Høyesterett med rekordlavt antall ankesaker i fjor

Høyesterett behandlet i fjor 85 ankesaker i avdeling - 53 sivile saker og 32 straffesaker. Dette er det laveste antallet på ti år. Til sammenligning behandlet domstolen 104 saker i 2014 (57 sivile saker og 47 straffesaker).

Samtidig mottok domstolen færre saker enn før: I 2023 kom det inn totalt 2078 saker til domstolen, også dette det laveste antallet på ti år.  Av de innkomne ankene henviste Høyesterett 9,3 prosent sivile saker og 8,4 prosent straffesaker.

Dissensfrekvensen øker, og var på 18 prosent i fjor, mens den i 2022 var elleve prosent.

Erstatningsrett og fast eiendom på topp

Justitiarius Toril Marie Øie presenterte fjorårets statistikk på Høyesteretts pressefrokost i dag.

- Det er ikke lett å gi et klart svar på hvorfor den samlede henvisningsprosenten er lavere enn tidligere år. Jeg mener ganske bestemt at vi ikke er blitt strengere i vurderingen av hvilke saker som skal slippe inn. Er det behov for rettsavklaring eller rettsutvikling, så blir sakene sluppet inn. Men jeg har registrert at det er delte synspunkter på hvilke saker som skal slippe inn. Ofte er det de som selv har anket som har sterke synspunkter, sa Øie.

Ifølge Øie behandlet domstolen flere forretningsjuridiske saker enn tidligere. Saker om erstatningsrett og fast eiendom toppet listen med seks saker hver, mens domstolen behandlet fem entreprise-saker, og like mange om forvaltning og sivilprosess (se tabell lenger ned på siden).

- Mer komplekse saker

At antallet innkomne og behandlede saker varierer fra år til år, ligger i sakens natur, påpekte hun.

- Et par elementer som genererer saker er ny lovgivning på sentrale rettsområder. Også avgjørelser fra EMD er et opphav til saker hos oss, vi så dette særlig i Strand Lobben-saken. Et annet forhold er endrede samfunnsforhold; dette gir kanskje ikke stå stort utslag på tallene, men en sakstype som vil gi utslag på tallene i år og til neste år, gjelder nakenvisitasjon og andre spørsmål i kjølvannet av dette.

Sakene i Høyesterett er blitt færre, men mer komplekse, sa justitiarius.

- I 2023 behandlet vi to plenumssaker; Acer-saken og Svalbard-saken, og vi har regnet ut at en plenumssak grovt sett tar opp plassen til åtte til ti andre saker.

Svalbard-saken handlet om snøkrabber og omtales ofte som snøkrabbe-saken, men Høyesterett foretrekker å kalle den Svalbard-saken fordi det prinsipielle spørsmålet i saken handlet om Svalbardtraktatens betydning for ressurser på kontinentalsokkelen, fortalte justitiarius.

Plenumssak = Åtte til ti vanlige saker

Det lave antallet saker som ble behandlet i Høyesterett i fjor skyldes ikke bare de to plenumssakene, men kompleksisteten i sakene som nå fremmes til ankebehandling, ifølge Øie.

Hun informerte om to saker som Høyesterett skal behandle i løpet av våren; den såkalte direktørsvindel-saken og saken om avslag på forsikring av lokalene til motorsykkelklubben Hells Angels i Bergen.

Mange saker i ankeutvalget

På pressekonferansen fikk dommerne spørsmål fra pressen om hvordan de hadde opplevd å stå i etterdønningene av Fosen-saken.

- Når vi avsier vår avgjørelse, er vi jo ferdige med saken. Men saken viser jo at vår avgjørelse har betydning for partene i saken, og for samfunnet. Men vi har ikke blitt berørt, annet enn at det har vært demonstrasjoner utenfor, svarte Toril Marie Øie.

Høyesteretts ankeutvalg har i mange år kunnet avsi dom i saker som ikke er prinsipielle, men der det er skjedd noe galt i lagmannsrettens behandling, eller der lagmannsretten har tolket loven galt, fortalte hun.

- I fjor avgjorde ankeutvalget tjue saker. I det vesentlige er Høyesterett en prejudikatdomstol, men vi har også ansvar for å ivareta rettssikkerheten, sa Øie.

Høyesteretts årsmelding finner du her.