hatefulle ytringer
Mener Norge mangler et helhetlig strafferettslig vern av personlig integritet
Professor Jon Petter Rui er enig i at tiden er moden for å tenke nytt om lovens vern mot hatefulle ytringer.
Jon Petter Rui.
Foto: Kari Hegstad
- Lovgiver bør på ny vurdere det strafferettslige vernet av personlig integritet.
Det konstaterer Jon Petter Rui, professor ved Det juridiske fakultet ved UiB og advokat i Wiersholm.
Rui er tilknyttet UiBs forskergruppe i strafferett og straffeprosess, og ledet Baneheia-utvalget.
Han er enig med Thommessen-advokat Julie Rasmussen Sollo, som i en debatt på Arendalsuka foreslo et generelt eller utvidet vern mot hatefulle ytringer, slik at flere omfattes.
I dag verner hatparagrafen ytringer knyttet til bestemte grunnlag, som hudfarge og etnisitet, religion og seksuell orientering.
Tredelt vern i sammenlignbare land
I flere sammenlignbare land finnes det et tredelt vern av personlig integritet, påpeker Rui.
- Det er kriminalisering av ærekrenkelser, kriminalisering av grove fornærmelser av person, samt at den personlige integriteten gis et visst indirekte vern gjennom kriminaliseringen av hatefulle ytringer, utdyper han.
Slik er det ikke her hjemme.
- Verner visse grupper i samfunnet
Professor Rui viser til at bestemmelsen mot hatefulle og diskriminerende ytringer i straffeloven § 185 står i straffelovens kapittel om vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet.
Den er altså ikke oppført i kapitelet med bestemmelser som skal gi et strafferettslig vern av den personlige frihet og fred.
Straffeloven § 185: Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b. religion eller livssyn,
c. seksuelle orientering,
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e. nedsatte funksjonsevne.
- Dette viser at straffeloven § 185 ikke har som direkte formål å verne personen som blir utsatt for krenkelsen, mener Rui.
- Tradisjonelt skal bestemmelsen om hatefulle ytringer gi et vern mot ytringer som er av en slik karakter at de kan skape spenninger i samfunnet, som truer offentlig ro, orden og sikkerhet. Hos oss har bestemmelsen gradvis blitt utviklet til å gi et vern av den personlige integriteten til visse grupper i samfunnet.
- Ikke så heldig
Professoren viser til at FN har oppfordret til ikke å utvanne bestemmelsen om hatefulle ytringer, fordi det kan lede til at den mister effekt.
- I Norge ble på et tidspunkt ærekrenkelser avkriminalisert. Hovedbegrunnelsen var henvisning til ytringsfriheten. I ettertid kan det stilles spørsmål ved om dette var riktig, minner Rui om.
- Norge er ett av få land i Europa hvor det ikke gis et strafferettslig vern av ære, eller omdømme om man vil. I den siste tiden er straffeloven § 266 blitt forsøkt lagt på strekk for å fange dette opp. Det er ikke så heldig.
Ønsker seg sterkere vern
I debatten på Arendalsuka deltok også AUF-leder Gaute Børstad Skjervø. Han mottar ukentlig truende hatmeldinger av svært ufin karakter, og fortalte at han hadde oversendt flere tusen slike meldinger til politiet, som ifølge ham hadde henlagt saken raskt.
Han tok til orde for å gi politikere og samfunnsdebattanter et utvidet vern, på linje med politifolk i tjeneste.
Straffeloven § 266: Hensynsløs atferd
Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
