høyesterett
Dissens om habilitet i milliardstriden mellom dagligvarekjedene og Konkurransetilsynet
Én av to dommere erklært inhabil av Høyesteretts flertall. Bare en helt teoretisk mulighet for forutinntatthet, mener mindretallet.
Bergljot Webster var førstvoterende i saken.
Rizwana Yedicam / Høyesterett
I en kjennelse avsagt rett før helgen (HR-2026-2063-A), konkluderer flertallet med at en av lagdommerne som er oppnevnt som dommer i en sak mellom flere dagligvarekjeder og Konkurransetilsynet, er inhabil.
I saken, som er bragt inn for Gulating lagmannsrett og berammet til 12. oktober, er Arild Oma og Ingrid Kjelstad Gullaksen to av dommerne.
Ankepartene Coop Norge SA, NorgesGruppen ASA og Rema 1000 Norge AS/Reitan har reist habilitetsinnsigelse mot disse to, fordi de var ansatt i sentrale stillinger hos Konkurransetilsynet da tilsynet startet sine undersøkelser i saken.
Gebyrer på nærmere fem milliarder
Saken gjelder overprøving av Konkurransenemdas vedtak fra 20. august 2025, som ikke tok til følge en klage over Konkurransetilsynets vedtak den 21. august 2024.
I vedtaket ble Coop Norge SA, NorgesGruppen ASA og Rema 1000 Norge AS/Reitan AS ilagt overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven § 10 og EØS-avtalen artikkel 53. Summen for overtredelsesgebyrene kom totalt på nærmere fem milliarder kroner.
- Må ha vært av overordnet art
Høyesterett delte seg i et flertall og mindretall. Flertallet, ved dommerne Webster, Østensen Berglund og Vang, mener at det for dommer Oma foreligger en reell risiko for at den særskilte kunnskapen han hadde, kombinert med omtale av saken i formelle eller uformelle sammenhenger, ga han en særlig innsikt som bør fanges opp av habilitetsreglene.
Mindretallet, ved dommer Lund og Bull, mente derimot at det fremstår «helt teoretisk» at informasjonen lagdommerne sitter på ni år senere skal gi grunn til å frykte at de to lagdommerne er forutinntatte i saken.
«Etterforskningssaken knyttet til bruken av prisjegere ble først opprettet i desember 2017, lenge etter at begge hadde sluttet i tilsynet. Den informasjonen lagdommere eventuelt fikk om arbeidet med dagligvarekjedenes informasjonsinnhenting før de sluttet, må derfor ha vært av foreløpig og overordnet art, og ikke spesifikt knyttet til bruken av prisjegere. Dette gjelder mest åpenbart for lagdommer Oma, som etter det opplyste hadde sin siste arbeidsdag i Konkurransetilsynet 31. august 2016», skriver mindretallet i kjennelsen.
Når det gjelder dommer Gullaksen, var flertallet og mindretallet enige i at terskelen for inhabilitet ikke var nådd. Flertallet la til grunn at Gullaksen hadde en «større avstand til saken enn det som var tilfellet for lagdommer Oma».
Tilgrensende spørsmål hadde vært tema
Flertallet mente at Omas tidligere ansettelsesforhold i Konkurransetilsynet ikke i seg selv kunne lede til inhabilitet på grunn av tiden som var gått, og at det avgjørende var om det forelå «spesielle forhold i dette tilfellet».
Lagdommer Oma har ikke vært direkte involvert i saken som nå går for domstolene. Verken tilgangen til generell informasjon eller erfaringen fra saksfeltet leder i seg selv til habilitet, påpeker flertallet, men understreker at opplysningene som ble gitt i disse møtene, må ses i sammenheng med Omas øvrige befatning med saker innen dagligvaremarkedet.
«Av særlig betydning er det at tilgrensende spørsmål hadde vært tema tidligere, blant annet i 2013, der det eksempelvis ble gjort flere forklaringsopptak av ledere og ansatte i dagligvarebransjen», heter det i kjennelsen.
