Vil ha egen hvitvaskings-bestemmelse mot seksuell utnyttelse av barn

Det sløses enormt mye med antihvitvaskings-penger, mener Carine Lindman-Johannessen, som er leder for kreditt, AML og selskapsadministrasjon i Storebrand Bank.

Hun var inntil nylig advokat og medlem av Advokatforeningens ekspertutvalg mot hvitvasking.

På Arendalsuka deltok hun i en debatt arrangert av Wikborg Rein og Stine Sofies Stiftelse med tittelen «Hvitvaskingsloven: Mer enn skatteunndragelse og terrorfinansiering?»

Bakteppet for debatten er at Norge er i verdenstoppen i mistenkelige transaksjoner til Filippinene, ifølge en filippinsk rapport fra 2023.

Nordmenn kjøper overgrep

Ifølge rapporten ble det i perioden fra 2015 til 2022 omsatt overgrepsmateriale mot barn på Filippinene for et beløp tilsvarende 296 millioner norske kroner. Rapporten avdekket at Norge er ett av landene som ligger i toppen av statistikken for bestilling av seksuelle overgrep og utnyttelse av barn på nett på Filippinene.

Ifølge Kripos er det sannsynlig at mellom fire hundre og to tusen nordmenn har kjøpt slike bestillingsovergrep i løpet av det siste året. «Det er sannsynlig at antall overgrep som er begått av nordmenn er langt høyere, da en gjerningsperson kan begå mange overgrep i løpet av et år», heter det i en Kripos-rapport fra oktober i fjor.

Mødre står bak

Politioverbetjent Bente Gladhus Manger i Kripos har vært stasjonert på Filippinene for å avsløre direkteoverførte bestillingsovergrep mot barn på vegne av de fem nordiske landene.

– Fenomenet er relativt nytt, men det omsettes for enorme summer, og mørketallene er store. Spesielt under pandemien ble det en enorm økning, sa Manger.

Ifølge tall fra Kripos, er det i stor grad barnas mødre eller andre slektninger som selger de direkteoverførte overgrepene.

Fattigdom og nød, kombinert med et godt utbygd bredbåndsnettverk, gode betalingsløsninger og relativt gode engelskkunnskaper, har gjort Filippinene til det landet i verden der denne type overgrep mot barn skjer oftest, kom det frem i debatten.

Politioverbetjent Manger har møtt mange barn på Filippinene som er blitt utsatt for nettovergrep.

– Dette er familiebasert aktivitet som foregår i hjemmet til barna, der det egentlig skal være trygt. Hvis vi ikke får stoppet utbetalingene, så fortsetter det, sa hun.

Foreslår ny bestemmelse

Stine Sofies Stiftelse mener at det nå er på høy tid å ta i bruk hvitvaskingsloven som et verktøy for å avdekke og forhindre finansiering av ulovlige aktiviteter, som kjøp av overgrepsmateriale, fortalte debattens ordstyrer Inga Marte Thorkildsen, samfunnskontakt i Stine Sofies Stiftelse.

– Vårt forslag er at det i hvitvaskingsloven skal stå tydelig at lovens formål også er å motvirke kriminalitet som muliggjør eller finansierer seksuelle overgrep mot barn. Vi ønsker å gi bankene en tydelig plikt, og at bankene utarbeider et nytt risikoverktøy i tett samarbeid med Kripos, sa Thorkildsen.

Betalingsovergrep mot barn er ikke skilt ut som et eget formål i dagens hvitvaskingslov, og heller ikke i den kommende sjette hvitvaskingspakken fra EU, informerte advokat Kristin Nordland Brattli fra Wikborg Rein.

Uklart regelverk

Ragnhild Georgsen fra Sparebanken Norge, leder av bankens avdeling mot økonomisk kriminalitet, sa at det i dagens lovverk er uklarheter om hvor grensene går.

– Vi har flere hester vi må ri for å etterleve reglene om hvitvasking, personvern og finansavtaleloven. Dette er en balansegang. Å finne frem til transaksjoner som gjelder kjøp av direktesendte overgrep, er som å finne nålen i høystakken. Det går cirka ti millioner betalinger gjennom norske banker hver dag, og hvis betalingen går til andre betalingspartnere, så ser vi ikke hvor betalingen går, sa Georgsen.

Hvis bestillerne av overgrep hadde skrevet «overgrep mot barn» i transaksjonsteksten, ville alt vært mye enklere, poengterte hun.

– Jeg skulle ønske at det bare var å trykke på en knapp for å finne de ulovlige transaksjonene, men det er begrenset hva vi ser av det store betalingsbildet. Kripos har samme utfordring, sa hun.

Vil ha tydelige knagger

Jurist Carine Lindman-Johannesen i Storebrand Bank synes ikke at jussen er så vanskelig.

– Noen problematiserer om vi har lov til å se etter disse transaksjonene; om vi ved å gjøre det, bryter bankens taushetsplikt. Dette synes jeg er en tøysete diskusjon; da strekker du det altfor langt. Det vi trenger mer av, for å få dette høyere opp på prioriteringslisten hos bankene, er at myndighetene prioriterer for oss, og sier «dette skal dere lete etter». Da vi fikk Kripos’ rapport i oktober 2024, var det første gang vi fikk noen knagger som gjorde at vi kunne kombinere opplysninger. Hvis vi kunne fått dette i mye større grad på flere kriminalitetsområder, så kunne vi jobbet med saker som er viktige og alvorlige, i stedet for masse visvas, som vi gjør på hvitvaskingsområdet i dag, sa Lindman-Johannessen.

– Et anslag er at norske banker bruker tre milliarder kroner i dag for å bekjempe hvitvasking. To av disse milliardene kunne ha vært brukt mye bedre hvis vi fikk prioriterte mål.

Hun savnet en klar beskjed fra myndighetshold om hva bankene ikke skal jobbe med.

– Vi jobber mye med saker som man kan lure på om er samfunnsnyttige. Man burde i stedet ha satt opp en slags task force med aktører fra forskjellig organer og banker for å finne konkrete, kriminelle nettverk, samle bevis og bygge saker, og ha med spesialister på laget, sa hun.