Vil endre hatparagrafen slik at også norske og heterofile omfattes

- Hatparagrafen verner mot ytringer knyttet til bestemte grunnlag, som hudfarge og etnisitet, religion og seksuell orientering. Det jeg foreslo her i dag, er at det vurderes et generelt eller utvidet forbud mot hatefulle ytringer.

Det sier Julie Rasmussen Solli, advokat i Thommessen.

Torsdag deltok hun i en debatt på Arendalsuka sammen med Ken André Ottesen, AUF-leder Gaute Børstad Skjervø og sjef for Ski-VM i Trondheim i 2025, Åge Skinstad.

Debatten hadde overskriften «Slaget om kommentarfeltet: Hvor mye hets skal vi tåle?»

Både AUF-leder Skjervø og Ski-VM-sjef Skinstad har fått føle grov netthets og trakassering tett på kroppen.

Tok oppgjør med den tause majoriteten

Ken André Ottesen, kjent som BAdesKen, deler satiriske klipp fra norske lokalaviser i sosiale medier, og har en stort antall følgere. Han er en prisbelønnet journalist, tekstforfatter, foredragsholder og humorist, og omtaler seg selv som en urban totning.

I mai i år skrev han en kronikk på NRK Ytring etter at han blant annet så følgende melding om Ap-topper på Facebook:

«Jævla Judas-svin.

Noen må ta grep.

Slå ihel disse svina.

Jonas og Jens.

Og muslim-fitta Tadja ett eller annet.

Søppel.

Drep dem.»

Ottesen fikk nok:

«Dette må ta slutt. Vi kan ikke tillate dette. Vi kan ikke stå tause og se på at det offentlige ordskiftet kapres av hat, trusler og voldsforherligelse. Vi må si fra! Dette dreper demokratiet», skrev han.

- Jeg har brukt veldig mye tid i diverse rare kommentarfelt. Jeg er vanligvis på leting etter ting som er moro, fortalte han fra scenen i Arendal.

I mai kom han over et kommentarfelt der innlegget over stammer fra. 

- Det sjokkerte meg ikke i noen spesiell grad. Det var nok mer det at jeg hadde sett så mye av at det, at det var den berømte dråpen som fikk begeret til å flyte over. Først ble jeg rasende, sa han.

Han ble også fryktelig irritert på seg selv og andre som ikke hadde sagt fra før. 

- Så skrev jeg et ganske følelsesladet innlegg der jeg avsluttet med å beklage og unnskylde meg overfor Gaute og flere andre ungdomspolitikere for at jeg ikke hadde sagt fra før, og for at vanlige folk ikke sier fra.

Det rørte noe i folk, fortalte han.

- Smuldres opp nedenfra

I debatten torsdag stilte han spørsmål om hvor mye hets vi som samfunn skal tåle.

- I USA smuldres demokratiet opp ovenfra, mens i Norge så skjer det på en måte nedenfra, hvis vi ikke gjør noe nå, fortsatte Ottesen.

Han har nå gjort det til sin fanesak å forsøke å rydde opp i kommentarfeltene. Her har politikere et ansvar, mener han.

- Hiv han i Pollen

AUF-leder Gaute Børstad Skjervø får daglig hatmeldinger i innboksen sin, fortalte han.

Etter at han mandag denne uken debatterte temaet med Frps Jon Engen-Helgheim på Arendalsuka, tok det bare noen minutter før ufine meldinger ramlet inn.

«For en idiot, ta et blybelte rundt livet hans og hiv han rett ut i Pollen», meldte en.

«Kan vi senke den jævla skuta i Pollen han står på», skrev en annen.

«Ta ut dette individet nå.» «Er det ingen som kan stoppe kjeften på den feite smørbukken» er eksempler på andre andre meldinger som  ble sendt til Skjervø bare den første timen etter debatten.

Mer enn tomme ord

Å stå i denne stormen av hat- og trusselmeldinger er svært krevende, fortalte AUF-lederen.

- For meg er ikke dette bare ord, sa Skjervø.

Han viste til at det kun kreves én person til å sette oppfordringene ut i livet, og at det i Norge har vært flere voldelige angrep fra høyresiden enn i de fleste andre land i Europa - både 22. juli-saken, Manshaus-saken og drapet på Amina under valgkampen i fjor.

- Jeg kan ikke stå i denne skittstormen i årevis. Så det må finnes en løsning for å få stanset dette, sa han.

Han viste til at også hans forgjengere i AUF er blitt utsatt for tilsvarende hets, samt mange andre politikere.

- Sendt tusenvis av meldinger til politiet

Det er et demokratisk problem at folk som ønsker å engasjere seg for samfunnet blir skremt bort, mener han.

Skjervø fortalte at han har sendt tusenvis av de sjikanerende kommentarene til politiet, uten at noe har skjedd.

- Politiet blir opprørt på mine vegne, men sakene blir henlagt umiddelbart, sa han.

- Folk orker ikke eller tør ikke 

Åge Skinstad gikk fra å være helt da ski-VM startet i Trondheim i fjor, til å være skurk når mesterskapet var over, ifølge ordstyreren i debatten.

Også han opplevde massiv netthets, selv om nivået ikke var like truende som det som blir Skjervø til del.

Da kjøret stod på som verst, fikk han mange personlige støtteerklæringer, men lite offentlig støtte.

- Vi har på en måte laget et samfunn som gjør at de som synes netthets er håpløst, enten ikke tør eller ikke orker å si hva de mener og viser sin støtte inne i kommentarfeltene, sa Skinstad.

At man ved å holde seg unna overlater banen til de sinte og truende, er et stort problem, mener han. Han oppfordret folk til å vise ytringsansvar, altså å si fra når de ser uholdbare og ugreie kommentarer.

Han berømmet Ottesens innlegg der han tok et oppgjør med hetserne.

- Går utover ytringsfriheten

Advokat Julie Rasmussen Solli påpeker at et svakt vern også har en side til ytringsfriheten. 

- En side av ytringsfriheten er at det legges til rette for en offentlig debatt blant også politikere og samfunnsdebattanter. Hvis de har for dårlig vern mot hatefulle ytringer, trusler og grov sjikane, og må stå i de historiene som Gaute fortalte om, så er spørsmålet om det går utover den frie debatten som ytringsfriheten nettopp er ment å legge til rette for, sier hun.

Advokatfirmaet Thommessen får stadig oftere henvendelser fra mennesker som ønsker å fjerne negative innlegg i sosiale medier og på nett, forteller hun.

- Vi ser at det kan være veldig vanskelig å nå frem overfor en del store plattformer for å få fjernet innleggene. Det kan være fordi plattformene mener at ytringsfriheten står så sterkt, men det er kanskje også andre hensyn som ligger til grunn, for eksempel at hets fører til økt antall klikk, sier hun.

Når Digital Services Act blir implementert, vil det stilles nye krav til plattformene, sier hun.

Vil ha profiler knyttet til BankID

Paneldeltagerne fikk spørsmål om hva som kan gjøres for å sette en stopper for nett-trollene.

Ottesen foreslo at det bør stilles krav til åpne profiler, der man må identifisere seg med BankID for å få opprettet en profil.

Advokat Solli mener at plattformene må holdes ansvarlig i større grad.

- Det bør innføres et enkelt rapporteringssystem der brukere kan rapportere ulovlige innlegg, også når innleggene rammer andre. Videre må det opprettes uavhengige tilsyn som man kan klage til dersom man ikke når frem, slik Digital Services Act legger opp til, mener hun

- Strengere straff for å ramme politikere?

Gaute Børstad Skjervø sa at han synes det er spesielt at han ville hatt et annet vern dersom han hadde vært homofil eller hatt minoritetsbakgrunn.

- Kanskje det burde være mer straffbart å angripe en politiker verbalt enn andre. Både Simen Velle og jeg og andre ungdomspolitikere jobber jo for demokratiet.

Han pekte på at det for eksempel er strengere straff for å angripe en politimann i tjeneste enn en sivil person.

Dersom politikere ikke får et sterkere vern, er det en fare for demokratiet, mener han.