Fra v. Henriette Willix, Mette Yvonne Larsen, Martin Kaasgaard Nielsen (samfunnskontakt i Advokatforeningen), Elisa Bogaard Vangen (sekretær i Forsvarergruppen), Petter S. Grannes, Berit Holm (sekretær), Espen Wangberg og Berit Reiss-Andersen (leder av lovutvalget for straffeprosess). På skjermen, Kristin F. Hammervik og Annichen Rye-Holmboe.Foto: Nina Schmidt
Forsvarergruppen vurderer nye aksjoner
I et styremøte tirsdag ettermiddag vedtok ledelsen i Forsvarergruppen at den vurderer aksjoner dersom rettshjelpssatsen ikke økes betydelig i budsjettbehandlingen i Stortinget.
- Vi har vedtatt at vi vil vurdere ulike aksjonsformer dersom vi ikke får et betydelig påslag i rettshjelpssatsen i det endelige budsjettet, sier Forsvarergruppens leder, Mette Yvonne Larsen.
Forsvarergruppens styre har ikke konkludert hvilke aksjonsform den kan komme til å iverksette, men sier at de nå fortsetter kampanjen for økt rettshjelpssats.
Annonse
Stortinget har frist til 15. desember med å fatte et endelig budsjettvedtak. I fjor inngikk SV og regjeringspartiene Ap og Sp et budsjettforlik i slutten av november.
Forsvarergruppen har iverksatt en underskriftskampanje for økt rettshjelpssats, og oppfordrer både advokater og alle som støtter advokatenes kamp for økt rettshjelpssats om å undertegne. Kampanjen finner du her.
Det er i skrivende stund flere hundre personer som har skrevet under på brevet som skal sendes til justisminister Emilie E. Mehl (Sp).
Den offentlige rettshjelpssatsen har nå «blitt så lav at den utfordrer rettssikkerheten til de mest sårbare i samfunnet – ikke minst i møte med det offentlige», heter det i brevet.
«Salærrådet merker seg at departementet i budsjettproposisjonen ikke sier noe om hva det anser som en bærekraftig salærsats, som ligger til grunn som en målsetting for avtalen mellom Advokatforeningen og Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet trekker frem rådets påpekning av at en engangsøkning vil ha store budsjettmessige konsekvenser, men går ikke inn på de øvrige momenter og avveininger som Salærrådet gjorde i anbefalingen for 2023, og som lå til grunn for denne.»
«Videre konstaterer vi som nevnt at departementet ikke har avklart om det er lagt opp til en opptrappingsplan, inkludert et mål og en tidsplan for opptrappingen», skriver Salærrådet i sin anbefaling for 2024.
At Justis- og beredskapsdepartementet hverken har fulgt anbefalingen eller kommentert den - og heller ikke sagt noe om hvordan den vurderer forslaget til Salærrådet om en treårig opptrappingsplan - har skapt reaksjoner.
-Advokater som jobber på rettshjelpssats er fly forbannet over at Salærrådets anbefaling ble ignorert av Justis- og beredskapsdepartementet. For mange føltes det som den endelige spikeren i kista, sier Henriette Willix, som sitter i Forsvarergruppens styre, og til daglig er partner i Sulland.
Video-kampanje i sosiale medier
Kampanjen for å skape økt forståelse for advokaters innsats vises på Advokatforeningens sider på Facebook og LinkedIn. Her Svein Roar Simensen.Se videoen på Facebook her.
Forsvarergruppen har tatt initiativ til en video-kampanje som publiseres på Advokatforeningens sider på Facebook og LinkedIn.
Der møter man advokater som jobber på rettshjelpssats, samt tidligere klienter som forteller om hvor stor betydning deres advokats arbeid har hatt for dem personlig.
En av de intervjuede er Sven Roar Simensen, leder av Brubakken Evangeliesenter, et rehabiliteringssenter for rusavhengige i Telemark. Han er tidligere klient av advokat Espen Wangberg, som er nestleder i Forsvarergruppens styre.
Før han la den kriminelle løpebanen bak seg, satt Simensen inne i tolv år.
- Jeg er veldig fornøyd med hvordan Espen har fulgt meg opp gjennom soningen, kommet og besøkt meg i alle årene jeg har sittet inne, og stilt opp til alle døgnets tider. I dag jobber jeg som leder ved Brubakken Evangeliesenter, og ser hvordan advokaten jobber for å tilrettelegge soningen for andre, sier han.
- De svakeste rammes
«Rettsikkerhet koster. Loven skal være lik for alle», heter det i budskapet fra Advokatforeningen.
- Vi ønsker virkelig å synliggjøre hvilke konsekvenser dette har for den vanlige mannen i gata. Vi har
derfor laget en video-kampanje hvor klienter fremhever viktigheten av dyktige
advokater som har hjulpet dem i svært vanskelige livssituasjoner, sier Mette Yvonne Larsen.
- Vi har fått inn mange videoer fra engasjerte klienter som støtter vårt arbeid for økt rettshjelpssats. Det er de svakeste som rammes, når advokater ikke lenger vil ta oppdrag på rettshjelpssatsen. Ifølge Advokatforeningens tall, går utviklingen mot at advokater som tar saker på offentlig satser, i snitt har fire år kortere erfaring enn andre advokater. På sikt utvannes fagmiljøene, og det er en reell fare for at kvaliteten på bistanden svekkes, sier Larsen.
Videoene vil bli publisert fortløpende i dagene som kommer.
Forsvarergruppens styre har også vært i kontakt med en rekke justispolitikere, både på Stortinget og lokalt, for å snakke om viktigheten av at Stortinget øker rettshjelpssatsen i tråd med Salærrådets anbefaling.
- Vi ser nå at advokater sliter med å ha tillit til å samarbeide med en stat som bryter løftene sine. Vi vil gå videre, dersom vi ikke ser en betydelig økning av satsen, sier Larsen.
- Advokatene flykter til andre rettsområder
Også bistandsadvokatene støtter helhjertet opp om forsvarernes kampanje, forteller Kristin Fagerheim Hammervik, leder i bistandsadvokatutvalget. Hun var tilstede på møtet i går via videolink.
- Å beholde flinke advokater på områder som lønnes etter rettshjelpssatsen, er krevende. Mange oppdager jo raskt at de kan tjene langt bedre på å jobbe på andre rettsområder, sier hun.
I nord er frustrasjonen fortsatt stor på grunn av kuttet i reisesalæret, forteller hun.
- For få timer i stykkpris-saker og for mange områder som faller utenfor fri rettshjelpsdekning, er også noe advokatene her er svært bekymret for. Vi har eksempler på klienter som må ta opp forbrukslån for å være i stand til å kjempe for sine rettigheter, sier Hammervik.
