Får avslag på forskningsprosjekt om barn i fengsel

I en årrekke har Forsvarergruppen arbeidet for å få på plass et prosjekt for å kartlegge etterlevelsen av barns rettigheter under soning. Ambisjonen har vært å besøke fengsler for å intervjue mindreårige domfelte, og i mars i år sendte gruppen en henvendelse til Kriminalomsorgen region vest. 

I august kom svaret: Forsvarergruppen får ikke tilgang. 

– Jeg synes det er vanskelig å forstå, sier gruppens leder, Mette Yvonne Larsen, til Advokatbladet.

– Jeg skjønner at det er stor pågang og begrensede ressurser, men vårt arbeid innebærer ikke noe mer enn at jeg drar til fengselet, snakker med barna og så går jeg igjen.

Planen har vært å snakke med ti mindreårige fordelt over flere uker og flere fengsler. 

– Kapasiteten til å ta imot advokater i fengselet skal alltid være til stede, og jeg kan kombinere et intervju med et barn med å besøke en annen. De skal ikke gjøre noe annet enn å slippe meg inn. Det bør ikke gi særlig stor merbelastning.

- Mistenktsomt

Avslaget er nå klaget inn til Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). I referatet fra Forsvarergruppens forrige møte heter det at de nå avventer respons derfra.

«Vi forsøkte også å få til et møte med KDI for å se om vi kunne møte kapasitetsutfordringene på en bedre måte. De ønsket at vi kun klagde skriftlig. Vi er dermed nødt til å se hva klagen fører til», står det i referatet. 

For snart tjue år siden, i 2008, gjennomførte Advokatforeningen en tilsvarende undersøkelsen om barn i fengsel. Den gang var Larsen medlem av Menneskerettighetsutvalget. 

– Den fikk stor oppmerksomhet i pressen. Daværende justisminister Knut Storberget måtte ut og forsvare og forklare hva som foregikk i norske fengsler, da vi avdekket at barn og voksne bodde på samme celle, forteller hun.

– Vi intervjuet noen barn som var ganske redde da de la seg om kvelden. Jeg frykter at det samme kan være tilfelle nå - at vi får avslag fordi vi kan avsløre forhold som ikke er heldige. Men jeg håper jo det ikke er slik.

– Så avslaget skaper en mistenksomhet?

– Ja, dessverre gjør det det. 

– Dere har klaget på vedtaket, men hvilke andre virkemidler har man?

– Det må vi drøfte, men vi vil ikke gi oss uten å uttømme alle muligheter. 

– Har ikke kapasitet

I tillegg til etterlevelse av barns rettigheter etter barnekonvensjonen, ønsket Forsvarergruppen å kartlegge soningsforhold, bruk av isolasjon og kontrolltiltak, kontakt med familie og nettverk, samt tilrettelegging for skole og aktivitetstilbud.

Til tross for at Kriminalomsorgen mener prosjektet kunne bidratt positivt til å øke kunnskapen om barns situasjon i fengsel, avslås søknaden som følge av manglende kapasitet. 

«Regionene som er forespurt om deltakelse har imidlertid opplyst at de ikke har kapasitet til å bidra til gjennomføringen av prosjektet. Dette er blant annet begrunnet med begrensede personell- og tidsressurser, pågående forskningsprosjekter, samt behovet for å prioritere den daglige oppfølgingen av innsatte», skriver assisterende direktør i Kriminalomsorgen region vest, Ingunn Seim, i svarbrevet til Forsvarergruppen.

Hun viser også til at enkelte enheter har et begrenset antall aktuelle deltakere. 

«Selv om prosjektet vurderes å ha faglig relevans og potensiell nytteverdi, må hensynet til enhetenes ressurssituasjon, drift og oppfølging av innsatte tillegges avgjørende vekt i denne saken.»

– Helt i tråd med regelverket

Ifølge Kriminalomsorgen er det stor pågang fra både inn- og utland fra ulike aktører som ønsker å forske på mindreårige i fengsel. Søknadene behandles etter et eget rundskriv. 

– Vi legger til rette for forskning når dette er forenlig med enhetenes kapasitet og prioriteringer, sier Seim til Aftenposten. 

– Dette er et hensyn som skal tas med i vurderingen ved alle søknader, i tillegg til blant annet nytteverdien for kriminalomsorgen, samfunnet og den enkelte forskningsdeltageren.

Ifølge rundskrivet er det særlig forskningsinstitusjoner, doktorgradsstudenter og masterstudenter som skal få adgang til forskning i prioritert rekkefølge.

– Vårt avslag på denne forskningssøknaden er derfor helt i tråd med regelverket og de hensyn som skal vektlegges, mener Seim.