Thommessen-topp: Dette skal til for å styrke Norges digitale suverenitet

Samtidig med at Norge blir stadig mer avhengig av globale, kommersielle sky- og betalingsleverandører for drift av kritiske digitale tjenester, øker den geopolitiske spenningen. I tillegg er det regulatorisk usikkerhet, eksempelvis knyttet til sanksjoner, samt cybertrusler og hybride angrep.

Norske digitale tjenester innenfor både finans, offentlig sektor og samfunnsinfrastruktur er avhengig av leveransene til noen få globale, ofte amerikanske, leverandører. Hva skjer om tilgangen til disse svekkes? Er Norge for lite selvstendig når det kommer til utvikling av teknologi og digitale tjenester?

– I en perfekt verden hadde vi hatt alt i Norge, men jeg synes debatten ofte blir for polarisert, mener Espen A. Werring.

– Norske politikere snakker eksempelvis om at det er viktig å beskytte offentlige data, men hva slags data snakker man om da? Debatten mangler nyanser. Først må man kartlegge hvilke verdier det er viktig å beskytte, og deretter hvilke data og hvilke systemer vi må passe på. En risikobasert tilnærming er nøkkelen.

Ikke best i klassen

Thommessen-partneren omtales gjerne som en av Norges fremste tech-advokater. Nylig deltok han i en debatt i Arendal i regi av TEK Norge om Norges digitale grunnmur. Etterpå tok han en prat med Advokatbladet.

LES OGSÅ: 

Vil ha tilsynsmyndighet for offentlige anskaffelser

Tidligere var norske politikere best i klassen når det kom til å implementere nye EU-regelverk, ifølge Werring. Slik er det ikke lenger. Mens den teknologiske utviklingen går kjempekjapt, kommer lovgivningen først mange år etterpå.

– Norske myndigheter er for trege. Alt trenger ikke utredes i det vide og det brede. Bare «get it done», sa han.

Må stille krav

Et første steg mot økt digital selvstendighet, er å få det nødvendige regelverket på plass, ifølge Werring.

I skrivende stund venter man blant annet på arbeidet med en såkalt teknologisk suverenitetspakke, som skal styrke EUs teknologiske suverenitet, samt en egen KI-lov. Men regler holder ikke alene.

– Man kan ikke regulere seg til en suverenitet. Det må understøttes av insentiver for faktisk å bygge den næringen vi trenger for å være uavhengig av teknologi utenfra, sier Werring.

– Jeg håper politikerne har en holistisk tilnærming til dette. Myndighetene bør stille krav til at man må ta i bruk flere norske og europeiske løsninger. Da blir det også attraktivt for norske teknologiselskaper å etablere seg og å vokse her hjemme.

LES OGSÅ: 

- Grønn kraft trenger kvinner

Amerikansk forsprang 

Majoriteten av det som leveres av IT, kunstig intelligens og skytjenester til Norge, er amerikansk.

– Hvorfor er det blitt slik? Jo, fordi USA har hatt som strategi at det vil tiltrekke seg de beste talentene fra hele verden. Kombinert med lite regulering, har de derfor klart å utvikle teknologi som ligger langt foran. Hadde GDPR eksistert der, hadde vi ikke sett ChatGPT, sier Werring.

– Suverenitet kan til en viss grad oppnås hvis man drifter amerikansk teknologi selv. Det meste er imidlertid allerede i skyen, så det kan være vanskelig å få til i praksis. Selv om EU nå har vedtatt regelverk som skal bidra til suverenitet, har USA et så stort forsprang på EU når det gjelder utvikling av teknologi at det i praksis ikke er mulig å ta dette igjen.