Harald Stanghelle har fått med seg alle årstalene siden Anders Ryssdal holdt den første i 2004.
Harald Stanghelle har fått med seg alle årstalene siden Anders Ryssdal holdt den første i 2004.

- Savnet skarp analyse av korona-lovene

Både Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås og DN-kommentator Eva Grinde synes Advokatforeningens initiativ til en rettsstatsmelding er veldig godt, men er overrasket over noe årets årstale ikke tok opp.

Publisert Sist oppdatert

Harald Stanghelle synes talene gir verdifulle bidrag til samfunnsdebatten.

- I talen sier Jon Wessel-Aas at talen holdes i et spesielt år, og er inspirert av den situasjonen vi er i. Da var det en overraskelse for meg at han så raskt og rosenrødt hoppet over de rettsstatsutfordringene som pandemien har vist frem, sier Stanghelle.

- Jeg hadde forventet at Advokatforeningen ville ha problematisert en del av utfordringene, og Wessel-Aas pekte jo på det som skjedde under pandemien som det store, positive samarbeidsprosjektet når det gjelder maktfordeling, rettsstat og offentlighet, i motsetning til det som skjedde i trygdeskandalen.

Knut Olav Åmås er direktør i Fritt Ord.
Knut Olav Åmås er direktør i Fritt Ord.

- Selv er jeg nok mer kritisk til deler av det vi har sett fra regjeringens side, sier Stanghelle.

Han deltok selv i debatten om koronaloven.

- Regjeringen droppet normal prosedyre, og prøvde å finne frem til en ordning med opposisjonen bak lukkede dører. Den eneste grunnen til alt ikke foregikk i mørke, var at noen meget våkne jurister slo alarm. Det hadde jeg nok ventet at Advokatforeningens leder, i et så spesielt år, ville ha tatt opp og problematisert. Jeg savnet en skarp og kritisk analyse fra Advokatforeningens leder, sier Stanghelle.

Likte forslaget om utredningsinstruksen

Også Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord, la merke til dette.

- Ett punkt jeg savner hos Wessel-Aas, er medienes og den offentlige debattens rolle som viktige forutsetninger for å overvåke om rettsstaten fungerer, som uunnværlig del av lagspillet og vedlikeholdsprosjektet. I et korona-år med utrolig mange og raske juridiske og politiske prosesser, har nettopp dette vist seg ganske sentralt. Ja, ikke minst jussprofessorer som Hans Petter Graver har spilt en viktig kritisk rolle, gjennom offentligheten, sier Åmås.

Han synes at rettsstaten var et godt temavalg i korona-året 2020, og trekker spesielt frem talens forslag om å sikre mer demokrati i lovgivningsprosessen.

- Jeg synes hans forslag om å sikre i lov den uhyre viktige, men ofte neglisjerte utredningsinstruksen, er et treffsikkert forslag. Det samme er ønsket om at Stortinget får en rettsstatsmelding, sier Åmås.

På tide med en rettstatsmelding

Også Stanghelle er svært positiv til initiativet om en rettstatsmelding til Stortinget.

- Det er definitivt på tide å løfte akkurat dette frem, både rettsstatspolitikk som begrep, og å gi begrepet innhold, også utover fagmiljøene. Og jeg synes at lederen i Advokatforeningen er veldig presis når han løfter frem det som skjer i domstolene, at for mange saker blir silt bort, og at rettssikkerheten - som en argumenterte for ved innføring av toinstansreformen - nå i praksis blir definert som for dyr.

Han er også «110 prosent enig» i at det er viktig i å drøfte hva fri rettshjelp egentlig er i praksis.

- Fri rettshjelp nærmer seg en illusjon for mange.

- Overser de problematiske sidene

Stanghelle synes også det er viktig at løfte digitalisering inn i et rettssikkerhetsperspektiv.

- Jeg tror dette er et område som vi diskuterer alt for lite, og vi ser nok heller ikke de rettssikkerhetsmessige konsekvensene tydelig nok i vår generelle begeistring for nødvendig digitalisering. For meg er det velkomment at dette blir gjort til et tema i årstalen.

Advokatforeningens årstale er blitt et viktig stopp-punkt og en talerstol for å ta opp ulike sider av rettsstaten, synes han.

- Snakker stammespråk

Advokater og jurister har et dårlig rykte i mediene fordi de snakker stammespråk. Denne talen var derimot tilgjengelig og klar, mener kommentator i Dagens Næringsliv, Eva Grinde.

– Et overveldende og viktig punkt er rettshjelp og inntektsgrense. Det er rett og slett en skandale, og man burde ikke vente på en rettsstatsmelding for å gjøre noe med dette. Det er så tydelig når til og med Høyesterett går langt i å si at fri rettshjelp ikke er et reelt alternativ, mener hun.

Ifølge Grinde bør en rettsstatsmelding ha rom for å være selvkritisk.

– Det ligger et dilemma innbakt i dette. Jo grundigere og lenger en høringsrunde er, og jo flere folk som får uttalt seg, jo lenger tid tar det. Prosessene blir fort for omfattende og for dyre. Hvordan effektivisere dem samtidig, spør hun.

Savnet ett punkt

Grinde mener Advokatforeningens leder i større grad burde problematisert den store respekten man har for staten i Norge.

– Det er noe av grunnen til NAV-skandalen. Få stilte spørsmål ved NAV-juristene. Kanskje har det også med rettshjelpsgrensene å gjøre, sier hun og understreker samtidig at det er flere gode grunner til å være spesielt opptatt av rettsstaten akkurat nå.

– Angrep vi ser fra populismen i Ungarn og Polen, Brexit, Trump – dette er eksempler som viser hvor skjør den er. Det er viktig og bra at man kjører på med litt jobbing for rettsstaten.

Powered by Labrador CMS