Skoleelev fikk reklame for slankepiller etter undervisning om ernæring

Barns vern mot persontilpasset markedsføring på digitale plattformer, er avhengig av hvilken kommune eller skole de går på, viser en fersk rapport laget av Wiersholm i tospann med Redd Barna. Vernet er sårbart fordi kommunesektoren må gjøre krevende vurderinger ved valg av digitale ressurser, samt at lokal kunnskap og ressurser varierer betydelig.

Rapporten er resultatet av en utredning om barns forbruker- og personvern gjennomført av Ane Bjørnarsdatter Bakken og Mikkel Andresen Follesø. Da traineer, nå advokatfullmektiger.

Undersøkelsen viser også at:

• Barn i teorien har et sterkt forbruker- og personvern. Flere regelsett regulerer strengt hvilken reklame barn kan eksponeres for, og hvordan barns personopplysninger kan behandles.

• Men reglene er spredt på flere lover og regelsett (markedsføringsloven, opplæringsloven, privatskoleloven, personopplysningsloven og GDPR), kan være krevende å forstå, og ansvaret for etterlevelse er fragmentert mellom ulike aktører.

• Uklar ansvarsplassering mellom kommersielle aktører og kommunesektoren – både for hvem som skal hindre uegnet reklame i skolen, og hvem som skal sikre at digitale læremidler følger personvernregelverket.

Med andre ord: Når det finnes så mange regler, og så mange aktører ansvaret fordeles mellom, svekkes barnas personvern i praksis.

Skoleelev fikk annonser for slankepiller etter undervisning

De siste åtte årene har Wiersholm gjennomført trainee-programmet Responsible Business Trainee i samarbeid med Redd Barna. Programmet retter seg mot erfarne studenter som skal starte som fullmektiger i advokatfirmaet etter endt studium.

Hvert år er det to studenter som tas opp, og gjennom en periode på rundt fem uker jobber de tett med Redd Barna og Wiersholms advokater om en avgrenset problemstilling knyttet til barns rettigheter. Arbeidet ender i en rapport hvor traineene selv har undersøkt og deretter formidler en aktuell juridisk problemstilling på barnerettsfeltet. Underveis får utrederne støtte både fra en faglig veileder hos Wiersholm og en hos Redd Barna.

Årets undersøkelse ble gjennomført i sommer og tar utgangspunkt i en hendelse fra virkeligheten: En elev bruker skolens iPad i mat- og helseundervisningen for å lære om ernæring. Senere samme dag får eleven reklame for slankepiller når vedkommende bruker en digital kalkulator i mattetimen. Eleven blir dermed eksponert for uønsket og potensielt skadelig reklame, målrettet mot hen på bakgrunn av søket om ernæring.

– Det er en situasjon som åpenbart er problematisk, og som det antagelig finnes mange eksempler på overalt, nettopp fordi hele skolen har blitt en digital infrastruktur som er obligatorisk for alle elever. Det er ikke så mye valg for den enkelte elev til å si nei til å bruke disse nettsidene og de digitale ressursene i undervisningen, sier Mikkel Andresen Follesø og blir supplert av Ane Bjørnarsdatter Bakken:

– Vi stilte spørsmål ved hvilken juss som regulerer tilfellet, hvilke regler som skal beskytte mot at sånt skjer, og hvordan reglene fungerer i samspill.

Anbefaler tydeligere retningslinjer

Rapporten tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, som gir barn rett til egnet utdanning, vern mot skadelig informasjon og rett til privatliv, og som pålegger norske myndigheter å gjennomføre effektive tiltak for å sikre etterlevelse.

Deretter analyserte Bakken og Follesø norsk sektorlovgivning, altså reglene reglene om skolebarns forbrukervern i markedsføringsloven, privatskoleloven og opplæringsloven, og reglene om barns personvern i personopplysningsloven og GDPR.

Nå blir undersøkelsen en del av Redd Barnas politiske påvirkningsarbeid. Rapportforfatterne vurderer flere tiltak som kan bidra til både å konkretisere, effektivisere og sikre reelt rettighetsvern.

– Det gjelder blant annet mer nasjonale retningslinjer for hva som rammes av reklameforbudet i opplæringsloven, samt tydeligere retningslinjer for valg av hvilke digitale ressurser som bør brukes i skolen. Vi har også drøftet om statlige tilskuddsfinansierte læringsressurser kan være en løsning, slik at undervisningen ikke blir avhengig av kommersielle sider der reklame blir en forutsetning, utdyper Follesø.

I dag er beslutningsansvaret ofte overlatt til hver enkelt kommune eller fylkeskommune, noe som skaper store lokale forskjeller, ifølge Bakken.

– Både Personvernkommisjonen og FNs barnekomité har også antydet at det bør vurderes et forbud mot persontilpasset markedsføring mot barn. Et tydelig forbud kunne gjort ansvarslinjene klarere, sier Follesø.

– Samtidig må dette balanseres mot barnas behov for informasjon og digital opplæring, så det er krevende avveininger mellom ulike rettigheter og hensyn, legger Follesø til.

Et av flere pro bono-tiltak

Wiersholm har et langvarig og langsiktig samarbeid med Redd Barna, forteller partner Christel Søreide.

– Vi har valgt å målrette vår pro bono-innsats mot få aktører, og Redd Barna er en av dem fordi de er en rettighetsorganisasjon. Vårt bidrag er nyttig for dem, og det er meningsfylt for oss, sier hun.

– Samarbeidet omfatter tradisjonell juridisk pro bono-bistand, økonomisk støtte og denne kompetansebaserte trainee-ordningen. Vi har tilpasset prosjektet gjennom flere år og ser at det fungerer bra for både Redd Barna, traineene og oss.

I januar skal Ane Bjørnarsdatter Bakken og Mikkel Andresen Follesø presentere hovedfunnene sammen med Redd Barna på en såkalt rettighetsfrokost. I forkant av hver prosjektperiode er det nettopp Redd Barna som kommer med forslag til temaer som er relevante for dem.

– Deretter ser vi på forslagene og diskuterer dem med organisasjonen og utrederne. Vi vurderer hva som er egnet for prosjektet, peker ut det mest relevante forslaget, og spisser det inn i samarbeid med Redd Barna, utdyper Søreide.

– Redd Barna er en organisasjon som jobber veldig kunnskapsbasert. Og selv om konklusjonen på jussen ikke alltid blir helt slik man ønsker seg, så kan det være et viktig funn i seg selv.

– Berører flere myndigheter og tilsyn

Redd Barna vil benytte rapporten som kunnskapsgrunnlag i høringsarbeid, informasjonsarbeid og i løpende påvirkningsarbeid opp mot faglige og politiske beslutningstakere.

– Rapporten er relevant for både lokale og nasjonale myndigheter, ettersom beslutninger om valg og bruk av digitale læremidler overlates til kommunalt nivå, forteller Thale Skybak, seksjonsleder for kunnskap og nasjonal politikk i Redd Barna. 

Myndighetene har et stort ansvar for å sikre at barn får et godt vern mot persontilpasset reklame, men ansvaret er oppstykket og delt, noe rapporten også synliggjør godt, fortsetter hun. 

– Kunnskapsministeren har et overordnet ansvar for å sikre at barn har en skolehverdag der personopplysninger behandles på en trygg og forsvarlig måte, og at barns digitale spor ikke kommer på avveie – verken til kommersielle aktører eller gjennom myndigheters behandling og deling av data nasjonalt og internasjonalt, sier Skybak.

– Samtidig kan ansvaret ikke bare avgrenses til skole- og utdanningssektoren. Ivaretakelsen av barns personvern og oppfølgingen av uønsket profilering av barn berører flere myndigheter og tilsyn.

– Siden barne- og familieministeren også har et særskilt ansvar for barns oppvekstsvilkår og forbrukervern, mener vi at det også hviler et stort ansvar der. Et effektivt vern forutsetter derfor samordning og innsats på tvers av sektorer og myndighetsområder.