Dommen omhandler EMK art. 8; retten til respekt for privatliv og familieliv.

EMD: Norge felt for manglende begrunnelse for begrenset samvær i barnevernsak

Tirsdag falt dommen i den første av rundt tretti saker som venter på behandling i EMD. - Målet er å gi norske myndigheter veiledning om rekkevidden av EMK artikkel åtte på barnevernfeltet, sier Arnfinn Bårdsen.

Publisert Sist oppdatert

I formiddag ble det klart at Norge for tredje gang er dømt for brudd på menneskerettighetene i en fersk dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

Dette er saken:

Et foreldrepar fikk i 2015 besøk av barnevernet og politiet kun to dager etter fødsel. Barnevernet bestemte at moren og barnet skulle flyttes til foreldresenter som følge av bekymringer rundt morens mentale helse, tidligere rusmisbruk og et turbulent forhold mellom mor og far. Faren skal blant annet ha blitt dømt for flere tilfeller av vold tidligere.
Da moren ikke lenger ønsket å være på foreldresenteret, ble den nyfødte datteren plassert i et beredskapshjem. Foreldrene fikk se datteren tolv timer i året fordelt på seks samvær. Datteren ble tilbakeført til sine biologiske foreldre i fjor.

KILDE: Aftenposten

I den aktuelle dommen er det graden av samvær, og begrunnelsen for denne, EMD mener er en krenkelse av EMK artikkel åtte - ikke selve omsorgsovertakelsen.

EMD skriver blant annet at man må gjøre egne vurderinger av barnet i den spesifikke saken når samvær skal avgjøres, og at man ikke kan lene seg på generelle referanser om barns stabilitetsbehov.

«(...) the Court is mindful that in cases such as the present one, there will inevitably be particular circumstances that need to be accommodated, and takes into account that it falls to the domestic authorities to make the proper assessment to that end. However, in the instant case, the Board and the City Court – which had found that A was a normally functioning child whose development was adequate for her age (...) and that positive descriptions had been given of the applicants’ interactions with A during previous visits (...) – did not explain, other than with very general references to the child’s need for stability, why it would be contrary to A’s best interests to see the applicants more than only four or six times a year. »

Les hele dommen her!

Skal gi ytterligere veiledning

Arnfinn Bårdsen ble valgt til ny norsk dommer i EMD i oktober i fjor. Foto: Nina Schmidt

På vent til EMD-behandling ligger tretti norske barnevernssaker. Elleve gjelder adopsjon mot foreldrenes vilje, 15 saker gjelder samværsnekt eller begrensninger av samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen, og fire saker gjelder andre forhold, slik som akuttvedtak og omsorgsovertakelse.

- Med hensyn til de norske barnevernssakene som står for EMD, tar domstolen i første omgang sikte på behandle et knippe slike saker i avdeling med sju dommere, i oppfølgningen av storkammerdommen i Strand Lobben-saken. Den første ble avsagt i dag i en sak hvor domstolen konstaterte brudd på artikkel åtte for så vidt gjaldt spørsmålet om samvær, sier Norges dommer i EMD, Arnfinn Bårdsen, til Advokatbladet.

- Et mål med disse første kammeravgjørelsene etter Strand Lobben er blant annet å gi norske myndigheter, herunder norske domstoler, ytterligere veiledning med hensyn til innholdet og rekkevidden av EMK artikkel åtte på barnevernfeltet, sier Bårdsen.

Fire saker i storkammer

På nyåret skal også fire barnevernsaker behandles i Høyesteretts storkammer med elleve dommere. Sakene vil bli behandlet i sammenheng mellom 4. og 7. februar.

Lagdommer i Borgarting lagmannsrett og redaktør av Advokatbladets Jussnytt-sider, Per Racin Fosmark, sier de norske fellelsene i EMD vil få betydning for domstolene her hjemme.

– Når Norge har fått så mye pepper som vi har fått, er det klart at Høyesterett vil være på den sikre siden. De vil sørge for en skikkelig saksbehandling med elleve dommere, uten at det er noen garanti for at ankene vil føre frem. Jeg vil tro at det er slik Høyesterett og justitiarius har tenkt, sier Fosmark.

En av sakene gjelder anke over dom om omsorgsovertakelse, samt omfanget av samvær, mens de øvrige tre gjelder anke over beslutninger om manglende samtykke til ankebehandling i lagmannsretten. Felles for alle sakene er at det argumenteres med EMDs dom fra storkammer, Strand Lobben mfl. mot Norge, eller at saken ellers har berøringspunkter mot denne.

- Spørsmålet er hvor langt Strand Lobben-saken egentlig går. Blant annet kritiserer den saksbehandlingen. For eksempel hadde ikke lagmannsretten tilstrekkelig vektlagt i avveiningen de langsiktige konsekvensene av brudd og plikten til å tilrettelegge for gjenforening.

- EMD påpekte også mangler ved sakens opplysning og begrunnelsen, det forelå blant annet ikke noen oppdatert sakkyndigrapport. Når det gjelder hvilken betydning Strand Lobben-saken vil få for storkammersakene på nyåret, er det vanskelig å si noe konkret om, men Høyesterett vil naturlig nok studere Strand Lobben-dommen og de andre avgjørelsene fra EMD nøye, sier Fosmark.

- EMD stiller strengere krav til begrunnelser

Advokat Rikke Arnesen har allerede satt seg nøye inn i dommen. Hun mener advokater som henne, som jobber mye med barnevern, ofte opplever at samvær med biologiske foreldre blir begrenset som følge av at barnet trenger ro og stabilitet for å knytte seg til fosterforeldrene.

Advokat Rikke Arnesen i advokatfirmaet Furuholmen Dietrichson.

- I denne konkrete saken var barnet normalt fungerende, og samværene gikk fint, og da mener EMD at det er uforståelig at en referanse til stabilitet skal være et motsetningsforhold til å se foreldrene bare fire til seks ganger per år, sier Arnesen.

Hun mener EMD stiller seg kritisk til Norges nåværende praksis rundt samvær, og at domstolen også stiller mye strengere krav til begrunnelser og bakgrunnen for avgjørelsene som besluttes overfor det offentlige og rettsapparatet.

- De bruker begrepet «careful consideration» - dette skal gjøres grundig og nøye. Vi skal ha gode grunner for så lavt samvær som 4-6 ganger per år og at disse igjen skal synliggjøres. Begrunnelsene må være tuftet på fakta i den aktuelle saken og ikke basert på synsing eller generelle antakelser. Det er ikke nok å anføre eller anta, man må også underbygge det med objektive verifiserbare bevis. Uten dette vil det være en potensiell krenkelse av EMK, sier Arnesen.

Powered by Labrador CMS