Sorenskriver ved Oslo tingrett Yngve Svendsen la tirsdag frem Domstolkommisjonens innstilling. Foto: Thea N. Dahl
Sorenskriver ved Oslo tingrett Yngve Svendsen la tirsdag frem Domstolkommisjonens innstilling. Foto: Thea N. Dahl

- Uheldig at ferske dommere avgjør i saker med særlige sårbare parter

Andelen saker som vedrører barn og blir behandlet av dommerfullmektiger er høyest i de minste tingrettene. - Et godt argument for et større fagmiljø i domstolene, mener Domstolkommisjonen.

Publisert   Sist oppdatert

I Domstolkommisjonens forslag til ny domstolstruktur, som ble lagt frem på en pressekonferanse tirsdag, påpekes det at dommerfullmektiger, som gjerne har få års yrkeserfaring, i flere domstoler avgjør saker med særlige sårbare parter, typisk foreldretvistsaker og barnevernssaker.

Uerfarne domstolledere

Domstolkommisjonen mener dette er uheldig;

«Andelen saker vedrørende barn behandlet av dommerfullmektiger er høyest i tingretter med få dømmende årsverk. Det er prinsipielt uheldig og i strid med anbefalte retningslinjer. I enkelte mindre tingretter har videre dommerfullmektiger fungert som domstolleder i opp mot 30 prosent av domstolens årlige åpningstid. Det er lite tilfredsstillende at unge jurister med begrenset erfaring har denne rollen selv i korte perioder».

Flere politikere er imidlertid skeptiske til det de mener er en sentralisering av domstolene, og frykter nedleggelser vil gå ut over rettssikkerheten.

Senterpartiets justispolitiske talsperson, Emilie Enger Mehl, er blant dem som er kritisk til rapporten.

- Det legges opp til sentralisering i mandatet Domstolkommisjonen fikk, og regjeringen ønsket at denne første delutredningen skulle komme nå, i stedet for til neste år. Slik jeg ser det, er dette helt klart gjort for å rekke å gjøre store strukturendringer i domstolene før Stortingsvalget i 2021, der regjeringen ser ut til å kunne miste sitt flertall, uttalte Mehl til Advokatbladet.

Også i tirsdagens Dagsnytt Atten gjentok Mehl kritikken.

- I mine øyne er Domstolkommisjonens rapport en sentraliseringsreform bestilt av regjeringen, uttalte Emilie Enger Mehl (Sp), medlem i Stortingets justiskomité, til Advokatbladet tirsdag. Foto: Thea N. Dahl
- I mine øyne er Domstolkommisjonens rapport en sentraliseringsreform bestilt av regjeringen, uttalte Emilie Enger Mehl (Sp), medlem i Stortingets justiskomité, til Advokatbladet tirsdag. Foto: Thea N. Dahl

- Direkte uansvarlig

Det har fått Lund & Co-advokat, og hovedstyremedlem i Advokatforeningen, Jon Wessel Aas, til å reagere.

«Mener hun virkelig at kommisjonens medlemmer har tilsidesatt sin plikt til å foreta selvstendige, uavhengige vurderinger og istedenfor levert på «bestilling» fra regjeringen? Hun og Senterpartiet må, som alle andre, selvsagt gjerne være saklig uenig med kommisjonen, men hun kan ikke slippe unna med å fremme slike konspirasjonsteorier offentlig. Det er direkte uansvarlig av en folkevalgt», skriver Wessel-Aas på Facebook.

Blant dem som har kommentert statusen er jusprofessor Eirik Holmøyvik. Han vektlegger bruken av dommerfullmektiger i viktige saker;

(....) «Eit interessant poeng som druknar i debatten er kommisjonens kartlegging av den massive bruken av midlertidige dommarar (dommarfullmektigar). Det vitnar om både massiv underfinansiering av domstolane frå dei politiske styresmaktenes side og om manglande forståing for kravet til uavhengige og upartiske dommarar. Men i staden for å setje stopp for bruken av midlertidige dommarar, legg kommisjonen opp til å vidareføre ordninga», fastslår professoren i sitt innlegg.

Advokat Jon Wessel Aas mener det er innsiktsløst av Emilie Enger Mehl og påstå at Domstolkommisjonens rapport er et et «bestillingsverk». Foto: Thea N. Dahl
Advokat Jon Wessel Aas mener det er innsiktsløst av Emilie Enger Mehl og påstå at Domstolkommisjonens rapport er et et «bestillingsverk». Foto: Thea N. Dahl

- Bedre for sårbare parter

Adresseavisen er på lederplass positiv til en styrking av fagmiljøene i domstolene.

«Ved å utvide rettskretsene, vil fagmiljøene bli sterkere og saksbehandlingstiden muligens bli kortere. Særlig sårbare parter kan komme bedre ut av en reform. Andelen saker som berører barn og som er behandlet av dommerfullmektiger, er høyest i små tingretter. At foreldretvistesaker og barnevernssaker ofte avgjøres av unge jurister i stedet for erfarne dommere, er et godt argument for større fagmiljø », skriver avisen.

Ber om forklaring

Oppdatering: Emilie Enger Mehl presiserer i en status på Facebook at det er prosessen bak mandatet Domstolkommisjonene har fått hun er kritisk til.

«Jeg er ikke i tvil om at medlemmene i Domstolkommisjonen har gjort et grundig og godt arbeid ut fra mandatet de har fått. Den politiske prosessen bak dette mener jeg imidlertid det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved.

Fra en oppdatering på Emilie Enger Mehls åpne Facebook-profil der Sp-politikeren svarer Jon Wessel-Aas. Foto: Skjermdump
Fra en oppdatering på Emilie Enger Mehls åpne Facebook-profil der Sp-politikeren svarer Jon Wessel-Aas. Foto: Skjermdump

Fortsatt er det ingen fra regjeringen i Høyre eller Fremskrittspartiet som har forsøkt å forsvare hvorfor:
- Mandatet fra regjeringen ga klare føringer om sentralisering- kommisjonen mangler representasjon fra nedleggingstruede domstoler
- Det var så viktig å fremskynde en rapport om struktur til 1. oktober i år, ett år før kommisjonen har utredet oppgaver, digitalisering, uavhengighet m.v.
- Rapporten kommer to uker etter lokalvalget og akkurat i tide til å gjøre drastiske endringer før stortingsvalget i 2021
- Regjeringen har kuttet i domstolenes økonomi over lang tid gjennom ABE-reformen og satt domstolene i en svært presset økonomisk situasjon. Det har blant annet ført til kutt i dommerårsverk.
- Det har administrativt blitt gjort store endringer som vi mener legger til rette for sentralisering, parallelt med at den uavhengige domstolkommisjonen har holdt på med sitt arbeid. Flere har påpekt at dette fremstår som en forskuttering av kommisjonens konklusjoner. (Eksempler: Domstoler har ikke fått gjøre ansettelser ved vakanse, sorenskrivere som går av med pensjon blir ikke erstattet og domstolen blir i stedet blitt underlagt en annen domstol (felles ledelse). Domstoler har ikke fått ansette dommere i stedet for dommerfullmektiger på grunn av økonomi. Bare de største domstolene, eller de som har sagt ja til felles ledelse, har inngått i prosjektet "Digitale Domstoler".)
- Regjeringen anklager Senterpartiet for å forhåndskonkludere, men har selv uttalt at de vil legge ned domstoler, blant annet da Høyres justispolitiske talsperson i mars ble sitert på at: «Frølich [sier] at han har store forventninger til de økonomiske gevinstene i den delutredningen Domstolkommisjonen skal avgi til høsten. – Det vil komme nedleggelser. Det er det ikke tvil om, sier Frølich.»

Stortingspresidenten sa i sin tale ved åpningen av Stortinget i dag at man måtte ha respekt for sine politiske motstandere. I denne saken er det ingen som har gjort noe som helst forsøk på å imøtegå vår kritikk. På Dagsnytt 18 i går forsøkte ikke justisminister Jøran Kallmyr på noe tidspunkt å svare på mine argumenter, men gikk rett på å anklage meg for konspirasjonsteorier. Det samme gjentas av flere i dag. Det drar debatten ned til et bunnivå, eller rettere sagt knebler den, når saklig kritikk og påpeking av faktiske forhold kun blir avfeid med hersketeknikker som beskyldninger om konspirasjoner og populisme.

Forøvrig mener jeg det gir liten mening å kritisere bruken av ordet bestillingsverk, av noen som selv bruker ordet konspirasjonsteori om politiske ytringer. Når regjeringen bestiller et utvalgsarbeid for å få omstrukturering og utvalget leverer omstrukturering, kan det neppe være noe galt i å bruke ordet bestillingsverk.

At Senterpartiet beskylder regjeringen for å jobbe for sentralisering er ikke tatt ut av løse luften. Det er bare å se til hva de har holdt på med de siste årene med politireform, regionreform, kommuneøkonomi. Jeg mener det både er min plikt og rett som folkevalgt å jobbe mot at også domstolene blir utsatt for massiv sentralisering», heter det i innlegget.