– Det skjer definitivt mye spennende på feltet, men buen er kanskje spent litt høyt, sier Arne Steen Slåttå i Haavind. Foto: Hoan Ngoc Nguyen
– Det skjer definitivt mye spennende på feltet, men buen er kanskje spent litt høyt, sier Arne Steen Slåttå i Haavind. Foto: Hoan Ngoc Nguyen

- Kan bli felt for brudd på RGA om man ikke bruker oppdatert teknologi

Advokater som ikke henger med i utviklingen og for eksempel jobber på en utdatert, tidkrevende måte, kan komme til å bryte regelverket knyttet til salærberegning.

Publisert   Sist oppdatert

– En advokat som ikke bruker oppdatert teknologi, men for eksempel bruker masse tid på å skrive brev i stedet for e-post, eller på å sette opp en avtale som kunne ha vært gjort unna på et blunk om advokaten brukte et skikkelig system, kan risikere å bli felt for brudd på Regler for god advokatskikk, punkt 3.3.1, sier Arne Steen Slåttå, sjef for digital innovasjon i Advokatfirmaet Haavind.

Ifølge dette punktet i RGA skal salæret som beregnes, stå i rimelig forhold til oppdraget.

Slåttå tror at mange mindre advokatfirmaer vil kunne få konkurranse fra digitale tilbydere fremover.

– En del av arbeidet de gjør som er rettet mot private kunder, som å sette opp standard arbeidsavtaler, testamenter og ektepakter, vil nok bli konkurranseutsatt. På disse områdene vil det komme digitale tjenester som kan gjøre jobben godt og gratis. Og hvis noen tilbyr gode digitale tjenester, vil kundene fort gripe muligheten, sier Slåttå.

Bruk av verktøy for å redusere repeterende oppgaver fører også til at advokatarbeidet blir enda mer givende og interessant enn det var tidligere, påpeker han.

Ikke advokat-teknologi

Han mener at begrepet «legal tech» er vagt og luftig.

– Hva betyr det egentlig? Mener man kanskje teknologi som man ikke finner på andre kontorer enn hos dem som driver med juss? Det er jo i så fall en distinksjon. De fleste av de verktøyene vi bruker, deler vi med andre bransjer.

Han mener at systemer som store advokatfirmaer i Norge i dag bør ha, og som de vil ha stor nytte og glede av, er kundeportaler og systemer for dokumentautomasjon.

Haavind har blant annet utviklet kundeportalen Haavind Collaborate, som gir kundene svært god oversikt, forteller han.

– I prosjekter legger vi oppgavene inn i portalen, og kundene kan følge saksflyten og arbeidet som gjøres; hvem som gjør hva, og økonomien i prosjektet. Portalen kan brukes til å utveksle ulike dokumenter, og til å gi løpende tilbakemeldinger. Dette har slått godt an hos oss, både kundene og advokatene liker det.

Ikke smarte nok

Han forteller at Haavind, i likhet med de fleste, store advokatfirmaer, har sett på programvare som leser dokumenter til bruk i selskapsgjennomganger, men tror at den faktiske bruken blant norske advokater foreløpig er begrenset.

– Begrunnelsen er sammensatt. For det første er verktøyene i dag kanskje ikke så smarte som man kan få inntrykk av i salgspitchene. For det andre trenger de opplæring på hver dokumenttype, og verktøyene blir dermed først nyttige når man har ganske mange like dokumenter. Ferdighetene som disse verktøyene har, er i noen grad språkbaserte, de er dermed mindre treffsikre på norsk enn på engelsk.

Digitalisering i Haaving

Haavind er ett av landets største advokatfirmaer med 120 advokater i staben.

· Dokumentautomasjon setter opp utkast til avtaler og selskapsdokumenter. (Fra 2018.)

· Kundeportalen Haavind Collaborate brukes blant annet til å kommunisere med kunder og gjennomføre prosjekter, herunder også som datarom i due diligence. (Påbegynt i 2015, dagens system innført i 2018.)

· E-discovery-verktøy brukes til å navigere informasjon i granskninger og større tvistesaker. (Vært i bruk siden 2008.)

· BankID brukes til å signere avtaler og til å gjøre identitetskontroll etter anti-hvitvaskreglementet (Fra 2018).

· E-læring brukes til ekstern og intern opplæring og kompetanseutvikling. Tatt skikkelig av det siste året.

· En egenutviklet robot brukes til å hente inn informasjon, gjøre enkle vurderinger og sette sammen dokumenter knyttet til bobehandling. (Fra 2018).

· Ulike compliance-systemer brukes for å hjelpe kundene å holde oversikt over persondata (Fra 2018).

· Alle advokater bruker kun digitale utdrag i retten.

Fremmedgjøring?

Arne Steen Slåttå ser ingen bestemte etiske utfordringer knyttet til digitaliseringen av advokatbransjen.

– Generelt er det slik at bruk av informasjonsteknologi fører til andre sårbarheter enn manuelle prosesser. Mitt inntrykk er at norske advokater generelt er sitt ansvar bevisst og bruker sikre og robuste løsninger.

– I et fremtidsscenario trekkes det gjerne frem flere mulige negative konsekvenser av digitalisering; som at mennesker må tilpasse seg systemets utforming, fremmedgjøring, og at maskiner treffer beslutninger uten begrunnelse. Dette er ikke aktuelle problemstillinger i norsk advokatbransje i dag. Slike problemstillinger kan oppstå, men handler da i første rekke om hvordan informasjonsteknologi er tatt i bruk, og ikke om iboende egenskaper ved teknologien, sier Slåttå.