- Arbeidsmiljøloven vedtas heldigvis ikke på Aker Brygge

 Det er et sunnhetstegn at politikere har ulike syn på arbeidsmiljøloven. 

 «Rettsutviklingen på arbeidsrettens område har ført til et for sterkt vern av ressurssterke arbeidstakere. Dette går på bekostning av bedriftenes konkurransekraft,» sier Jan Fougner til Advokatbladet. 

Han mener at «partene må være i førersetet for utviklingen på området», og at politikerne og Høyesterett de siste tjue årene har «blandet seg for mye, og skapt en ubalanse i regelverket».

«Bland dere mindre» inn i arbeidsretten, er Wiersholm-partnerens oppfordring til Høyesterett og norske politikere. 

- Ikke uvanlig å høre

Lest i beste mening er Fougners poeng at dagens arbeidsmiljølov gir arbeidstakere for sterkt vern. Løsningen er at de folkevalgte må tre tilbake og i større grad la arbeidslivsorganisasjonene – altså partene – styre rettsutviklingen. 

Les uttalelsene fra Jan Fougner her:

– Høyesterett og politikerne må blande seg mindre

Det er slett ikke uvanlig å høre jurister oppfordre andre til å ikke blande seg i jussen. Fougner tar det likevel til et nytt nivå når han ber landets lovgivende forsamling om å holde seg unna arbeidsmiljøloven.

Fougner har rett i at arbeidslivets parter har vært sentrale i utformingen av arbeidsmiljøloven. Men grunnen til at vi i utgangspunktet trenger loven, er at partene på den enkelte arbeidsplass ikke kan ordne alt seg imellom. Uten en tydelig arbeidsmiljølov ville vi sett mer konflikt, flere streiker, og at den enkelte arbeidstakers stilling ville variert enda mer ut ifra hvor vedkommende jobber.

- Varige konfliktlinjer i norsk politikk

Det er uansett ikke slik i dag at partene i arbeidslivet står uten innflytelse i spørsmål om arbeidsmiljøloven. Tvert om er arbeidslivets organisasjoner sentrale høringsinstanser når nye eller endrede bestemmelser utredes. Siden arbeidsgivere og arbeidstakere tross alt har ulike interesser i en del saker, er partene heller ikke enige om alt. 

Ulike syn på arbeidstakeres stillingsvern, innleieregler, retten til fast ansettelse eller adgang til midlertidige ansettelser, er eksempler på varige konfliktlinjer i norsk politikk. Dette vil neppe partene kunne enes om. Og det er uansett Stortingets oppgave å balansere hensynene mot hverandre i lovverket. 

Derfor er endringer i arbeidsmiljøloven ofte noe av det første som skjer når det politiske tyngdepunktet på Stortinget skifter. Initiativet til slike endringer kommer ikke sjelden fra LO eller NHO. 

- Fortjenestefullt å dele erfaringer

Fougner oppfordrer Høyesterett og politikere til mindre innblanding i arbeidslivspolitikken. Selv har han tydelige meninger om lovens utforming. Fougner ønsker seg en endring av lovens formålsbestemmelse slik at den også skal inkludere hensynet til bedriftens konkurransekraft.

Det står han fritt til å mene, og følge opp gjennom innspill til partiene, stortingsrepresentantene, arbeidslivets parter eller gjennom partsinnlegg i Advokatbladet. 

Å være misfornøyd med dagens rettstilstand er en ærlig sak. At advokater deler fra sine erfaringer med hvordan lovgivningen virker i praksis, er også fortjenestefullt. Men selv forretningsadvokater må finne seg i at det er Stortinget som vedtar lover, og Høyesterett som tolker dem i siste instans.  

Heldigvis er det folket – gjennom sine valgte representanter – som avgjør stillingsvernet til norske arbeidstakere.