Hjemmekontor en eller flere dager i uka er blitt den nye normalen

• Halvparten av alle arbeidstagere i Norge kan jobbe hjemmefra. Av disse ønsker sju av ti å jobbe hjemmefra en til to dager i uken.
• Ledere er bekymret for lærings- og kompetanseutviklingen.
• Opplevelsen av mening i arbeidet synker for dem som jobber hjemme ukentlig.

Dette kommer frem i en kartlegging av omfanget og konsekvenser av hjemmearbeid, gjort av Arbeidsforskningsinstituttet AFI på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

«Det et stort behov for forskning på langtidseffektene av hjemmekontor for produktivitet, innovasjon og ansattes helse og velferd», konkluderer studien «Hjemme–Borte–Uavgjort», som ble publisert i april i år.

Den tvungne hjemmekontortilværelsen er endelig over, men den ga folk en smak på fleksibilitet som har endret arbeidslivet.

Sorry for at du var borte

Nå er det en utbredt oppfatning at arbeidsgivere som ikke tilbyr de ansatte mulighet til å jobbe utenfor kontoret, vil tape kampen om de beste hodene, og vil fremstå som lite attraktive.

Men ikke alle elsker hjemmekontor: «Sorry for at du var borte da jeg kom innom. Håper å se deg på kontoret snart».

Det skrev Jacob Rees-Mogg, moderniseringsminister i Storbritannia, på lapper til offentlig ansatte medarbeidere som befant seg på hjemmekontoret da han var på besøk, forteller Aftenposten.

Lappene skal ha skapt dårlig stemning.

- Prosjekt uten styring

Pål Lillebø, styreleder i Bedriftshelsetjenestens bransjeforening, skrev i et innlegg i Finansavisen tidligere i sommer at han er bekymret for konsekvensene av det han kaller «det nasjonale forsøksprosjektet med hjemmekontor», og mener at dette er et prosjekt uten styring, og uten forankring i kunnskap og erfaring.

Han har et tydelig råd til sjefer rundt omkring i landet: Hent inn dine medarbeidere fra hjemmekontoret, og la alle være på kontoret til virksomheten har laget en plan for hvordan hver enkelt systematisk skal følges opp – ikke bare fra nærmeste leder, men fra HR, fra HMS-ansvarlig og fra intern eller ekstern helsetjeneste.

Bedriftshelsetjenestenes bransjeforening gjennomførte en undersøkelse under pandemien som viste at en «skremmende høy» andel av medarbeidere hadde psykiske og fysiske lidelser.

Ledere bekymret

Små og store arbeidsgivere er inne i en slags prøvingsprosess med nye arbeidstidsmodeller. Å jobbe hjemmefra er blitt den nye normalen, men ikke alle er like begeistret.

Ledere ønsker å være mer på kontoret enn de ansatte, ifølge Arbeidsforskningsinstituttets undersøkelse. Lederne synes det er utfordrende å følge opp og se de ansatte på hjemmekontor, og «frykter at den uformelle og «tause» kunnskapsoverleveringen mellom ansatte skal bli skadelidende ved hjemmekontor».

De opplever å stå i en spagat – for å tiltrekke seg de flinkeste folkene, må de fremstå moderne og fleksible. Samtidig må de bevare et attraktivt og morsomt arbeidsmiljø.

De ansatte i studien, særlig småbarnsforeldrene, opplever fleksibilitet som et veldig stort gode som gjør at de rett og slett får et bedre og mindre stressende liv.

Ny forskrift

Den 1. juli trådte den nye hjemmekontorforskriften i kraft. Fra da av gjelder arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid også på hjemmekontoret. Arbeidsgiver må inngå skriftlige avtaler om hjemmekontor, og kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet skal gjelde også innenfor husets fire vegger. Videre skal arbeidstidsbestemmelsene være like på kontoret og hjemme, og Arbeidstilsynet skal kunne føre tilsyn med forskriften.

Tidligere i vår arrangerte forskningsinstituttet Sintef i samarbeid med Storebrand en temadag om den nye, hybride arbeidshverdagen. Der deltok noen av landets fremste forskere på feltet.

– En av hovedgrunnene til at folk ville jobbe hjemme i fjor høst, selv om landet hadde åpnet opp igjen, var ikke korona, men reisevei, bedre balanse i livet og mer effektiv jobbing hjemme, sa sjefforsker i Sintef, Nils Brede Moe.

Han la frem en undersøkelse gjort av ansatte i Storebrand, SBanken og SpareBank1 Utvikling. Den viste at langt de fleste trivdes godt med å jobbe hjemme, og følte at de hadde fått det bedre.

Fredag best hjemme

De tre bedriftene hadde også kartlagt hvilke ukedager de ansatte foretrakk å jobbe hjemme. Den mest populære hjemmearbeidsdagen var fredager, etterfulgt av mandager – noe som utgjør både en utfordring og en mulighet, mener Moe.

Muligheten ligger i å gjøre det attraktivt å komme på kontoret, fremholdt han, og viste til Storebrands suksess med «Storebrand-tirsdagen», da det avholdes ulike type arrangementer som gjør dagen spesiell for de ansatte.

I Storebrand er det nettopp på tirsdager at det er flest ansatte fysisk til stede på kontoret.

Mindre jobb-hjem-konflikt

Arbeidslivsforskerne bak studien Hjemme-Borte-Uavgjort ser tydelige tegn på at bruken av hjemmekontoret fortsatt vil være betydelig høyere fremover enn før pandemien, og oppfordrer til dialog om hjemmekontorets nedsider, både internt i virksomhetene og på nasjonalt plan.

Ansatte som jobber ofte på hjemmekontor har «mindre jobb-hjem-konflikt og kobler bedre av fra jobb etter endt arbeidsdag enn ansatte som sjeldnere jobber hjemmefra», ifølge undersøkelsen..

Men forskerne har ikke sett at disse forholdene varierer hos den enkelte ansatte når de øker eller minsker hjemmekontorhyppigheten.

Lavere sykefravær og utbrenthet

«Vi kan altså ikke konkludere med at bedringen i jobb-hjem-konflikt skyldes hjemmekontorhyppigheten. Det kan like gjerne dreie seg om andre ulikheter i jobbene til de som kan og ikke kan jobbe hyppig hjemmefra (selv om vi har tatt hensyn til de største forskjellene mellom bransjer)», skriver de.

Forskerne fant en direkte sammenheng mellom hjemmekontor og lavere sykefravær og lavere utbrenthet, men også at ansattes opplevelse av mening i jobben sank med hyppigheten av hjemmekontor.

«Dilemmaene knyttet til hjemmekontor, økt individuell fleksibilitet, grenseløshet, men også betydningen av fellesskapet på arbeidsplassene for innovasjon og produktivitet, bør fortsatt være tema for forhandling og dialog både virksomhetsnivå og på nasjonalt nivå», konkluderer rapporten.