Ny rapport: Oppfølgingen av straffeprosessutvalgets utredning har ikke vært balansert

I 2016 la Straffeprosessutvalget frem et helhetlig forslag til ny straffeprosesslov, i NOU 2016:24. I løpet av årene siden utredningen ble lagt frem, er det ikke blitt vedtatt en ny lov. Derimot er deler av forslagene i utredningen gjennomført enkeltvis.

I fagmiljøet har det i lengre tid vært en oppfatning av at det er en skjevhet i oppfølgingen av utredningen, skriver Advokatforeningen i rapporten. Inntrykket har vært at det i hovedsak er de effektivitetsfremmende forslagene som er vedtatt, mens forslagene som ivaretar borgernes rettssikkerhet er utsatt. For å undersøke hvorvidt dette inntrykket stemte, utredet Advokatforeningen spørsmålet.

Resultatet i rapporten som ble lagt frem tirsdag gir fagmiljøet rett i sine antagelser: «En nærmere undersøkelse har vist at endringene som er blitt gjennomført nesten utelukkende er basert på de anbefalingene som straffeprosessutvalget mente ville føre til effektivisering av domstolsbehandlingen», skriver foreningen.

Videre konkluderer de med at:

«Oppfølgingen av NOU 2016: 24 har ikke vært balansert. Ved å prioritere forslag som øker effektiviteten, mens tiltak som er ment å sikre borgerens rettssikkerhet utsettes, forskyves maktforholdet mellom stat og borger.»

Torsdag morgen ble rapporten overgitt til statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Gunn Karin Gjul.

- Et rettssikkerhetsproblem

Leder av forsvarergruppen, Mette Yvonne Larsen, sier til Advokatbladet at skjevheten i gjennomføring av tiltakene som har oppstått, er et rettssikkerhetsproblem. 

- Vi har lenge vært kritiske til at det bare er effektiviseringstiltakene som ble foreslått av utvalget som har vært i fokus. Vi mener at man også må ta hensyn til de innholdsmessige aspektene, som rettssikkerheten. Blant annet er vi opptatt av at man automatisk skal ha rett til forsvarer fra første avhør i alvorlige saker når lovbruddet kan føre til ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff. Vi er også bekymret for utviklingen vi ser i utstrakt bruk av fjernavhør av sentrale vitner.

Etter møtet torsdag er hun positiv til det videre arbeidet. 

- Departementet tok oss godt imot. Nå gjenstår det å se om de klarer å prioritere dette i jungelen av gode forslag, men mitt inntrykk er godt. Det virket som departementet har særlig fokus på barn og ungdommers rettigheter. Det er positivt.

Larsen håper regjeringen vil følge opp rapporten raskt, og prioritere å begynne arbeidet før valget.

Departementet vil sette i gang arbeidet snart

Statssekretær Gunn Karin Gjul, som mottok rapporten på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet, berømmer Advokatforeningen for sin innsats for rettssikkerheten.

- Vi er for det første veldig glade for at Advokatforeningen holder fanen så høyt når det gjelder rettssikkerhet og er en vaktbikkje inn i den offentlige debatten.

I likhet med Advokatforeningen, ønsker også regjeringen en mer helhetlig gjennomgang av loven, sier Gjul. Når, eller på hvilken måte dette vil skje, kan hun ikke si noe om på nåværende tidspunkt.

- Vi ønsker å gjennomføre en gjennomgang av hele straffeprosessloven. Jeg kan ikke si hvilken måte vi kommer til å gjøre dette på, men vi har som ambisjon å sette i gang et arbeid basert på blant annet utredningen av straffeprosessutvalget som kom i 2016. 

Rapporten som ble lagt frem av Advokatforeningen torsdag vil inngå i dette arbeidet, sier Gjul. 

– Målet for arbeidet er at oppfølgingen av Straffeprosessutvalgets forslag ikke fortsetter å være like stykkevis og delt som i dag. Likevel vil vi også prioritere å følge opp enkelte punkter som Advokatforeningen har vært opptatt av, særlig spørsmålet om retten til forsvarer for mindreårige mistenkte.