Den internasjonale straffedomstolen ber om arrestordre av tre israelske ledere - norsk politi har fortsatt ikke besluttet etterforskning 

Det er nå seks måneder siden ICJ-Norge og Forsvar folkeretten politianmeldte tre israelske ledere: Forsvarsminister Yoav Gallant, medlem av Israels krigskabinett Benjamin Gantz og sjef for den israelske generalstaben Herzl Halevi for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten.

Anmeldelsen ble inngitt på vegne av tre hundre norske borgere og utlendinger bosatt i Norge som oppholdt seg i Gaza fra 7. oktober 2023.

I går ble det kjent at aktor i den internasjonale straffedomstolen (ICC) har bedt om arrestordre av Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant, og av de tre Hamas-lederne  Yahya Sinwar, Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri og Ismail Haniyeh.

- Det samme grunnlaget

- Det er ekstremt skuffende at ICC har klart å begjære arrestordre på én av de tre vi politianmeldte raskere enn norsk påtalemyndighet har bestemt seg for om de i det hele tatt skal etterforske forholdet. Grunnlaget for ICCs begjæring er akkurat de samme forbrytelsene som vi anmeldte i november, sier jurist Josef Adam Younes, styremedlem i Forsvar Folkeretten.

 ICJ-Norge og Forsvar folkeretten har ikke politianmeldt noen fra Hamas.

- Vårt syn er at norsk påtalemyndighet ikke har jurisdiksjon til å etterforske Hamas-lederne, da deres handlinger hverken er begått av eller mot nordmenn. Dette i motsetning til de israelske forbrytelsene, som har rammet tre hundre nordmenn, sier Younes.

- Politisk betent

Han mener at årsaken til at politiet fortsatt ikke har besluttet å iverksette etterforskning, skyldes at saken er politisk betent.

- Jeg tror at påtalemyndigheten ikke er så politisk objektiv som den etter loven skal være, og at det er politiske grunner til at dette trekker ut i tid. Det skal normalt veldig lite til for å beslutte å åpne etterforskning, så å bruke argumenter om ressurshensyn og at saken er vanskelig å etterforske, henger ikke på greip, sier Younes. 

- Det finnes egentlig ingen god grunn til at påtalemyndigheten har brukt seks måneder på saken, og fortsatt ikke har tatt en avgjørelse.

Det er viktig at påtalemyndigheten beslutter å etterforske saken, mener han.

- Det vil vise at man tar rettssikkerheten til de tre hundre norske borgerne som har vært utsatt for dette, på alvor. Da signaliserer man at deres rettssikkerhet er like viktig som alle andre nordmenns.

- Beslutning vil foreligge snart

Statsadvokat Carl Fredrik Fari ved Det nasjonale Statsadvokatembetet (NAST) er saksbehandler i saken.

Advokatbladet har stilt ham spørsmål om når det vil foreligge en beslutning, om hvilke konsekvenser ICCs begjæring vil få for saken, og hva eventuelle mothensyn mot en etterforskning vil være.

- Spørsmålet om saken skal etterforskes er fortsatt til vurdering, men beslutningen vil foreligge snart. Jeg kan dessverre ikke kommentere dine konkrete spørsmål før vår beslutning foreligger, sier Fari til Advokatbladet.

Det nasjonale statsadvokatembetet for innsats mot organisert og annen alvorlig kriminalitet - gjerne forkortet NAST - ble etablert i 2005 og har særskilt ansvar for behandling av saker innenfor organisert kriminalitet, datakriminalitet og særskilte internasjonale forbrytelser, som folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser.

Flere har tatt til orde for etterforskning

Nestleder Vjosa Maxhuni i Forsvar Folkeretten mener at norske etterforsknings- og påtalemyndigheter må sette i gang etterforskningen umiddelbart.

- Vi er bekymret for at treneringen vil gå utover etterforskningen. Det har allerede gått lang tid siden norske borgere ble utsatt for traumatiske hendelser i Gaza. Menneskelige fortrengningsmekanismer vil kunne gjøre det vanskelig å gi presise forklaringer. Jo lenger tid som går, jo vanskeligere vil det også være å vurdere øvrige etterforskningsskritt, sier Maxhuni.

Hun viser til at lederen for FNs granskningskommisjon for Israel og Palestina har oppfordret norsk politi til å innlede etterforskning.

- I tillegg har FNs spesialrapportør Francesca Albanese i siste rapport «Anatomy og Genocide» i punkt 97 anbefalt straffeforfølgning også nasjonalt av blant annet «crimes against humanity and the crime of genocide» basert på universell jurisdiksjon. 

- Her i Norge er det også tatt til orde for å åpne etterforskning blant annet fra professor og menneskerettsekspert, Gentian Zyberi, ved Universitetet i Oslo, i menneskerettighetsorganisasjoner som Røde Kors, Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Caritas og Amnesty, samt Helsingforskomiteen, sier Maxhuni.

Det var i en kronikk i Uniform at professor Zyberi oppfordret påtalemyndigheten om å sette i gang en etterforskning snarest.

- Vanskelig å forstå

Frode Sulland, tidligere leder av Forsvarergruppen, er en av juristene som står bak Forsvar Folkeretten. Han er både overrasket og skuffet over at saken trekker ut i tid.

- Det er viktig at man bruker den jurisdiksjonen man har til å etterforske. Det burde man etter vårt syn ha gjort så snart de norske borgerne kom tilbake fra Gaza. Ettersom så mange norske borgere er berørt, er det ikke noen store hindre for å iverksette en etterforskning, sier Sulland.

- Det er vanskelig å forstå hva som egentlig skulle tale imot å iverksette en etterforskning, sier han.

At det er så mange jurister og advokater som står bak anmeldelsen, burde gi den en ekstra tyngde, mener han.

Etterlyser engasjement fra de store advokatfirmaene

Forsikringsselskapet HELP var tidlig ute med å donere penger til en innsamlingsaksjon blant advokater til inntekt for Gaza-krigens ofre, og har lansert en kampanje i sosiale medier kalt #ikkekontroversielt, der følgende ytres:

«Det er ikke kontroversielt å mene at folkeretten skal respekteres uansett konflikt i verden.» «Det er ikke kontroversielt å si at det alltid, alltid er galt å drepe barn.» 

- Jeg synes dette initiativet er prisverdig, men etterlyser også et engasjement fra de store advokatfirmaene når det gjelder Gaza og situasjonen vi er vitne til der. Dette står i kontrast til deres engasjement i Ukraina. De store firmaenes ressurser og kompetanse ville ha vært svært nyttig, sier Sulland.

Også Advokatforeningen bør engasjere seg, mener han.

- Foreningen har vist et prisverdig engasjement i Ukraina-krigen, så det er ikke lett å forstå hvorfor den ikke kan engasjere seg i denne saken, som etterforskes internasjonalt som et folkemord og en forbrytelse mot menneskeheten, sier Sulland.