Jon Wessel-Aas under innspillingen av årstalen, som er tilgjengelig på Advokatforeningens nettsider.
Jon Wessel-Aas under innspillingen av årstalen, som er tilgjengelig på Advokatforeningens nettsider.

Håper digital årstale når ut til flere enn vanlig

Å holde tale til et kamera er en svært mye mindre inspirerende opplevelse enn å snakke til et tilstedeværende publikum, sier Jon Wessel-Aas, etter å ha fremført Advokatforeningens første digitale årstale. Her utdyper han noen av forslagene i årstalen.

Publisert Sist oppdatert

Jon Wessel-Aas tror ikke at talen vil få den samme gjennomslagskraften når den holdes på nett.

- Kanskje ikke overfor det publikum som normalt overværer årstalen, og som bestikkes til å måtte sitte og høre på den, ved å være invitert som gjester på den etterfølgende årsmiddagen. I år kan vi ikke holde dem som gisler på samme måte, nå må vi bare håpe at de likevel ønsker å se og høre årets budskap, sier Wessel-Aas.

Ettersom talen sendes åpent på nett og blir liggende på Advokatforeningens nettsider, vil den bli tilgjengelig for flere enn vanlig, poengterer han.

- Kanskje når den dermed ut til flere? Poengene i talen vil uansett følges opp av Advokatforeningen i tiden fremover, overfor myndighetene, politikerne og andre i Advokatforeningens praktiske arbeid i å bidra til å vedlikeholde rettsstaten vår, sier han.

Ber om analyse av anke-siling

I talen tar Wessel-Aas til orde for at det gjennomføres en analyse av virkningene av innstrammingen i ankereglene. Fra 1. januar i år ble den ubetingede ankeretten i seksårssaker, altså de alvorligste straffesakene, fjernet, noe som har ført til at nærmere fire av ti ankesaker siles bort, ifølge tall fra Rett24.

- Man må i det minste se på hva som kjennetegner de sakene der anken blir silt bort, sammenlignet med dem som fremmes til ankebehandling. Hvilke sakstyper dreier det seg om? Hvilke deler av tingrettens dom er det anket over, bevisvurderingen under skyldspørsmålet, lovanvendelsen, saksbehandlingen eller alt?

- Man bør også se om det statistisk har ført til at flere fellende dommer blir stående enn før, noe som i så fall indikerer at flere domfellelser enn før endringen kan være uriktige, sier Wessel-Aas.

Liten domstolskontroll av forvaltningen

I talen tar Wessel-Aas opp den manglende domstolskontrollen med forvaltningen, og at publikum må forholde seg til et villniss av nemnder og klageorganer. I sin siste delutredning trekker også Domstolkommisjonen frem at det kan se ut som om regjering og storting styrer saker utenom de uavhengige domstolene.

- Man må blant annet undersøke hvorfor så få forvaltningsvedtak faktisk bringes inn for domstolene. Det fremstår som ganske åpenbart at det dels har å gjøre med manglene ved dagens rettshjelpsordninger. Det kan også ha å gjøre med lovgivningen, som på enkelte områder uttrykkelig begrenser adgangen til å prøve visse forvaltningsvedtak eller deler av dem. Det kan også finnes andre årsaker, sier Wessel-Aas.

- Poenget her er at når Grunnloven vår så fint uttrykker det viktige rettsstatlige prinsippet om at domstolene har rett og plikt til å utøve kontroll med forvaltningen, er det vanskelig å forene med at så få forvaltningssaker faktisk kommer til domstolene.

Han mener dette illustrerer hvorfor Norge må få en rettsstatspolitikk.

- Da kan man heve blikket fra enkeltområder i justissektoren og se enkeltdelene i sammenheng. Identifiserer man indikasjoner på at de overordnende prinsippene ikke synes å fungere i praksis, må man se på hvor i systemet proppen eller proppene befinner seg, sier Wessel-Aas.

Advokatforeningens årstale kan du se her!

Powered by Labrador CMS