Mener EØS-retten er i en brytningstid

LUXEMBOURG: Våren var i full sving da Advokatbladet møtte Michael Reiertsen på hans kontor i verdens eneste storhertugdømme i starten av mai. Bygningen som huser EFTA-domstolen, er omkranset av frodig vegetasjon, og fra vinduet på dommerens kontor kan man høre intens fuglesang.

Domstolen ligger beskjedent plassert i underetasjen i et bygg som også huser blant annet ankeinstansen for EUs patentdomstol.

Nærmere to år er gått siden Reiertsen ble utnevnt til dommer. Nå har han mange synspunkter om domstolens betydning og organisering.

– Jeg pleier ofte å si at EØS-retten er i en brytningstid i norsk sammenheng, slik EMK-retten var på begynnelsen av 2000-tallet. På menneskerettighetenes område er det blitt en ryggmargsrefleks å gå til internasjonal litteratur og avgjørelser fra EMD. Mitt inntrykk er at man på EØS-rettens område foreløpig er mindre flinke til dette, men jeg tror det er i ferd med å bedre seg.

Mer omfattende enn EMK

EØS-retten er et langt mer omfattende felt enn EMK med et stort tilfang av rettspraksis og litteratur. Dette gjør det mer krevende å orientere seg på rettsområdet, mener han.

– For norske jurister er det om å gjøre å få en følelse av kildematerialet i EØS-retten, og få det mer under huden. I tillegg er det viktig å vite hvor man skaffer seg kunnskap om de ulike rettskildene, sier Reiertsen.

Selv følger han med på mange nettsider, aviser og nyhetsbrev for å holde seg oppdatert på EU- og EØS-retten.

– De jeg bruker oftest, er Politico, EU Law Live og Common Market Law Review, sier han.

At norske domstoler ikke står tilbake for å forelegge saker med et politisk tilsnitt for EFTA-domstolen, er noe Reiertsen berømmer.

– De siste årene har for eksempel norske domstoler forelagt flere klimasaker for EFTA-domstolen. Jeg synes det er fortjenestefullt og viktig at norske domstoler også spør EFTA-domstolen til råds i saker som er politisk vanskelige. At en sak har stor politisk interesse, gjør jo ikke at de rettslige spørsmålene forsvinner. Dette er svært viktig for tilliten til systemet.

Også i EU-systemet er det et stadig tilbakevendende spørsmål hvorvidt EU-domstolen brukes nok i de vanskelige politiske sakene, påpeker han.

Ivaretar rettssikkerheten

EFTA-domstolen er en del av bolverket som beskytter demokratiet, men har et annet rammeverk til rådighet enn EU-domstolen, påpeker han.

– EU-domstolen har behandlet flere saker om demokrati og rettsstaten. For eksempel har kommisjonen tatt ut søksmål mot Polen og Ungarn fordi man har hatt en oppfatning om at statene ikke ivaretok grunnleggende verdier. Nylig behandlet også EU-domstolen et tilsvarende søksmål mot Ungarn. Det var direkte forankret i traktaten om Den europeiske union artikkel 2, som blant annet omfatter menneskeverd, demokrati og rettsstat.

EØS-avtalen inneholder ikke noen tilsvarende bestemmelse.

– På den annen side har EFTA-domstolen anerkjent at grunnleggende menneskerettigheter er en del av EØS-retten. I en nylig avsagt avgjørelse, de forente saker E-1/24 og E-7/24, TC og AA, har EFTA-domstolen også anerkjent at EUs Charter om grunnleggende rettigheter kan være relevant ved fastleggelsen av hvilke menneskerettigheter som må anses som en del av EØS-retten. Det fremgår også av EØS-avtalens fortale at samarbeidet skal bidra til oppbygningen av et Europa basert på fred, demokrati og menneskerettigheter. Men avtalen har ikke en egen bestemmelse om dette.

Indirekte voktere

Det ligger slik sett et mer implisitt vern av rettsstaten i EØS-systemet, understreker Reiertsen.

– Det som typisk skjer når et samfunn går i en mer autokratisk retning, er at innbyggernes rettigheter ikke blir mulige å håndheve på en hensiktsmessig måte. Dette kan potensielt innebære et brudd på grunnleggende menneskerettigheter som må ivaretas innen EØS-retten, og på det EØS-rettslige effektivitetsprinsippet, sier Reiertsen.

Sistnevnte prinsipp innebærer at det ikke kan være uforholdsmessig vanskelig å få håndhevet sine EØS-rettigheter nasjonalt.

På denne måten fungerer EØS-retten og EFTA-domstolen, om enn noe mer indirekte enn EU-domstolen, som voktere av rettsstaten, mener han.

Fotballpappa

Etter snart to år har familien på fem funnet seg vel til rette i sin nye tilværelse.

 – Barna er godt integrert både på skolen og i fritidsaktiviteter. I tillegg er det en stor fordel at barna snakket tysk fra før av, sier Reiertsen.

Hans kone er nemlig tysk, noe som har forenklet flytteprosessen en hel del. Kona er også jurist, og arbeidet tidligere i det norske Finanstilsynet. Hun har nå startet i ny jobb i finanstilsynet i Luxembourg.

Når Reiertsen ikke er dommer, er han fotballpappa, forteller han.

– Fotball er blitt en sentral del av hverdagen. Særlig den eldste sønnen min er en aktiv fotballspiller. Annenhver helg er det bortekamp, og da reiser vi av gårde med laget. Det gjør at vi samtidig får sett store deler av Luxembourg sammen. Det synes jeg er flott.

Til sommeren skal han en tur hjem til Senja.

– Jeg er der stort sett en uke hver sommer. Mesteparten av familien min bor der fortsatt. Deretter blir det et par uker i varmere strøk. Hvor er ikke avklart enda, det skal opp til votering i familien.

– Så selv dommere i EFTA-domstolen får sommerferie, altså?

– Ja! Vi er privilegerte, vi har egentlig rettsferie fra 15. juli til slutten av august, og da er det ikke høringer. Men det er ikke slik som rettsferien i Norge – dette betyr at andre frister løper. Likevel gjør det at vi kan være litt andre steder, så lenge man håndterer de sakene som kommer inn.

– Nærmer seg grensen

Ettersom domstolen bare har én dommer fra hvert av de tre medlemslandene, er periodene med stor pågang merkbare.

 – Optimalt sett skulle vi sikkert behandlet sakene raskere, men ettersom vi er en såpass liten domstol, har vi begrenset kapasitet.

Dette er også noe av årsaken til at EFTA-domstolen har tatt til orde for at den bør styrkes med en dommer til fra hvert av medlemslandene, forklarer Reiertsen.

– Antall dommere må ses i sammenheng med at da domstolen ble opprettet, var det syv land med i samarbeidet. Som vi vet, endte vi opp med tre land.

Reiertsen mener saksomfanget er blitt såpass stort at domstolen nærmer seg grensen for det forsvarlige.

– I snitt behandlet vi tre saker i måneden i fjor. Dette betyr at hver dommer i snitt hadde halvannen uke til å sette seg inn i og behandle hver sak. Noe mindre tid enn dette kan vi nesten ikke ha, før det blir en utfordring for rettssikkerheten.

Spår økt saksomfang

Det er heller ingen grunn til å tro at saksomfanget vil stagnere i tiden som kommer. Tvert imot, spår han.

– Vi får et jevnt tilsig av saker, særlig fra norske domstoler. Mitt inntrykk er at oppmerksomheten blant norske dommere om EØS-retten er en helt annen enn for bare få år siden. Dette henger nok sammen med blant annet NAV-skandalen, men også at det generelt er blitt mer fokus på EØS-retten.

EFTA-domstolen

Opprettet i 1994.

Dommere er Páll Hreinsson (Island), Bernd Hammermann (Liechtenstein) og Michael Reiertsen (Norge).

Antall ansatte: 19

Totalt antall saker mottatt ved utgangen av 2024: 389

Kilde: eftacourt.int