CRPD: – Et helt nødvendig steg i likestillingskampen

Denne måneden vedtok Stortinget å inkorporere FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Denne beslutningen har mange jobbet for i årevis – det er et viktig likestillingsvedtak. 

Derfor ble jeg både litt forundret og skuffet over å lese innlegget til John Christian Elden og Andreas C. Halse, som kritiserer vedtaket. Kritikken virker å være preget av manglende kunnskap om begrunnelsen som er gitt, at flere ting kan være sanne samtidig, og en tone som antyder at politikere er naive eller uopplyste.

For Arbeiderpartiet er inngangen til spørsmålet egentlig veldig enkel og bygger på tre argumenter:

For det første at Norge skal oppfylle sine folkerettslige forpliktelser. Herunder vil jeg trekke frem det mest åpenbare argumentet om at alle rettsanvendere, etter presumsjonsprinsippet, siden 2013 har måttet tolke norske lover i tråd med CRPD. 

Presumsjonsprinsippet er hovedgrunnen til at norsk rett kun får begrenset betydning for hvilke rettsregler som faktisk gjelder i dette landet. 

Det er vel også det Elden og Halse i grunn også aksepterer at «det skal holde hardt å overbevise norske domstoler om at en slik lovendring ikke skal ha noen praktisk betydning».

Trenger et sterkt rettslig vern mot diskriminering

For det andre vil jeg vise til at historien har vist at personer med nedsatt funksjonsevne trenger et sterkt rettslig vern mot diskriminering. 

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) handler først og fremst om å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelse får oppfylt sine grunnleggende friheter og menneskerettigheter. 

Det mener Arbeiderpartiet i dag som i 2013 er helt avgjørende - det er derfor viktig for Arbeiderpartiet å fortsette å holde fast ved våre internasjonale forpliktelser.

Mener Stortinget at menneskerettighetene er til pynt?

Norske politikere har nylig vedtatt å styrke rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser. Men har ingen planer om å følge dem opp. Det kommer til å by på problemer, skriver advokatene John Christian Elden og Andreas Halse i Elden.

Forskjell på å ha og få rett

For det tredje er det stor forskjell på å ha rett og å få rett. Kvinnekampen var ikke over ved ratifisering av kvinnekonvensjonen. Diskriminering og mishandling av barn var ikke over med barnekonvensjonen. Og diskrimineringen av personer med funksjonsnedsettelser er langt fra over. 

Selv om vi ikke endrer rettstilstanden i nevneverdig grad, kan inkorporeringen selvfølgelig endre virkeligheten. Den gjør det lettere å ta viktige diskusjoner om hvordan rettighetene i konvensjonen faktisk i større grad kan bli realisert ved å løfte oppmerksomheten rundt den strukturelle diskrimineringen som personer med funksjonsnedsettelser opplever.

Og ikke minst vil kunnskapen og oppmerksomheten CRPD får av å være inkorporert i menneskerettsloven kunne være et viktig bidrag til å løfte fokuset og kunnskapen om konvensjonen – og slik bidra til at flere som allerede har rett, kan få rett.

Halse og Elden står selvfølgelig fritt til å mene at slike effekter ikke er viktige, men det er jeg uenig i. Det jeg derimot ikke er uenig i, er det de skriver om manglende tilgang til domstolene og rettshjelp. Her både kan og vil vi gjøre mer.

LES OGSÅ:

- Burde vært unødvendig å bruke advokat i dialog med kommunen om helsehjelp

– Statsforvalteren omgjør halvparten av alle klagesakene om brukerstyrt personlig assistanse. Vi hadde aldri godtatt at halvparten av vedtakene til kommunene er feil på et annet rettsområde, sier Lippestad-advokat.