Meninger

- Fremstår som et mesterverk i nedsnakking

- Mennesker med nedsatt funksjonsevne trenger neppe selvtilfredse politikere som på deres vegne flagger symbolske rettigheter, skriver advokat Carl Aasland Jerstad.

Carl Aasland Jerstad.
Publisert

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Advokatene John Christian Elden og Andreas Halse har i to artikler i Advokatbladet (15.12.2025 og 22.12.2025) kritisert Stortingets behandling av inkorporeringen av CRPD-konvensjonen i menneskerettsloven.

De peker på at norske politikere tilsynelatende ikke har noen planer om å følge opp de rettighetene som konvensjonen etablerer for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Dette har falt ordfører i Stortingets justiskomite, June Trengereid Gruer (Ap) tungt for brystet, og i en replikk til advokatene i Advokatbladet 22.12.2025 er hun forundret og skuffet over kritikken.

- Lite flatterende fremstilling

CRPD-konvensjonen

FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Convention of the Rights of Persons with Disabilities) ble ratifisert av Norge i 2013. 

Stortinget vedtok lov om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) den 9. desember i år. 

Lovendringen trer i kraft ved nyttår.

Kilde: Lovdata

Leser man forarbeidene Prop. 162 L (2024-2025) og justiskomiteens innstilling, Innst. 44 L (2024-2025), er det ikke vanskelig å slutte seg til de to advokatenes syn.

Prop. 162 L (2024-2025) fremstår som et mesterverk i å nedsnakke konvensjonens juridiske posisjon som etablerer av rettigheter for mennesker med nedsatte funksjonsevner.

I tillegg fremstilles FN- komiteen som skal overvåke statenes forhold til konvensjonen, i et lite flatterende lys.

Etter norsk rett kan uttalelser fra FN-komiteer ha stor vekt som rettskilde i tolkningen av konvensjoner. I punkt 6.4 går departementet langt i å antyde at Høyesterett går ut over hva som er folkerettslig metode når retten har anerkjent at uttalelser fra FN-komiteer kan ha stor rettskildemessig betydning. 

- Påstander underbygges ikke

CRPD-komiteen må derfor ifølge departementet «vurderes særlig kritisk», «komiteen viser i liten grad til andre rettskilder utover sin egen praksis», den «har en konstaterende stil» og dette svekker ifølge departementet uttalelsenes legitimitet og kvalitet. 

Departementet finner også plass for å vise til KS' høringsuttalelse, hvor det hevdes at FN-komiteen har ført en «aktivistisk tolkningspraksis». 

Pussig nok er alle disse innvendingene fra departementet utelukkende konstaterende, idet påstandene ikke underbygges med eksempler.

- Juristandelen har økt

Departementet innvender mot komiteen at det er få jurister i den, visstnok en tredjedel pr. 2023, og dette svekker ytterlige rettskildeverdien av komiteens uttalelser. 

Medlemmene av komiteen velges av nasjonene etter artikkel 34 i CRPD og de skal “serve in their personal capacity and shall all be of high moral standing and recognized competence and experience in the field covered by the present Convention”. 

Dersom andelen jurister skulle være et tungt argument mot å tillegge komiteens uttalelser rettskildemessig vekt i seg selv, synes juristandelen å ha gått opp blant de 18 medlemmene pr. i dag. Seks medlemmer er utdannede jurister hvorav en professorer og to advokater, to har bachelor innen jus, og flere med juridiske kurs og delfag. 

Ti av medlemmene opplyser om juridisk kompetanse, altså rundt 55 prosent av medlemmene. Det er for øvrig medlemmer i FN-komiteen som har medisinsk, psykologisk og høy teknologisk kompetanse. Flere av medlemmene har selv nedsatt funksjonsevne.

- Gjør sitt ytterste for å svekke CRPD-komiteen

Departementet får også uttrykt at det ikke deler enkelte høringsinstansers bekymringer for at CRPD-komiteens uttalelser vil bli tillagt større vekt etter inkorporering.

Basert på at departementet knapt kan se noen juridiske rettigheter som kan utledes av CRPD utover det som følger av norsk rett i dag, og dessuten gjør sitt ytterste for å svekke legitimiteten til CRPD-komiteen, kan man jo lure på hva som er årsaken til denne negative tilnærmingen til konvensjonen, og den markante nedsnakkingen av CRPD-komiteens kompetanse og rettskildeverdien av dens uttalelser.

Det er nok flere av bestemmelsene i CRPD som kan tenkes å medføre rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Selv er jeg opptatt av hvilken betydning CRPD kan få for personer som er påført funksjonsnedsettelse ved ansvarsbetingende forhold når personskadeerstatning skal utmåles.

- Plikt til å bosette seg i institusjon

CRPD etablerer en standard for deltakelse i samfunnet for mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal være mest mulig lik den andre har.

Pasientskadenemnda og staten prosederer eksempelvis i dag for norske domstoler at unge skadelidte har en erstatningsrettslig plikt til å motta og bosette seg i institusjon eller i særlig tilrettelagt omsorgsbolig helt uavhengig av hva skadelidte selv ønsker.

Art. 19 i CRPD - Retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet - har i punkt a følgende ordlyd: 

«at mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».

Departementet nevner ikke i tilknytning til denne bestemmelsen at det er en såkalt umiddelbar rettighet som dermed gjelder straks.

Mener norsk rett allerede oppfyller konvensjonens krav

FN-komiteen understreker dette i General comment No. 5 (2017) on living independently and being included in the community, avsnitt (39) hvor det heter:

«The obligations of States parties must reflect the nature of human rights as either absolute and immediately applicable (civil and political rights) or progressively applicable (economic, social and cultural rights). Article 19 (a), the right to choose one`s residence and where, how and with whom to live, is immediately applicable as it is a civil and political right. Article 19 (b), the right to access individualized, assessed support services, is an economic, social and cultural right.”

Så vel departementet som Stortingets justiskomité fremholder at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil sende et viktig signal både nasjonalt og internasjonalt om at Norge tillegger konvensjonen stor betydning, og at rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres på lik linje med andre. 

Begge er samtidig tydelige på at norsk rett allerede oppfyller konvensjonens krav og det legges til grunn at inkorporeringen heller ikke medfører økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.

Justiskomiteen legger til at «en inkorporering vil ha en viktig politisk og symbolsk betydning». 

Mennesker med nedsatt funksjonsevne trenger neppe selvtilfredse politikere som på deres vegne flagger symbolske rettigheter. De vil nok være bedre tjent med at advokatene aktivt tar CRPD-konvensjonen i bruk overfor myndighetene ved å bringe relevante saker inn for domstolene.

Powered by Labrador CMS