Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
Advokatene John Christian Elden og Andreas Halse har i to
artikler i Advokatbladet (15.12.2025 og 22.12.2025) kritisert Stortingets
behandling av inkorporeringen av CRPD-konvensjonen i menneskerettsloven.
De
peker på at norske politikere tilsynelatende ikke har noen planer om å følge
opp de rettighetene som konvensjonen etablerer for mennesker med nedsatt
funksjonsevne.
Dette har falt ordfører i Stortingets justiskomite, June
Trengereid Gruer (Ap) tungt for brystet, og i en replikk til advokatene i
Advokatbladet 22.12.2025 er hun forundret og skuffet over kritikken.
- Lite flatterende fremstilling
CRPD-konvensjonen
FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (Convention of the Rights of Persons with Disabilities) ble ratifisert av Norge i 2013.
Stortinget vedtok lov om endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) den 9. desember i år.
Lovendringen trer i kraft ved nyttår.
Kilde: Lovdata
Leser man forarbeidene
Prop. 162 L (2024-2025) og justiskomiteens innstilling, Innst. 44 L (2024-2025),
er det ikke vanskelig å slutte seg til de to advokatenes syn.
Prop. 162 L (2024-2025) fremstår som et
mesterverk i å nedsnakke konvensjonens juridiske posisjon som etablerer av
rettigheter for mennesker med nedsatte funksjonsevner.
I tillegg fremstilles FN-
komiteen som skal overvåke statenes forhold til konvensjonen, i et lite
flatterende lys.
Etter norsk rett kan uttalelser fra FN-komiteer ha stor vekt
som rettskilde i tolkningen av konvensjoner. I punkt 6.4 går departementet
langt i å antyde at Høyesterett går ut over hva som er folkerettslig metode når
retten har anerkjent at uttalelser fra FN-komiteer kan ha stor rettskildemessig
betydning.
- Påstander underbygges ikke
CRPD-komiteen må derfor ifølge departementet «vurderes særlig
kritisk», «komiteen viser i liten grad til andre rettskilder utover sin
egen praksis», den «har en konstaterende stil» og dette svekker
ifølge departementet uttalelsenes legitimitet og kvalitet.
Departementet finner
også plass for å vise til KS' høringsuttalelse, hvor det hevdes at FN-komiteen har
ført en «aktivistisk tolkningspraksis».
Pussig nok er alle disse
innvendingene fra departementet utelukkende konstaterende, idet påstandene ikke
underbygges med eksempler.
- Juristandelen har økt
Departementet innvender mot komiteen at det er få jurister i den, visstnok en
tredjedel pr. 2023, og dette svekker ytterlige rettskildeverdien av komiteens
uttalelser.
Medlemmene
av komiteen velges av nasjonene etter artikkel 34 i CRPD og de skal “serve
in their personal capacity and shall all be of high moral standing and
recognized competence and experience in the field covered by the present Convention”.
Dersom andelen jurister skulle være et tungt
argument mot å tillegge komiteens uttalelser rettskildemessig vekt i seg selv,
synes juristandelen å ha gått opp blant de 18 medlemmene pr. i dag. Seks
medlemmer er utdannede jurister hvorav en professorer og to advokater, to har bachelor
innen jus, og flere med juridiske kurs og delfag.
Ti av medlemmene opplyser om juridisk kompetanse, altså rundt
55 prosent av medlemmene. Det er for øvrig medlemmer i FN-komiteen som har
medisinsk, psykologisk og høy teknologisk kompetanse. Flere av medlemmene har
selv nedsatt
funksjonsevne.
- Gjør sitt ytterste for å svekke CRPD-komiteen
Departementet får også uttrykt at det ikke deler enkelte
høringsinstansers bekymringer for at CRPD-komiteens uttalelser vil bli tillagt
større vekt etter inkorporering.
Basert på at departementet knapt kan se noen
juridiske rettigheter som kan utledes av CRPD utover det som følger av norsk
rett i dag, og dessuten gjør sitt ytterste for å svekke legitimiteten til CRPD-komiteen,
kan man jo lure på hva som er årsaken til denne negative tilnærmingen til
konvensjonen, og den markante nedsnakkingen av CRPD-komiteens kompetanse og
rettskildeverdien av dens uttalelser.
Det er nok flere av bestemmelsene i CRPD som kan tenkes å
medføre rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Selv er jeg
opptatt av hvilken betydning CRPD kan få for personer som er påført
funksjonsnedsettelse ved ansvarsbetingende forhold når personskadeerstatning skal
utmåles.
- Plikt til å bosette seg i institusjon
CRPD etablerer en standard for deltakelse i samfunnet for mennesker med nedsatt
funksjonsevne som skal være mest mulig lik den andre har.
Pasientskadenemnda og staten prosederer
eksempelvis i dag for norske domstoler at unge skadelidte har en
erstatningsrettslig plikt til å motta og bosette seg i institusjon eller i
særlig tilrettelagt omsorgsbolig helt uavhengig av hva skadelidte selv
ønsker.
Art. 19 i CRPD - Retten til et selvstendig liv og til å være
en del av samfunnet - har i punkt a følgende ordlyd:
«at mennesker med
nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de
de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».
Departementet nevner ikke i tilknytning til denne
bestemmelsen at det er en såkalt umiddelbar rettighet som dermed gjelder
straks.
Mener norsk rett allerede oppfyller konvensjonens krav
FN-komiteen
understreker dette i General comment No. 5 (2017) on living independently and
being included in the community, avsnitt (39) hvor det heter:
«The
obligations of States parties must reflect the nature of human rights as either
absolute and immediately applicable (civil and political rights) or
progressively applicable (economic, social and cultural rights). Article 19
(a), the right to choose one`s residence and where, how and with whom to live,
is immediately applicable as it is a civil and political right. Article 19 (b),
the right to access individualized, assessed support services, is an economic,
social and cultural right.”
Så vel departementet som Stortingets justiskomité fremholder
at inkorporering av CRPD i menneskerettsloven vil sende et viktig signal både
nasjonalt og internasjonalt om at Norge tillegger konvensjonen stor betydning,
og at rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne skal sikres på lik
linje med andre.
Begge er samtidig tydelige på at norsk rett allerede oppfyller
konvensjonens krav og det legges til grunn at inkorporeringen heller ikke
medfører økonomiske og administrative konsekvenser av betydning.
Justiskomiteen
legger til at «en inkorporering vil ha en viktig politisk og symbolsk
betydning».
Mennesker med nedsatt funksjonsevne trenger neppe selvtilfredse politikere som
på deres vegne flagger symbolske rettigheter. De vil nok være bedre tjent med
at advokatene aktivt tar CRPD-konvensjonen i bruk overfor myndighetene ved å
bringe relevante saker inn for domstolene.