Avl på hunderasen cavalier king charles spaniel er i strid med dyrevelferdsloven

Nå er siste punktum satt i den såkalte hundeavl-saken, hvor Dyrebeskyttelsen har gått til sak mot Norsk Kennel Klubb (NKK), Norsk Cavalierklubb og Norsk bulldog Klubb, samt flere hundeoppdrettere. 

Høyesterett har vurdert om avl av hunderasene engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel, er i strid med dyrevelferdsloven § 25 som følge av raserelaterte helseutfordringer.

Under dissens 3-2 slår øverste domstol fast at domstolene kan legge ned forbud mot avl av bestemte raser etter dyrevelferdsloven § 25. 

Den konkluderer også med at videre avl av cavalier king charles spaniel er i strid med loven, og at avl på hunderasen engelsk bulldog må følge et bestemt avlsprogram.

- Dette er den første prinsipielle saken om dyreavl, og sett fra Dyrebeskyttelsens side, bør dommen være en vekker. Det blir spennende å følge det videre forskriftsarbeidet. Høyesteretts avgjørelse bør leses som et signal om at noe bør skje, sier Dyrebeskyttelsens prosessfullmektig, Emanuel Feinberg. 

- Få konkrete holdepunkter for betydelig bedring på kort sikt

Om cavalier skriver førstvoterende, høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund, at «(...)CM-P og SM-S er alvorlige tilstander, som i betydelig grad påvirker hundenes fysiske og mentale funksjoner negativt, og som reduserer deres mulighet til naturlig adferd.» 

«Når en andel på minst 15 prosent av cavalier får SM-S og CM-P, alene som følge av avl som har skjedd for å oppnå bestemte ytre trekk, innebærer det så alvorlige lidelser for såpass mange hunder at videre avl på rasen cavalier, som den er i dag, vil være i strid med dyrevelferdsloven § 25. 

Jeg kan ikke se at bruk av matrisen for avl, eller de innstramninger som er skjedd, kan lede til en annen konklusjon, ettersom det er få konkrete holdepunkter for betydelig bedring på kort sikt.»

Kan drive bulldog-avl 

Når det gjelder avl av hunderasen engelsk bulldog, viser bevisførselen for Høyesterett at en betydelig andel hunder har alvorlige pusteproblemer i form av BOAS, skriver Berglund. 

«BOAS er alene menneskeskapt, som ledd i avl for å oppnå bestemte ytre trekk. Rasen har også fødselsutfordringer, og andre helsemessige utfordringer. Når det ses hen til forsiktighetsprinsippet i § 3, mener jeg at lidelsene hos dyr med BOAS grad 2 og grad 3, samlet overstiger terskelen i dyrevelferdsloven § 25 andre ledd bokstav a og b, uavhengig av andel keisersnitt.»

Førstvoterende viser videre til at det er igangsatt arbeid som foreløpig viser at forbedret dyrevelferd for bulldoggene er mulig på kort sikt. 

«Jeg viser her til den påviste reduksjonen i alvorlig BOAS som har funnet sted internasjonalt, og de enda strengere kriteriene for avl som er innført i Norge.»

«Etter mitt syn er derfor fortsatt avl av engelsk bulldog – forutsatt at den skjer i tråd med de føringer som er gitt av bulldogklubben – ikke i strid med dyrevelferdsloven § 25. 

Denne nåtidsvurderingen kan imidlertid falle annerledes ut dersom det viser seg at de nye avlsreglene ikke på kort sikt fører til en generelt lavere forekomst av BOAS grad 2 og 3 for rasen engelsk bulldog. Dersom andelen keisersnitt forblir høy, vil også det være av betydning i en fremtidig helhetsvurdering.»

Forkaster ankene

Da saken gikk for Oslo tingrett, kom retten frem til at både avl av engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel var i strid med dyrevelferdsloven, og ga Dyrebeskyttelsen Norge medhold på alle punkter. De saksøkte partene anket dommen til Borgarting lagmannsrett.

Lagmannsretten kom enstemmig frem til at videre avl av cavalier king charles spaniel ville være i strid med dyrevelferdsloven, som følge av risikoen for at avkom av rasen får en rekke helsemessige lidelser.

Men - i motsetning til tingretten fant lagmannsretten at oppdrett av engelsk bulldog, derimot, ikke kunne sies å være i strid med loven. Norsk Kennel Klubb, Norsk Bulldogklubb og tre av oppdretterne ble derfor frifunnet av Borgarting lagmannsrett. Begge partene i saken anket dommen til Høyesterett.

«Ingen av ankene har ført frem, og ankene skal derfor forkastes», konkluderer Høyesteretts flertall, bestående av Østensen Berglund, Henrik Bull og  Thom Arne Hellerslia.

Dette anførte partene i Høyesterett: 

Nå skal Høyesterett avgjøre hundeavl-saken

Mindretallet: Cavalier-avl ikke i strid med dyrevelferdsloven

Mindretallet på sin side, bestående av høyesterettsdommerne Espen Bergh og Erik Thyness, støtter førstvoterende i bulldog-konklusjonen, men mener samtidig at videre cavalier-avl ikke vil være i strid med dyrevelferdsloven. 

«Etter mitt syn vil det stride mot de forutsetningene som kom til uttrykk så sent som ved lovendringene i 2021, dersom domstolene direkte ut fra dyrevelferdsloven § 25 slår fast at avl på de hunderasene som denne saken gjelder, er i strid med loven», skriver Bergh.

«Slik det fremgår av førstvoterendes redegjørelse, er det tale om raser som er vel etablert. De helseproblemene som er fremhevet i saken, har vært kjent lenge og skiller seg ikke grunnleggende fra problemer som foreligger også for andre raser. Utviklingen i de senere årene er ingen forverring. Tvert imot arbeides det, slik førstvoterende beskriver, aktivt for å redusere de foreliggende problemene.»

- Fører til enorme lidelser for hundene

I tiden framover må alle krefter jobbe for en best mulig forskrift som sikrer reelle endringer i hundeavlen, skriver Dyrebeskyttelsen i en pressemelding. 

- Dyrebeskyttelsen Norges arbeid mot uetisk avl har gjort det klinkende klart at systemene for rasehundavl både er utdaterte og fører til enorme lidelser for hundene, sier daglig leder, Åshild Roaldset.

- Vi har en forventning om at dyrevelferdsloven skal forvaltes med bakgrunn i vitenskap og ikke gamle dogmer. Dette håper vi at landbruksministeren også mener, og instruerer sitt embetsverk i at vitenskap skal være førende for departementets arbeid.