Rettssikkerhetsprinsipper hører ikke hjemme i Økokrims prislister

Som kjent har Økokrim utarbeidet nye retningslinjer for hvordan foretaksbøter skal beregnes i internasjonale korrupsjonssaker som omfattes av OECD-konvensjonen. Retningslinjene inneholder en prisliste, der full strafferabatt tilsynelatende krever at foretak gir fra seg informasjon som de har krav på å holde for seg selv i henhold til reglene om advokaters taushetsplikt.

Presset på å gi fra seg advokatkorrespondansen etter Økokrims foreslåtte straffeutmålingslogikk, vil føles som et vennlig tilbud du ikke kan si nei til. For hvorfor ikke frita advokaten fra taushetsplikten, hvis du ikke har fortalt noe det er veldig viktig å holde skjult for myndighetene? 

Retten til fortrolig advokatbistand er et av våre mest grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, på linje med retten til kontradiksjon og forsvarer.

- Mange vil vegre seg for å dele informasjon

Slik er det også for virksomheter. Retten til konfidensialitet er avgjørende for at virksomheter og enkeltpersoner skal kunne betro seg til sine advokater uten frykt for at sensitive opplysninger fra denne kommunikasjonen røpes.

Når rettigheten beskrives som et prinsipp, er det fordi den aldri skal settes i spill. Den skal ligge fast. Du skal aldri tenke at det kan være lurt å holde noe tilbake overfor advokaten din, aldri tilpasse informasjonen til muligheten for å benytte korrespondansen som forhandlingskort overfor myndighetene. Du skal alltid føle deg trygg på at det er best å fortelle alt – punktum.

Uten at retten til fortrolighet ligger fast, med tilhørende taushetsplikt for advokater, vil mange vegre seg for å dele all informasjon.

Dette gjelder både i forhold til internadvokater i en virksomhet, og i forhold til eksterne advokater. Taushetsplikten er avgjørende for at advokaten skal kunne gi korrekt rådgivning og ivaretar klientens rettssikkerhet.

- Positiv effekt på regeletterlevelse

En prinsippfast respekt for retten til konfidensialitet har også positiv effekt på regeletterlevelse og antikorrupsjon, det gjør at virksomheter faktisk søker juridisk rådgivning.

Dersom det skapes usikkerhet om taushetspliktens reelle innhold, kan terskelen for å benytte advokatbistand øke, og virksomheter kan bli tilbakeholdne med å søke råd eller dele informasjon om kritiske forhold. Dette kan i så fall svekke både rettsikkerheten og etterlevelsen.

- Står i kontrast til Høyesterett

Økokrims pragmatiske forhold til fortrolighetsretten står i kontrast til Høyesteretts.

Jeg lar HR-2018-104-A (avsnitt 30) stå som et velformulert eksempel til etterfølgelse for våre myndigheter.

«Når vår rettsorden her lar taushetsplikten gå foran, og dermed gjør vidtrekkende innhugg i politiets mulighet for å få tilgang til materiale som opplagt ville kunne være verdifullt for etterforskning og iretteføring av alvorlige straffbare forhold, er det først og fremst for å beskytte fortroligheten mellom klient og advokat, jf. Rt-2010-1638 avsnitt 33 og Rt-2014-297 avsnitt 18. For at advokater skal kunne ivareta klientenes interesser, er det helt sentralt at enhver som søker bistand kan stole på at ingenting av det som blir meddelt advokaten, bringes videre, jf. Rt-2012-608 avsnitt 37. Et sterkt vern av tillitsforholdet mellom klienter og advokater er i neste omgang også avgjørende for at advokater skal kunne fylle sin rettsstatlige rolle, ikke minst ved å bidra til at partene får en rettferdig rettergang.»