Sakskostnader anslått til 300.000 endte på 1,3 millioner

Eidsivating lagmannsrett behandlet den siste uken i juni en tvist om advokatsalær (LE-2025-24123). Saken gjaldt en gårdbruker som hadde brukt samme advokatfirma til elleve oppdrag. Den mest omfattende saken gjaldt et søksmål mot mattilsynet etter vedtak om avliving av storfe.

Mannens advokatfirma anslo innledningsvis at hovedsøksmålet ville koste rundt 300.000 kroner. Etter avsluttet behandling i lagmannsretten lå regningen på omtrent 1,1 millioner. Inkludert bistand med blant annet anke til høyesterett, klage til EMD og en forsikringssak ble de totale kostnadene på 1,3 millioner.

Klienten reiste sak mot advokatfirmaet med krav om skjønnsmessig nedsettelse av salær. Han hevdet blant annet at firmaet hadde gått ut over avtalt pris, og ikke holdt han orientert om prisutviklingen underveis.

Prisoverslag ikke bindende

Et sentralt stridstema i saken var en e-post-utveksling i forkant av søksmålet mot staten. Under utvekslingen beskrev advokaten oppdragets pris slik:

« Erfaringsmessig vil saksomkostningene fort komme opp i kr 300 000 + mva for anke over kjennelsen og sakførsel mot Staten i tingretten [...] »

Klienten mente at han måtte kunne legge til grunn prisen på 300.000 kroner for saksførsel i både tingrett og lagmannsrett. Når firmaet ikke varslet at kostnadene oversteg beløpet, ga det grunnlag for å sette ned salæret.

Lagmannsretten konkluderte med at meldingen ikke kunne tolkes som et bindende prisoverslag. Det ble vist til måten advokaten hadde formulert seg på, og at advokaten var lite kjent med saken da meldingen ble sendt. Lagmannsretten mente også det var åpenbart at eventuelle kostnader knyttet til en ankesak ville komme i tillegg.

Påregnelig justering av pris

Et annet tvistepunkt var timesprisene firmaet hadde benyttet. Partene hadde avtalt rabattert pris på grunn av kompleksiteten i saken. Firmaet økte imidlertid timesprisene i løpet av oppdraget, noe klienten mente var i strid med oppdragsavtalen.

Lagmannsretten ga heller ikke medhold på dette punktet. De viste til at prisjusteringene som var foretatt underveis kom som følge av firmaets årlige prisjusteringer, og at enkelte av advokatene fakturerte høyere på grunn av stillingsutvikling. Dette var etter rettens syn en påregnelig økning.

Uheldig orientering

Klienten påpekte også at advokatfirmaet hadde latt være å sende faktura månedlig, noe som var i strid med oppdragsavtalen. Særlig i ankesaken kom fakturaer sent, noen ganger mer enn et år senere enn arbeidet var utført. Han hevdet den manglende orienteringen måtte medføre reduksjon i salæret.

Lagmannsretten uttalte at det var uheldig at fakturaene lot vente på seg. Likevel var ikke dette i seg selv nok til å redusere salæret. Retten viste blant annet til korrespondanse på e-post der partene diskuterte hvordan de høye sakskostnadene skulle dekkes, og at klienten selv hadde vært en pådriver for omfattende behandling. Det ble også vist til at advokatfirmaet i forkant av ankesaken hadde tatt pant for 600 000 kroner i klientens eiendom. Det siste mente lagmannsretten hadde gitt klienten en indikasjon på hvor mye behandlingen i hver instans ville koste.

Dommen kan leses i sin helhet her.