ett utviklingstrekk han ikke liker. Det har blitt for dyrt.

- Siden sist gang har det blitt bedre for klienten på ett vis, som får bedre rådgivning i dag enn for tretti år siden. Samtidig har dette sin pris, ettersom det har blitt veldig kostbart for klienten. Vi er nødt til å tenke på hvordan de totale kostnadene kan senkes, sier han.

- Når jeg nå kommer litt mer på innsiden, kan det hende at jeg får noen løsningsorienterte ideer.

- Det er uansett klart at en viktig årsak til at det er blitt så dyrt, er at advokatene de seneste årene har blitt pålagt en lang rekke med nye oppgaver. Det innebærer at kostnadene øker. Selv om endringene ved prosesslovgivningen har hatt gode hensikter, har man ikke tenkt over at disse genererer kostnader, sier Skoghøy.

- Domstolene skal ikke være prispoliti

- Har domstolene, med Høyesterett i spissen, et selvstendig ansvar for å bringe sakskostnadene til et akseptabelt nivå?

- Domstolene skal ikke være prispoliti. Det blir prinsipielt feil. Hva slags erfaringsbakgrunn har for eksempel en tingrettsdommer til å skulle mene noe om et kostnadsnivå bestemt av markedet? Løsningen må heller ligge i konsentrering og effektivisering, sier han.

- Fremgangsmåten fremstår som fullstendig uholdbar

Konsentrert og effektivt synes det å ha gått for seg da Innstillingsrådet for dommere tidligere i sommer behandlet søkerlisten til Høyesterett for å finne en erstatter for blant annet Skoghøy.

På grunn av inhabilitet blant de faste medlemmene, var sorenskriver og leder Arnfinn Agnalt den eneste dommeren som deltok i behandlingen. Dette var det flere som reagerte på. Blant annet mente sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors at innstillingene burde gjøres på nytt.

- Fremgangsmåten fremstår som fullstendig uholdbar. Når Innstillingsrådet består av tre dommere, er det klart at man ikke kan gjennomføre innstillingen uten å tilkalle varamedlemmer. Jeg kan ikke skjønne at det er mulig, sier Skoghøy.

- Stenvik og Hellerslia er utmerkede

Han er likevel fornøyd med innstillingsrådets enstemmige vedtak, og de to erstatterne Are Stenvik og Thom Arne Hellerslia.

- Jeg kjenner ingen av dem personlig, men de fremstår som utmerkede jurister. Stenvik har for meg bemerket seg med sitt forfatterskap. Jeg har også kommet over flere artikler publisert av Hellerslia i Lov og Rett, og disse holder et meget godt nivå, sier Skoghøy.

- Ensidig rekruttering er et stort problem

Der jurister med postadresse Oslo vest synes å ha hatt rød løper inn i Høyesterett de seneste årene, representerer både Stenvik og Hellerslia unntak – med adresse i henholdsvis Kolbotn og Grimstad.

Hellerslia har imidlertid, som så mange andre høyesterettsdommere, yrkeserfaring fra de sentrale domstolene. Stenvik har bakgrunn som professor ved UiO.

Skoghøy mener dommerrekrutteringen til Høyesterett er for ensidig.

- Det er et stort problem. Det er altfor mange som har gått den samme løypa, noe som medfører at Høyesteretts sammensetning er blitt for lik, og dommerne mer konforme. I fjor var dissensfrekvensen nede i syv prosent!

Til sammenligning lå dissefrekvensen på 24 prosent i 2015.

- Syv prosent er selvfølgelig veldig lavt, og det er et klart utslag av sammensetningen. Derfor bør det drives mer aktiv rekruttering fra ulike steder i landet, og domstolen må rekruttere mennesker fra miljøer utenfor Oslo, sier nordlendingen.

- Jeg har bidratt på ufattelig mange måter

Skoghøy, som er en av få høyesterettsdommere med funksjonstid i to perioder, først fra 1998 til 2017, så fra 2020 til 2023, forteller at han forlater domstolen med hodet høyt hevet.

- Jeg har bidratt på ufattelig mange måter.

- Særlig med å holde menneskerettsfanen høyt. Fra første stavtak. Jeg tror dette er en av årsakene til at kompetansen innenfor menneskerettigheter i Høyesterett er en helt annen i dag, enn hva den var i 1998, sier Skoghøy.

- Hvis du skal trekke frem én sak fra din tid som høyesterettsdommer, hvilken var viktigst?

- Det har vært så mange. Men hvis jeg skal trekke frem én, må det bli Selbu-saken, avsagt i Rt. 2001 s. 769. I plenum fikk vi til en dom som representerte et vendepunkt og en endring i synet på samiske rettigheter. Høyesteretts syn på samisk kultur har vært endret siden, sier Skoghøy.

- Ikke noe problem med å utpeke én spesiell

- Hvis du skal trekke frem én av dine kollegaer fra din tid som høyesterettsdommer, hvem var dyktigst?

- Jeg har ikke noe problem med å utpeke en spesiell: Gunnar Aasland. Han ble jeg kjent med i min første periode som høyesterettsdommer, før han gikk av i 2006. Han var fabelaktig som dommer, og hadde en helt egen analytisk evne, sier 68-åringen.

Utmerket relasjon til tidligere kollegaer

- Hvordan er din relasjon til dine tidligere kollegaer i Høyesterett i dag?

- Den er helt utmerket.

- Jeg kan blant annet fortelle at vi var på en tur til Strasbourg i slutten av mai, og vi hadde det veldig hyggelig på turen, sier Skoghøy.

- Helt ubegripelig av Høyesterett

- Hva tenker du om Høyesterett sin uavhengighet – har denne svekket seg det siste året?

- Fra midten av 1900-tallet og frem til 2010 er det klart at Høyesterett sin uavhengighet styrket seg, og domstolen utviklet blant annet større uavhengighet overfor politiske organer. Etter 2010 har utviklingen i det store og hele stått på stedet hvil, da kanskje med noen unntak.

- Et viktig unntak mener jeg var Snøkrabbe II, der staten med sin offisielt uttrykte utenrikspolitikk, vant frem. Her tror jeg både nasjonalfølelsen og andre hensyn tok overhånd. For meg er det fortsatt helt ubegripelig at Høyesterett kunne avsi denne dommen enstemmig.

- Kritikken er naturligvis helt misforstått

Dommen var så ubegripelig for Skoghøy at han valgte å ta saken i egne hender. Den 23. mars, tre dager etter at dommen var blitt avsagt, kom Skoghøy, som da var i studiepermisjon, med en skarp dissens i Rett24. Siden han ikke deltok ved behandlingen av saken, følte han seg «fri til å kommentere dommen».

Dissensen vakte oppsikt.

- Den kritikken som kom i kjølvannet av dissensen er naturligvis helt misforstått.

- Jeg kunne riktignok ha ventet litt, men jeg tenkte at jeg fikk ta det mens saken var fersk. Jeg kunne også ha avsagt flere dissenser i mitt fravær, men jeg tenkte det fikk holde med dette ene votumet, ettersom Snøkrabbe II ga meg en indre uro, sier den tidligere høyesterettsdommeren.

- Jeg er stolt av dissensene mine

Skoghøy snakker velvillig om sine mange dissenser.

- Jeg er stolt av dissensene mine. Men jeg har ikke avsagt disse for gøy. Det er alltid en strategi bak. Som oftest har dissensene rot i at jeg ser at resultatet vil bli for galt, eller når jeg føler at lovgiver må få et «kick».

- Sistnevnte er «Kvantumsrabatt», avsagt i Rt. 2008 s. 65, et glimrende eksempel på. Med all min makt prøvde jeg her å få flertallet, bestående av fire kvinnelige kollegaer, med på at voldtektsmennene ikke kunne få «dele på» oppreisningen. Dessverre var jeg alene i mitt syn, men vi fikk heldigvis en lovendring i 2015.

- TV Vest-saken, avsagt i Rt. 2004 s. 1737, var også viktig. Flertallet mente at statens vedtak var gyldig. Jeg dissenterte, og EMD avsa dom noen år senere der jeg fikk medhold, samtidig som et nøkkelavsnitt fra mitt votum ble sitert.

- Jeg vil også nevne dommen om journalisters kildevern, avsagt i Rt. 2011 s. 1266. Et bastant flertall konkluderte her med at kilden ikke skulle beskyttes. Ikke bare det, men det ble også sagt at det «trygt kunne legges til grunn at EMD ikke vil konstatere en krenkelse».

- Jeg fikk konstituert dommer Arnesen med meg i at kildevernet konvensjonsstridig ville bli undergravd ved en slik løsning, og tok dissens. EMD konstaterte krenkelse.

Tør å si ifra

På spørsmål om hvorfor han har avsagt så mange dissenser i løpet av sin tid som høyesterettsdommer, viser Skoghøy til at han tør å si ifra.

- Misforstå meg rett, de fleste i Høyesterett tør å gi uttrykk for sitt syn. Men jeg vil alltid gi, og har alltid gitt, uttrykk for mitt standpunkt, uredd. I så måte er nok Arnfinn Bårdsen trolig den dommeren i Høyesterett som kommer meg nærmest.

- Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på̊ deg så langt i din karriere?

- Det må være gruppevoldtektssaken fra 2008. Jeg var ganske fortvilt i etterkant over at jeg ikke klarte å overbevise damene om at dette ble helt galt. Jeg satte meg inn i voldtektsofferet sin sak og det bærer min dissens preg av.

FAVORITTER

Advokat-kjendis: Jeg tenker på Alf Nordhus.

Bok: Markens Grøde av Knut Hamsun.

TV-serie: Jeg ser lite på TV, men liker dokumentarer: «De siste dødsdømte» så jeg nylig, og likte denne veldig godt.

Podcast: Jeg hører verken på podcast eller radio.

Sommerlåt: Jeg liker musikk fra 1960- og 1970-tallet, da jeg var ung. Av og til hører jeg på dette.

Sommerdrikk: Det må være en iskald Isbjørn Mack.

Tilhenger av forvaltningsdomstoler

– På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

- Jeg er blitt en veldig tilhenger av forvaltningsdomstoler, slik man har i for eksempel Sverige og Finland. Disse domstolene har full kompetanse til å overprøve forvaltningsskjønnet, hvilket jeg mener er viktig. Samtidig har disse domstolene et selvstendig ansvar for å opplyse saken. Forvaltningsdomstoler hadde vært en fordel for rettssikkerheten i forvaltingen. Men alltid én Høyesterett.

- Hva er den største utfordringen på ditt fagfelt?

- Jeg har jo nå lenge vært generalist, hensyntatt min rolle som høyesterettsdommer. Men generelt er det jo sivilprosessen og formueretten som ligger meg nærmest. I sivilprosessen er kostnadsnivået et problem. Ellers står vi ikke overfor noen særskilte problemer.

Angrer ikke på noe

- Har du tatt et valg i din karriere som du har angret på̊?

- Nei.

- Hva er drømmejobben for deg?

- Å arbeide med juss - praktisk, teoretisk eller begge deler.

- Var jobben som høyesterettsdommer på mange måter en drømmejobb?

- Ja, det var den.

- Hvem er ditt faglige forbilde?

- Jeg har allerede nevnt Gunnar Aasland som en viktig figur. Innenfor forskningen må det være Sjur Brækhus. Han var, i det han skrev, veldig opptatt av rettspolitiske hensyn. Jeg har lært utrolig mye av ham, og han var lenge en ener innenfor formueretten.

- Hvem i Norge fortjener en ufrivillig dukkert?

- Jeg holder meg for god til det.

Ingen guilty pleasures

- Hva er din guilty pleasure?

- Ingen slike.

- Hvor går årets sommerferie?

- Den går til 70 grader nord, på fritidseiendommen min nord for Tromsø, på Ringvassøya. Her er jeg født og oppvokst, og jeg overtok eiendommen av en onkel i 1985. Jeg er en hobbysnekker, så det blir en del snekkerarbeid, fisking og hogging av ved i sommer. Jeg er et friluftsmenneske, og liker friluftsmennesker. Å ligge på stranden synes jeg ikke noe om.

- Hvilket spørsmål skulle du ønske at du fikk?

- Jeg synes jeg har fått nok spørsmål.