– Høyesterett og politikerne må blande seg mindre

Høsten 2024 la den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi frem Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft. Budskapet i rapporten var tydelig: Europa må øke produktiviteten.

Hvis ikke Europa evner å bli mer produktiv, vil vi ikke kunne finansiere vår sosiale modell, og vi vil måtte redusere noen, om ikke alle, våre ambisjoner, heter det i forordet i rapporten.

Også i norsk sammenheng har spørsmålet om konkurransekraft blitt viktig. I august publiserte NHO en tilstandsrapport over norsk konkurransekraft. Funnet i rapporten viser at også Norge står overfor utfordringer: Den økonomiske veksten har bremset opp, og Norge har svakere økonomisk utvikling enn sammenlignbare land.

– Jeg tror det er gått opp for Norge at vi er på egen hånd, og at vi må ha noe å leve av etter oljen. Dette gjør at vi må være omstillingsdyktige, sier Jan Fougner.

På grunn av dagens regelverk, er denne omstillingsevnen derimot vanskelig å få til i norsk arbeidsliv, mener han.

– Rettsutviklingen på arbeidsrettens område har ført til et for sterkt vern av ressurssterke arbeidstakere. Dette går på bekostning av bedriftenes konkurransekraft.

En blindsone

Fougner, som til daglig er partner i Wiersholm, deltok i paneldebatten «Oppvarming til arbeidslivets toppmøte» på Arendalsuka. Hans hovedbudskap var at politikerne må skifte fokus.

– Politikerne tenker i hovedsak på arbeidslivets tilknytningsformer og arbeidstid som det som avgjør arbeidslivets konkurransekraft. Dette mener jeg er en blindsone. For eksempel er den totale andelen av innleie i det norske arbeidsmarkedet i dag én til to prosent, mens sju prosent av arbeidstakerne er midlertidige ansatte. Resten er fast ansatte.

Hovedproblemet er at rettstilstanden som er skapt gjennom regelverk og høyesterettspraksis pålegger arbeidsgivere så mange plikter at det er vanskelig å få til forandring, mener han.

– Dette tror jeg ikke alle politikerne er klar over. Når jeg forteller om Nøkk-saken, hvor Stavanger kommune måtte helt til Høyesterett for å slå sammen branntjenestene til brannbåten og brannbilen, blir mange overrasket. I saken forelå det et opplagt rasjonaliseringstiltak, det var rett og slett ikke nok å gjøre på brannbåten, likevel kom Høyesterett bare under tvil til at sammenslåingen var grei.

Han viser videre til at Høyesterett nylig avsluttet behandlingen av en sak hvor spørsmålet var om en avskjediget arbeidstaker skulle vurderes for annet passende arbeid.

– Saken er et eksempel på at det er vanskelig å korrigere ansatte, selv i en avskjedssituasjon. Dette har lammet store virksomheter, sier han.

Vil ha arbeidslivslov

Fougner ga politikerne en klar beskjed da han sto på scenen: Bland dere mindre!

– Norsk arbeidsrett er skapt av at arbeidslivets parter har funnet løsninger. Partene må være i førersetet for utviklingen på området. Slik har det vært bestandig, men de siste tjue årene har både politikerne og Høyesterett blandet seg for mye, og skapt en ubalanse i regelverket.

I likhet med hva Sverige gjorde i 2020, mener Fougner at det må gjøres en vurdering av om det er behov for tilpasninger i arbeidsmiljøloven slik at loven ikke bare er en arbeidsmiljølov, men også en arbeidslivslov.

– I dag er ikke konkurransekraft et tema domstolene tar hensyn til i sine avgjørelser. Jeg mener det er naturlig å diskutere om dette bør tas inn i formålsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven. Da vil domstolene også måtte balansere hensynet til konkurransekraft, og ikke bare vern og miljø, i sine avgjørelser.