- Utbygging av fornybar kraft er ikke prioritert i noe regelverk

- Det er bred enighet om at vi trenger mer fornybar kraftproduksjon i Norge for å sikre ikke bare nok elektrisk kraft til en gunstig pris, men også forsyningssikkerhet og at vi oppnår klimamålene vi har forpliktet oss til.

Det sa advokat Bendik Christoffersen da han på Arendalsuka ledet debatten «Ingen kraft, ingen vekst: Hva må til for å løse næringslivets største flaskehals?» som ble arrangert i fellesskap av Advokatfirmaet Thommessen, Yara International og fornybarselskapet Eviny.

Næringslivets kraftmangel var tema for en rekke debatter på Arendalsuka. I en debatt i regi av Haavind sa redaktøren for nettstedet EnergiWatch, Anders Lie Brenna, at han ligger søvnløs om natten av frykt for hvordan kraftmangelen kommer til å strupe næringslivet og føre til et stort tap av arbeidsplasser.

- Få prosjekter i pipeline

- Hvordan vi skal få bygget mer kraft og nett raskere, er dessverre en evig tilbakevendende utfordring, sa Thommessen-advokat Christoffersen foran en fullsatt sal i Arendal.

Det siste året har det ikke blitt bygget noe særlig ny produksjon innenfor noen av teknologiene, og det er få prosjekter i pipeline, fremholdt han.

- Kraftprisene er til tider ekstremt høye. Ventetiden for nettilknytning øker og setter nærings- og industriutvikling på vent. Det siste nå er at Statnett har stengt Nord-Norge for tilknytning av nytt, stort forbruk i uoverskuelig fremtid.

Hvordan havnet vi her, spurte han, og fortalte at det har han tenkt mye over, også sammen med Yaras konsernsjef Svein Tore Holsether.

- Ingen quick fix

- Ikke overraskende, så er årsaksbildet sammensatt, og det er ingen quick fix. Men ett sentralt funn, er at målet om å bygge ut mer kraft og nett ikke er forankret eller prioritert i noe regelverk. Og det er heller ingen instans i Norge som har som ansvar at man gjennomfører de tiltakene som er nødvendig for å gi mer kraft, sa Christoffersen.

Samtidig har en lang rekke andre konkurrerende, viktige og legitime hensyn blitt gitt beskyttelse og prioritet i forskjellige regelverk, påpekte han.

- Og en rekke sektormyndigheter har fått som myndighet å håndheve disse reglene. Hvis man skal være litt tabloid, så kan man si at utbygging av nettproduksjon på mange måter er på samme sted som miljøvern var på åttitallet under daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland.

- Den gang mente alle at miljøvern var viktig, men når miljøvernhensyn møtte den harde jussen i Industridepartementet, så oppdaget de at miljøvern bare var uttalelser og meninger, uten juridisk forankring. I møte med den harde jussen, kom alltid miljøvern til kort.

Dette har man jo gjort noe med for miljøvernets del, fortsatte han. 

- Ikke sikret prioritering

- Men i dag er det viktige hensyn som økt kraftproduksjon, forsyningssikkerhet og tiltak for å oppnå klimamål som ikke er sikret prioritering i møte med andre viktige og legitime interesser, påpekte Christoffersen.

Noen dager tidligere - fredag 6. august - hadde statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland avholdt en pressekonferanse der de la frem det de selv mener er de mest omfattende tiltakene for raskere utbygging av kraft og strømnett på mange år. 

- Målet å halvere tiden det tar å bygge ut nasjonalt og regionalt nett, sa Støre på pressekonferansen.

- Mangler fortsatt rettslig forankring

Pressekonferansen ble godt mottatt i Arendal.

- Det er et viktig skritt at regjeringen signaliserer at statsforvalteres og statlige myndigheters innsigelsesrett i energisaker skal fjernes, men disse vil jo fremdeles beholde de myndighetene de har innenfor sine særsektorer og være klageinstanser. Så hensynet til naturmangfold, kulturminner, villrein og så videre vil fremdeles være forankret i et annet regelverk. 

- Og da finnes det altså ingen overordnet rettslig forankring av at økt kraftproduksjon, forsyningssikkerhet eller klimamål skal prioriteres i arealkonflikter. Vår opplevelse er at norsk energipolitikk og dermed i realiteten norsk industri og næringspolitikk, ikke er utformet av energipolitikerne, men er et resultat av politikken i andre sektorer.

Regjeringens nye kraftpakke er et skritt i riktig retning, mener Christoffersen.

- Men de tiltakene som foreslås der, løser ikke de underliggende problemene, nemlig at det ikke er noe prioritering i lovverket av denne typen interesser i møte med andre. Når energiministeren sier at det er på tide å si mer ja, så holder det ikke bare å si det. Det må nedfelles i regelverk og prioriteringer som er bindende for myndighetene. Hvis ikke vil denne kraftpakken bare medføre at vi får flere avslag raskere, og da er vi på samme sted som er vi nå.

Jussen er avgjørende

Advokatfirmaet Thommessen jobber tett med kraftselskaper, utbyggere og utviklere, forteller Christoffersen til Advokatbladet.

- Å kunne jussen i energi- og vassdragslovgivningen er helt avgjørende for å få til utbygging, men det er mange juridiske barrierer som står i veien. Da er det nærliggende at vi som advokater jobber med bransjen på en måte som tar tak i de underliggende problemstillingene, og ikke bare overlater til andre sektorer å definere energipolitikken, sier han.

De som kan jussen og forstår den, er viktige aktører, mener han.

- Derfor er det både viktig og nyttig at vi som advokater deltar i debattene.