DA-direktør Sven Marius Urke er uenig i flere av forslagene i årstalen, men advokatene likte den.
DA-direktør Sven Marius Urke er uenig i flere av forslagene i årstalen, men advokatene likte den.

Domstoladministrasjonen: - Ikke lurt å lovfeste utredningsinstruksen

Sven Marius Urke er generøs med rosen av Advokatforeningens årstale, men deler hverken foreningens syn på utredningsinstruksen eller ankesiling. Advokatene er spesielt fornøyd med innsatsen for å styrke fri rettshjelp.

Publisert Sist oppdatert

Hovedbudskapet under Advokatforeningens årstale for 2020 var klart: Norge trenger en egen rettsstatspolitikk, og veien dit starter med en rettsstatsmelding.

Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen, synes tanken om en rettsstatsmelding er fascinerende.

– Men vil det for eksempel medføre at Domstolkommisjonens andre delrapport må utsettes og sees i sammenheng med den? Risikerer man at meldingen omfatter så mye at det bare blir til luft, eller vil den ha en verdi som kan omsettes i praksis? Dette er viktig for meg, sier han.

- Trenger bedre kontroll med forvaltningen

Urke er enig i at flere forvaltningssaker bør gå til domstolene.

– Jeg tror den oppdragerrollen som det er indikert at domstolene skal ha, ikke er mulig å ivareta på en betryggende måte så lenge vi har så få forvaltningssaker som nå. Vi trenger en bedre kontroll med forvaltningen gjennom domstolene.

Når det kommer til rettshjelp, er Domstoladministrasjonen og Advokatforeningen helt på linje, ifølge direktøren. Derimot er han uenig i at det er lurt å lovfeste utredningsinstruksen.

– Da blir den for lite fleksibel. Generelt sett mener jeg at vi utreder for mye, for lenge, for dypt og for bredt. Det tar for lang tid. Alt fra å bygge et tinghus til å få på plass en lov. Å lovfeste alt mulig gjør det for tungvint. Derimot må man gjøre en innsats for at utredningsinstruksen skal etterleves på en bedre måte.

Mener «siling» er et misvisende begrep

Urke mener også det er uheldig at man bruker begrepet «siling» om ankebehandlingen i lagmannsretten.

– Dette er et hensiktsmessig virkemiddel for å unngå sløsing av tid og ressurser, men man burde heller kalle det «skriftlig behandling». Den er nå så grundig at det er nettopp skriftlig behandling det er, med krav satt av Høyesterett. «Siling» gir feil farge på instituttet.

I tillegg synes han å spore en skepsis hos Advokatforeningen når det kommer til implementering av kunstig intelligens i rettsstaten.

– Jeg tror ikke det vil ta lang tid før man ikke vil få den nødvendige tilliten fra befolkningen når man fatter en beslutning uten bruk av kunstig intelligens. Det er mye som må på plass, og selvsagt må de grunnleggende rettsstatlige prinsipper bevares, men jeg synes likevel å spore en skepsis jeg ikke er enig i.

- Åpenbart behov for en rettsstatspolitikk

Mohsin Ramani er senioradvokat i Glittertind og sitter i Advokatforeningens hovedstyre. Han mener årstalen 2020 er veldig i tiden.

Mohsin Ramani er spesielt opptatt av at fri rettshjelp må få større prioritet i tiden fremover.
Mohsin Ramani er spesielt opptatt av at fri rettshjelp må få større prioritet i tiden fremover.

– Jeg likte talen godt. Det er ikke lenge siden den norske rettsstaten ble tildelt rettssikkerhetsprisen, i tillegg til at vi både har hatt en pandemi og en NAV-skandale, sier han.

– Det er åpenbart behov for en rettsstatspolitikk. Både av hensyn til at man kanskje ikke følger det regjeringen har lovet seg selv når det kommer til høringer og lovforberedelser, men også av hensyn til rettshjelp og skandaler som NAV-sakene. Sistnevnte er jo et eksempel for seg selv.

Det er spesielt to ting Ramani biter seg ekstra merke i ved årets tale.

– Det ene er rettshjelp. Det er skremmende at de svakerestilte skal måtte oppleve å stå så alene i møte med domstolene. I tillegg er det prøvingsretten. Det er utrolig uheldig at ubetinget toinstansbehandling fjernes, og at det samtidig foreslås mer ankesiling i sivile saker. Jeg er enig i at det er feil medisin.

- Smart å styre unna salærsatsen

Årstalen 2020 var en veldig sterk debut av Jon Wessel-Aas, mener SANDS-partner og medlem av representantskapet i Advokatforeningen, Lars Berge Andersen.

Lars Berge Andersen under Finansavisens advokatkåring tidligere i år.
Lars Berge Andersen under Finansavisens advokatkåring tidligere i år.

- Temaene som ble tatt opp var betimelige, og veldig «too the point». Særlig vil jeg trekke frem at man i tider som nå står i fare for at små justeringer og endringer i loven kan gjøre store innvirkninger på helheten. Vi må være forsiktige så vi ikke til slutt sitter igjen med en sveitserost av en rettssikkerhet, sier han.

Andersen stiller seg bak Advokatforeningens ønske om en rettsstatsmelding.

- Wessel-Aas var flink til å forklare hva det er som er så viktig med rettssikkerhet, og å peke på hvor viktig det er for hele samfunnet. Uten rettssikkerhet forsvinner tilliten til myndighetene, og det kan få store konsekvenser for Norge, mener han.

- For meg fremstår talen som en innertier. Jeg synes han tok opp alt det som har vært viktig i et spesielt år, og tror det var smart at han styrte unna salærsatsen. Selv om et ikke er tvil om hva Advokatforeningen mener på det punktet kunne det fort fått unødig fokus, og vært vanskelig politisk.

Ikke en rettstat verdig

Talen tok opp flere viktige temaer, deriblant nødvendigheten av å beholde retten til toinstansbehandling i sivile saker, mener leder av Advokatforeningen Oslo krets, Else-Marie Merckoll.

- At ankesilingen i de alvorlige straffesakene var så høy som 37 prosent er foruroligende. Jeg er enig i at dette må vurderes nærmere.

- Jeg synes dette var en veldig god og viktig årstale, sier Else-Marie Merckoll.
- Jeg synes dette var en veldig god og viktig årstale, sier Else-Marie Merckoll.

Det er viktig å beskytte borgerne mot overgrep fra offentlige myndigheter. Nemnder og klageorganer er vel og bra, men saksbehandlingstiden er ofte alt for lang, påpeker hun.

- Som eksempel er saksbehandlingstiden i Pasientskadenemnda to til tre år. Mange har derfor gitt opp før de har mulighet til å bringe saken inn for domstolen. I tillegg kommer at for de fleste forvaltningsvedtak, kan domstolen bare overprøve om vedtaket er gyldig eller ugyldig. Saken vil derfor bli sendt tilbake til forvaltningen selv om man skulle nå frem i domstolen.

Merckoll er klar på at det ikke kan gjentas ofte nok at grensen for å få innvilget fri rettshjelp må økes.

- Det er ikke en rettsstat verdig at selv uføretrygdede i de fleste tilfeller har for høy inntekt. Det er også viktig å verne om advokaters taushetsplikt. En klient må kunne snakke fortrolig med advokaten sin for at advokaten skal kunne bistå klienten på best mulig måte. I en verden som blir mer og mer digitalisert er det også viktig å ta vare på og beskytte det menneskelige aspektet. Jeg er derfor enig i at juristene må delta aktivt i utviklingen av fremtidens rettsteknologi. For dette kommer det mer av enten vi ønsker det eller ikke.

Powered by Labrador CMS