ÅRSTALEN 2022

- Et fugleperspektiv over rettssystemet og hva slags press det er utsatt for fra internasjonale organisasjoner

– Vi advokater må tenke på den rollen vi spiller for at rettsstaten skal ha tillit, sa Wikborg Rein-partner, Ola Ø. Nisja. Strafferettsforsker Katrine Holter stusset over timingen til talen.

Publisert Sist oppdatert

Torsdag kveld inviterte Advokatforeningen til årstalen på Grand Hotel. Det var rettsstatens utvikling som var tema, særlig knyttet til hvordan norsk rett over tid er blitt påvirket og endret som følge av internasjonalisering og digitalisering, samt av forvaltningens økte fokus på mål- og resultatstyring.

Jeg synes det var en god tale, sa Venstres justispolitiske talsperson, Ingvild W. Thorsvik.

– Vi fikk et innblikk i noen av de viktigste utviklingstrekkene vi har sett de siste årene, men også som vi kan vente oss mer av fremover. Alt fra digitalisering til internasjonal påvirkning, til all delegasjon av myndighet til forventningen som er et viktig poeng inn i rettsstatsmeldingen. Det er et poeng som vi har oppfattet, og som Venstre mener er viktig å få på plass.

– Det viktige er å verne om rettssikkerheten, og sørge for at vi har de mekanismene som trengs for at ikke en institusjon som blir trukket fram kan gjøre feil uten at noen andre oppdager det. Det er noe med å bevare tilliten vi har til rettssystemet vårt i Norge, mente hun.

Se reaksjoner til årstalen i videoen øverst i saken!

– Viktig at vi også understreker det gode ved rettsstaten

Det var en balansert tale som pekte på problemer, men også gode ting, ved rettsstaten, ifølge Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen.

– Det er viktig poeng at vi også understreker det gode ved rettstaten. Det er mange ting som tas opp, så det er god grunn til videre refleksjon. Vi må verne om rettsstaten. I møte med mer kompliserte regelverk, hurtigere prosesser og stadige krav fra ulike sider, så må vi fortsatt verne om rettsstaten. Da synes jeg dette med legitimitet og tillit er to viktige stikkord som vi må ha med oss, sa han.

Det viktigste er at man må tenke på hvordan man skal regulere samfunnet videre, og på hvordan EØS påvirker den norske jussen, mente managing partner i CMS Kluge, Bjørnar Alterskjær.

Katrine Holter.
Katrine Holter.

– Det vil skje på område etter område med digitalisering og utvikling hvor du får mer og mer trykk utenfra på å regulere i detalj og hvordan håndtere det med nye lover som skal anvendes klokt av dommerne, sa han.

– Burde brukt tid på justismord-sakene

– Jeg synes det var en god og interessant tale fordi den ga et overordnet blikk på hvordan rettssystemet har endret seg, mente strafferettsforsker ved Politihøgskolen, Katrine Holter.

– Likevel stiller jeg et lite spørsmålstegn rundt timingen av denne talen. I år synes jeg det var på sin plass å bruke tiden på de justismord-sakene vi har hatt i år, særlig med Baneheia-saken, mente Holter.

Videre mente hun at det kunne vært reflektert mer rundt et av de sentrale begrepene som gikk igjen i talen, nemlig tillit.

Moshin Ramani.
Moshin Ramani.

– Det kunne vært problematisert litt mer rundt tillitsbegrepet. Det blir brukt som et honnørord, og det er viktig, men det er også slik at tillit kan gjøre at man blir blind for urett. Hvis det først er gjort en feil, så kan rettssystemet selv bidra til å videreføre feilen fordi man har stor tillit til at det er riktig når domstolene har bestemt det, sa hun.

Spent på virkningene av digitaliseringen

Assosiert partner i Glittertind, Mohsin Ramani, mente at det viktigste budskapet med talen var å tenke nøye over den teknologiske utviklingen som rettstaten går gjennom.

Ola Ø. Nisja og Finn Bjørnstad.
Ola Ø. Nisja og Finn Bjørnstad.

– Det er ikke sikkert det er så lenge til vi får programmer som kan avgjøre saker på kortere tid, kanskje uten menneskelig innblanding. Da blir det interessant å se om vi får med oss de sentrale begrepene som ble nevnt i talen; tillit og legitimitet, sa Ramani.

Kommentator i Dagens Næringsliv, Eva Grinde, synes talen var en god oppsummering av tingenes tilstand i den norske rettstaten.

– Det var interessant å få et fugleperspektiv over det norske rettssystemet og hva slags press det er utsatt for av internasjonale organisasjoner. Vi har hørt Jon Wessel-Aas si det før, men det viktigste budskapet i talen var at vi er nødt til å få en rettstatsmelding, sa Grinde.

Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og justisminister Emilie E. Mehl under årstalemiddagen.
Advokatforeningens leder Jon Wessel-Aas og justisminister Emilie E. Mehl under årstalemiddagen.

– Må ha mer fokus på advokatens rolle i rettsstaten

Ifølge Wikborg Rein-partner Ola Ø. Nisja hadde talen flere viktige budskap, men han trekker særlig frem ett.

– Vi advokater må tenke på den rollen vi spiller for tilliten til rettstaten. Det bør ha mer fokus på, sa han.

Carine Smith Ihenacho, direktør for eierskap og etterlevelse i Oljefondet, ble fascinert av OECDs innflytelse i Norge.

– Talen var kjempeinteressant, spesielt å se på hvordan OECD har innvirkning på norsk rett. Jeg vet at det blir mer internasjonal innvirkning på norsk rett, men særlig OECD-aspektet var interessant å høre om.

Powered by Labrador CMS