Mener politiet har skylden:
- Hjelper ikke med hurtigspor når togene går i ti kilometer

– Hurtigspor er et godt tiltak og sender et tydelig signal, men jeg har ikke merket noe til effekten. Det hjelper ikke å ha hurtigspor dersom togene som kjører på dem går i ti kilometer i timen.

Det sa Cecilie Nakstad da hun stilte til debatt om straffeforfølgelse av unge lovbrytere under Arendalsuka. Selv driver hun advokatfirmaet Matrix og er en erfaren forsvarer.

Ifølge Nakstad skyldes den manglende effekten særlig to ting: Treg etterforskning og treg påtalemyndighet.

– For meg virker det individuelt og personavhengig. Noen er bevisste dette, er kjappere og skjærer gjennom. Det er sårbart når systemet er personavhengig. Hurtigsporet er samtidig veldig lite konkret. Det finnes eksempelvis ingen frister, fortsatte Nakstad.

– Saker i Norge etterforskes i hjel. Særlig i U18-sakene går det an ikke å etterforske like mye som man gjør i de mest alvorlige sakene. Det tar for lang tid.

– Fortgang har alt å si 

I Oslo ble hurtigsporet innført i 2024. I skrivende stund evalueres ordningen gjennom et samarbeid mellom forskere ved OsloMet, Universitetet i Agder, Transportøkonomisk institutt (TØI), Politihøgskolen og Universitetet i Bergen.

– Ventetiden er ikke bra, hverken for lovbryteren eller andre unge i saken, slik som vitner og fornærmede. Det er heller ikke bra for gjentakelsesfaren og rehabiliteringen. Fortgang har alt å si, mener Nakstad.

– Vi advokater prøver å være pådrivere, men tidvis føles det som om det er lagt opp til at vi skal ha et system hvor forsvarerens jobb er å mase på politiet.

Tverrfaglig gevinst

I tillegg til Nakstad bestod panelet av statsforvalter Knut Storberget, Raymond, innsatt i Mandal fengsel, og politimester i Agder, Kjerstin Askholt.

– Ingen har ambisjoner om å over-etterforske, konstaterte Askholt.

Hun erfarer at økt bevissthet og mer tverrfaglig samarbeid gjennom hurtigsporet har positiv effekt, selv om det ennå ikke er synlig på kriminalitetstallene blant unge i hennes distrikt.

– Vi har klare retningslinjer fra riksadvokaten om å skjære til saken, gå nøye gjennom og ha en klar prioritering på hvilke saker som skal videre til påtale, hvilke som skal henlegges og hvilke som kan behandles av konfliktråd. Vi lykkes ikke alltid, men det er intensjonen.

– Livet stopper opp

Raymond, som for tiden soner i Mandal fengsel, mener det er avgjørende at rettsprosesser i U18-sakene kortes ned.

– Mange unge som kommer til oss, forteller at de begikk flere lovbrudd mens de ventet på dom. For en ungdom er ett år mye mer enn for en voksen. Man vet ikke hva som skjer, når man skal få informasjon og mange er alene. Man føler livet stopper opp, sa han.

– Jeg satt inne for 15 år siden og jeg sitter inne nå. Det er viktig ikke å gjemme seg bak statistikk. Kriminaliteten har forandret seg og utfordringene er nye. Jeg håper hurtigsporet kjapt blir permanent.

– En myte

For to år siden startet en hurtigarbeidende ekspertgruppe å kartlegge hvordan barn og unge, som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, kan håndteres bedre og mer effektivt. Etter seks måneder fremmet gruppen tjue tiltak. Blant dem var nettopp hurtigsporet.

– Hurtigsporet bidrar til å bringe en del aktører sammen som kan gjøre reaksjonene mer relevante. Det kan også bidra positivt til bevissituasjonen, slik at man er tvunget til å søke et bredere bilde, sa Knut Storberget som ledet ekspertgruppen.

– Jeg tror et hurtigspor også kan bidra til å få en mentalitetsendring rundt hva som er relevant inn i en straffesak, slik at etterforskningen spisses.

Rettsikkerheten svekkes ikke nødvendigvis av at ting går raskere, ifølge Storberget.

– Jeg mener det er en myte. Det er i de gamle sakene med de gamle bevisene, de gamle vitneutsagnene og så videre. Det acer der det er sårbart.